Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
– God lesbarhet gjør teksten forståelig og oppfyller målet om å informere eller utdanne leseren, forklarer masterstudent Hitesh Kaushik.(Illustrasjon: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB scanpix)
Dataprogrammet lover å gjøre teksten din bedre, men retter bare skrivefeil
En tekst blir ikke lettere å lese, selv om du får hjelp med grammatikken.
En tekst blir lettere å forstå, når ord og setninger flyter og grammatikken er riktig.
Da er teksten også lettere å lese og tilgjengelig for flere.
Kravene til lesbarhet øker. Retningslinjene for universell tilgjengelighet av nettsider, WCAG2.1, anbefaler at tekster på nett skal kunne leses av folk med grunnleggende skolegang.
Dataprogrammet Grammarly er utviklet for å hjelpe skribenter til bedre rettskriving og lesbarhet på engelsk.
Hitesh Kaushik har undersøkt om det faktisk stemmer. Han er masterstudent i universell utforming av IKT ved OsloMet.
Grammarly bidrar faktisk ikke til å øke lesbarheten, ifølge studien til Kaushik.
– Å utvikle gode dataverktøy som kan bidra til å forbedre lesbarheten er en utfordring til programutviklere, mener Hitesh Kaushik.(Foto: Privat)
Retter feil, men bedrer ikke lesbarheten
Han fikk med seg 15 studenter og deres tekster og gjorde et eksperiment i samarbeid med veileder, lingvist og førsteamanuensis Evelyn Eika.
Hitesh målte endringer i lesbarhet før og etter bruk av grammatikkverktøyet og han intervjuet studentene.
Han registrerte antall grammatiske feil og hvor mye feil det var i forhold til lengden på teksten. Dermed kunne han sammenligne feilskårene på tvers av ulike tekster.
Tekstene ble også vurdert manuelt etter fem kriterier: stil, ordforråd, grammatikk, bruk av skriveregler og klarhet i teksten.
Dette er ting Grammarly hevder de kan hjelpe til med.
Det faglige innholdet i teksten ble ikke vurdert.
Resultatene viste at Grammarly tok vekk mange grammatiske feil, men hadde ingen effekt på lesbarheten.
Feilretting gjør det ikke nødvendigvis lettere å lese
At verktøyet bidro til færre skrivefeil, er som forventet, mener Hitesh. Formålet med kontroll av gramatikken, er jo å identifisere feil og bidra til rettelser.
Hitesh utfordrer derfor programutviklere til å lage verktøy som også kan forbedre lesbarheten.
For når en tekst ikke er lesbar, handler det ikke om feil i teksten. Feil og lesbarhet er to forskjellige ting:
Annonse
En tekst kan være grammatisk korrekt og feilfri, men veldig vanskelig å lese. Og en tekst kan være veldig lett å lese, men ha mange grammatikk- og stavefeil.
– God lesbarhet gjør teksten forståelig og oppfyller målet om å informere eller utdanne leseren, forklarer Hitesh.
– Korrigering av grammatikk kan hjelpe skribenten til å skrive kortere setninger og dele inn i avsnitt, men det bidrar ikke nødvendigvis til å gjøre teksten mer forståelig.
Studentene som deltok i forsøket, aksepterte dessuten bare halvpartene av feilene som som Grammarly pekte på.
Unyttige endringsforslag
Grammarly foreslo mange endringer som ble ignorert fordi de forandret meningen i teksten. Dermed var de ikke så nyttige.
Tekstene var på 600 til 1000 ord og studentene brukte Grammarly for å korrigere dem etter eget skjønn, ifølge Hitesh.
At tekstene hadde et godt ordforråd og fin oppbygning, påvirket heller ikke lesbarheten.
Gir falsk trygghet
Resultatene til Hitesh gir ikke støtte til påstandene fra utviklerne bak Grammarly om at dette verktøyet hjelper til med å forbedre lesbarheten.
Det er veilederen Evelyn Eika enig i:
– Resultatene viser at dette produktet ikke lever opp til det som står på pakningen, sier hun.
Annonse
– Studenter og ansatte som bruker slike verktøy får en falsk trygghet. Det finnes fortsatt ingen enkle snarveier til lesbare tekster.
– Å utforme lesbare tekster krever kunnskap, erfaring, tid og ikke minst mye manuell innsats, sier Eika.
Maskinlæring kan gi muligheter
Det skjer likevel mye spennende på maskinlæringsfronten.
– Det er ikke utenkelig at vi snart får verktøy som gir bedre kvalitet og skrivestøtte, og som også gjør skriveprosessen mer inspirerende. Men foreløpig har jeg ikke sett noe som innfrir mine forventninger, sier Eika.
Hitesh mener det er behov for mer forskning på hva som gjør tekster lesbare.
– Det kan være forholdet mellom tekst og kontekst, for eksempel at det først kommer en setning og så plutselig en annen setning, og de ikke har noen relasjon til hverandre, sier han.
Det andre er tekstbinding, altså om det er sammenheng i teksten.
De som ikke skrev mye, var positive
Hitesh fant også ut at de som var lite fortrolige med skriving, hadde høyere tillit til programmet. De trodde at slike programmer ville hjelpe dem med å forbedre skrivingen.
– De som syntes vel om Grammarly, vurderte også sine skriveferdigheter som dårlige, sier Hitesh.
– Jeg tror de vil klare seg vel så bra med stavekontroll i Word. Grammarly var likevel god på for eksempel punktum, komma, semikolon og avsnitt.
Annonse
Hitesh ønsker å fortsette med å utforske lesbarhet og verktøy for å forbedre tekster. Han vil kanskje designe en språksjekker for norsk og andre språk som ikke har så mange brukere. Grammarly er bare på engelsk.
Referanse:
Hitesh Mohan Kaushik mfl.: Towards Universal Accessibility on the Web: Do Grammar Checking Tools Improve Text Readability? International Conference on Human-Computer Interaction, HCII 2020: Universal Access in Human-Computer Interaction. Design Approaches and Supporting Technologies. Springer. (Sammendrag)
