Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Mikrodata fyller et skrikende behov for raskere og rimeligere tilgang til forskningsdata for forskere.
Mikrodata fyller et skrikende behov for raskere og rimeligere tilgang til forskningsdata for forskere.

Ny teknologi gir bedre tilgang til forskningsdata

Forskere trenger god informasjon om de folkegruppene de ønsker å forske på. De siste årene har det derimot blitt både vanskeligere og dyrere å få utlevert registerdata til forskning. Tjenesten Microdata.no kan bøte på dette.

Publisert

Registerdata er informasjon om personer som er hentet fra et register for administrative formål. Dette er informasjon om hele befolkningen og ikke bare et utvalg av noen grupper.

Eksempler på slike registre er Folkeregisteret, Arbeidstakerregisteret og Brønnøysundregisteret. Likningskontoret, NAV og Utdanningsdirektoratet registrerer også informasjon om norske innbyggere, fra fødsel til død.

Bruken av slik data har vært økende de siste årene, særlig innen velferds- og arbeidsforskning, men prisen har altså økt.

Dette kan på sikt føre til at forskere må forske på gamle data fordi de ikke har råd til å oppdatere dem, eller at det tar så lang tid å få tak i nødvendig informasjon at forskerne ikke rekker å gjøre det de skal innen prosjektfristen.

Stipendiat ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet, Jannike Gottschalk Ballo, har vært pilotbruker på den nye nettbaserte dataportalen og analyseverktøyet microdata.no, utviklet av Norsk senter for forskningsdata (NSD) og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ambisjonen er å forenkle forskernes tilgang på registerdata.

I en ny artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning er hun positiv på portalens vegne:

– Microdata er viktig fordi det forenkler tilgangen til registerdata dramatisk for norske forskere. Det er bare å logge inn med bankID og begynne å analysere. Uten søknad, uten kostnad. Det eneste man trenger, er tid og gode ideer, sier Ballo.

Som pilotbruker fikk Jannike Ballo tilgang til tjenesten microdata.no før den ble offisielt lansert.
Som pilotbruker fikk Jannike Ballo tilgang til tjenesten microdata.no før den ble offisielt lansert.

Skandinavia i en særstilling

Norge og resten av Skandinavia står i en særstilling når det gjelder kvaliteten på slike data. I flere andre land står både mangel på gode systemer og tillit til staten i veien for å samle inn denne typen informasjon.

Fordelen for forskere med å bruke registerdata er flere, blant annet at informasjonen allerede er der, at det er nøytrale og objektive data, og at informasjonen er hentet fra en stor gruppe. I tillegg slipper forskeren å oppsøke personene med tilleggsspørsmål.

Kan bekrefte andre forskeres studier

– En av de viktigste fordelene med microdata.no er at alle analyser kan reproduseres av andre forskere, sier Ballo.

Dette foregår ved at andre forskere kan kopiere oppskriften på analysene og etterprøve resultatene. Slik kan de eventuelt oppdage feil i både metode og rapportering.

– Dette kan de ikke gjøre ved bruk av data utlånt av SSB, fordi disse er taushetsbelagte, utdyper forskeren. Forskningen som baserer seg på microdata.no, vil altså være 100 prosent etterprøvbar, i motsetning til analyser på taushetsbelagte registerdata utlånt fra SSB.

Dette er et problem som er tatt opp flere ganger de siste årene. Se for eksempel tidligere artikler på forskning.no:

Egner seg til ulike analyser

Microdata.no inneholder data om hele Norges befolkning om arbeid, utdanning, inntekt og trygd over mange år. Det betyr at microdata.no egner seg godt til analyser av befolkningens atferd over tid, forteller Ballo.

– Forskerne kan se på forskjeller og endringer mellom ulike yrkesgrupper, trygdegrupper, kjønnsforskjeller, inntektsforskjeller osv.

Det som ikke finnes i microdata.no, er informasjon om holdninger og verdier. Forskere vil altså ikke kunne utforske hva folk skal stemme i neste stortingsvalg, hvordan de trives på jobben eller hva de mener om abortloven.

– Det er fortsatt en del svakheter i microdata.no, men flere og flere muligheter åpner seg, sier Ballo. Kapasiteten kan utbedres og mulighetene for analyse kan bli bedre. Variabelutvalget kan bli enda bedre, men jo mer jeg bruker microdata.no jo flere muligheter åpenbarer det seg, og jo flere artikkel-ideer får jeg.

Om microdata.no

  • En tjeneste på nett som gir forskere rask og enkel tilgang til bruk av registerdata fra Statistisk sentralbyrå.
  • Forskere og studenter kan bearbeide og analysere alle tilgjengelige registervariabler innen data om befolkning, utdanning, inntekt, arbeidsmarked og trygd.
  • Systemet har et anonymiserende grensesnitt med innebygd personvern.
  • Microdata.no er utviklet i samarbeid mellom NSD - Norsk senter for forskningsdata og Statistisk sentralbyrå (SSB). Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Pilotbruker

Å være pilotbruker innebar at Ballo fikk tilgang til microdata.no før tjenesten ble offisielt lansert for alle forskere i Norge. Hun fikk være med å påvirke utviklingen, hva arbeidsgruppen bak tjenesten burde jobbe videre med og hva de burde prioritere å få på plass.

Nå som tjenesten er åpen for alle er hun bare en vanlig bruker.

Referanse:

Jannike Gottschalk Ballo: Microdata.no: Ny teknologi gir forskere umiddelbar tilgang til norske registerdata. Tidsskrift for samfunnsforskning, 2019.