En datamaskin som tolker følelsene dine kan revolusjonere utviklingen av både spill og andre applikasjoner, og blåse nytt liv i drømmen om kunstig intelligens.

Der vi til nå er vant med å måtte samvirke enten ved hjelp tastatur eller spillkonsoller, eller i senere tid ved hjelp av kroppen eller sensorer festet til kroppen, vil nå også følelsene dine kunne være med å styre programmet.

Det er doktorgradsstudent i informatikk, Thomas Christy, ved Universitetet i Bangor, Wales, som nå er i ferd med å realisere et system som vil gjøre at datamaskiner kan tolke følelsesmessige signaler i sanntid.

Systemet baserer seg kort fortalt på registrering, gjenkjenning, sortering, prosessering og klassifisering av menneskelig adferd.

Stemningsregistrering

Ved hjelp av en elektrode festet i pannen som måler hjernebølger, en elektrode som måler signaler fra huden (for eksempel de minste tegn til svette) og en elektrode som måler puls og hjerteslag, utvikler han nå et system som ved hjelp av flere små dataprogram vil kunne analysere seg fram til hvilken emosjonell tilstand brukeren befinner seg i.

- Jeg er i utgangspunktet interessert i å utvikle et sanntids stemningsregistrerende apparat. Apparatet vil kombinere allerede eksisterende biometrisk måleutstyr med et portabelt datasystem som kan oppfatte og indikere en persons humør, stressfaktor og redsel, forteller Christy til universitetets nettsider.

Emosjonell databehandling

Det er riktig nok langt fra noe nytt at man kan kommunisere med datamaskiner ved hjelp av nevrofysiologisk måling og registrering av hjernens elektriske aktivitet. Det finnes flere systemer som lar dataprogram bli styrt av måleapparat som gjennkjenner aktivitet fra hjernen kombinert med bevegelser.

Det nye med systemet Christy utvikler er at summen av registrerte data registrert av et program blir omgjort til emosjonelle verdier som igjen blir tolket og “forstått” av et annet program. Dette blir omtalt som emosjonell databehandling.

Systemet vil ikke bare kunne gjenkjenne dine følelser, men også utvikle egne følelser basert på hva den har “lært”.

Åpner for nye applikasjoner

Thomas Christys mål er i utgangspunktet å lage en platform for en ny kategori spill som lar brukerens følelser styre spillets omgivelser. Men selv om Christys utviklingsarbeid er rettet mot spill, vil dette åpne for mange andre typer programer som kan interaktivere med brukeren på et emosjonelt plan.

Det er mange eksempler på programvare som kan utvikles for dette systemet:

- Program som kan foreta måling av angstnivå hos potensielle soldater under militærtjenesten

- Program som kan gi umiddelbar tilbakemelding til folk med avhengigheter (for eksempel ved å si fra om at det er på tide med en nikotintyggegummi FØR en føler røyksug).

- Program som kan hjelpe folk som driver med markedsføring ved å kartlegge forbrukeres preferanser i forhold til varemerker.

- Program som kan gi beskjed til medisinsk trengende personer om at de bør ta medisin, - før personen selv registrerer behovet.

Lista er lang. Dette er bare noen få eksempler.

Kuriosa

I filmen “2001: En romodyssé” møter vi datamaskinen HAL 9000, som er bygd på kunstig intelligens. HAL styrer romskipet Discovery og kontrollerer funksjonene ombord.

Mannskapet kan kommunisere med HAL via tastatur eller ved tale. HAL svarer gjennom høyttalerne ombord i romskipet.

HAL forstår komplekse meninger og lærer etter hvert å emulere menneskelige uttrykksmåter. Under veis får HAL et slags nervesammenbrudd på grunn av misforståelser mellom ham og mannskapet. HAL begynner å drepe besetningen, og til slutt må en av astronautene ta seg inn i datamaskinens kontrollsenter for å koble ut minnet.

Da uttrykker HAL følelser og forteller at han er redd: “Stop, Dave… I’m afraid… I’m afraid, Dave… My mind is going… I can feel it…”