– Ny hjerneforsking tyder på at dei som er storforbrukarar av dataspel, Internett, mobiltelefon og Ipod, er meir villige til å ta ein stor risiko enn dei som skaffar seg informasjon gjennom bøker, seier den britiske hjerneforskaren Susan Greenfield.
– Dagens unge generasjonar er storforbrukarar av dataspel, Internett, mobiltelefon og Ipod. Dei har knapt tid til å setja seg ned for å tenkja seg om.
– Heile tida er dei på jakt etter nye opplevingar. Konsekvensen av dette er at me i framtida vil få ein generasjon som er meir villig til å ta store sjansar enn dagens eldre generasjonar, seier Susan Greenfeld frå Oxford University.
– Meir omsynslause
Greenfield fortel at dei har oppdaga at den delen av hjernen som handlar om kjensler og om å ta omsyn til andre, blir svekt hos dei som kanskje brukar sju av døgnet sine 24 timar til å vera på nett for å spela dataspel, ha kontakt med venner via Facebook eller Twitter.
Som døme viser ho til ein anleggsarbeidar i Storbritannia som fekk ei jernstang gjennom denne delen av hjernen og ein amerikansk Vietnam-veteran som fekk ei kule i den same delen av hjernen.
Desse hendingane lamma den delen av hjernen som seier stopp før ein tar ein for stor risiko. Greenfield viser til at Vietnam-veteranen tok store sjansar i kortspel, sjølv om han burde vita at han ville tapa alle dei pengane han hadde satsa.
– Evna til å vurdera det til å vera ein for stor risiko var blitt borte. Difor spår eg at framtidas generasjonar vil bli meir omsynslause enn dagens.
– Dessutan vil dei visa mindre empati. Dei vil nemleg ikkje ha nokon identitet knytt til fortida, notida eller framtida. Alt vil vera knytt til opplevingar. Vitskapen veit i dag at hjernen lett let seg påverka av miljøet, konstaterer ho.
Skjermfolket vs. bokfolket
– Det har verken blitt skrive betre romanar eller betre symfoniar etter at Internett og dei sosiale media blei innførte, sa hjerneprofessor Susan Greenfield i eit foredrag på UiO. (Foto: Martin Toft)
Greenfeld samanliknar skjermfolket med bokfolket.
– Dei som brukar bøker for å skaffa seg informasjon, brukar hjernen på ein heilt annan måte. Ut ifrå det dei les klarar dei å laga seg ei forteljing, medan skjermfolket heile tida ser informasjonen på skjermen.
– Dei klarer difor ikkje i same grad som bokfolket å laga seg ei forteljing ut ifrå det dei les. Skjermfolket vil også lytta langt mindre til andre enn det bokfolket gjer, meiner Greenfeld.
– Det har verken blitt skrive betre romanar eller betre symfoniar etter at Internett og dei sosiale media blei innførte, legg ho til.
Fleire brukar ADHD-medisinar
Til slutt kastar ho ut denne brannfakkelen.
– Forbruket av medisinar til ungdomar som har ADHD, har gått rett i vêret i Storbritannia dei siste åra.
– Er det tilfeldig eller kan det vera ein samanheng mellom det og ungdommen sitt overforbruk av Internett, mobiltelefon, Facebook, Twitter og andre elektroniske dippeduttar? spør ho og let spørsmålet hengja i lufta.
Bakgrunn:
Annonse
Susan Greenfield vitja nyleg Universitetet I Oslo med foredraget ”The Future of the Brain, the Brain of the Future”. Det blei skipa til av Oxfords norske alumniforeining i samarbeid med Centre for Molecular Biology and Neuroscience ved UiO.
