Sikkerhetskameraer med ansiktsgjenkjenningsteknologi er allerede en del av den kinesiske hverdagen. (Foto: Nicolas Asfouri / AFP / NTB Scanpix)
Sikkerhetskameraer med ansiktsgjenkjenningsteknologi er allerede en del av den kinesiske hverdagen. (Foto: Nicolas Asfouri / AFP / NTB Scanpix)

Enkelte forskere går seg vill i frykten for datatørke

DEBATT: Mangel på personvern gir Kina store ulemper i den digitale utviklingen.

Published

I en kronikk på NRK Ytring skriver Morten Goodwin at han trenger store mengder data og at han tviler på at han klarer å motstå fristelsen neste gang hans kinesiske forskerkollega tilbyr ham data.

Algoritmer er ikke data

Goodwins premiss er at kunstig intelligens-algoritmer trenger mest mulig data, men algoritmer er ikke data. Algoritmer er dataprogrammer som kan lære av små eller store mengder data. Forskere som Goodwin og meg utvikler slike algoritmer, slik at de får mest og best mulig ut av de dataene vi eller andre har fått tilgang til på ærlig og redelig vis.

Med tilgang på enorme mengder data, trenger egentlig ikke algoritmene å være så gode. Med passe mengder data må vi derimot utvikle de lureste algoritmene. Derfor kan det være at de norske algoritmene vinner over de kinesiske i lengden.

Ting har ikke personvern

Goodwin ser dessuten ut til å glemme at det finnes masse data som ikke har personvern. I Big Insight jobber vi med store mengder sensordata fra store skip for å utvikle algoritmer for preventivt vedlikehold.

Forklarende algoritmer tørster ikke etter data

Goodwin har helt rett i at dagens beste algoritmer er veldig gode til å spå, men dårlige til å forstå. Det er vanskelig å forstå hvordan algoritmene tenker, selv for forskere som Goodwin og meg. Jeg forstår bare ikke hvorfor han trenger mye data for å utvikle forklarende algoritmer. Vi ved Norsk Regnesentral og forskningssenteret Big Insight utvikler forklarende algoritmer, og det går helt fint med de passe store datamengdene vi har tilgang til i dag. Vi stanger i hvert fall ikke hodet i veggen av mangel på data.

Tillit og den norske løsningen

Goodwin viser til at store amerikanske firmaer som Google og Facebook leder an i forskningen på kunstig intelligens. Det kommer først og fram av at de har råd til å kjøpe de beste hodene og gi dem de ressursene de trenger. Det er selvfølgelig ingen ulempe med mye data, men både Google og Facebook kan ikke gjøre som de vil på grunn av den nye personvernlovgivningen (GDPR) i EU og Norge. Google fikk nettopp en bot på 50 millioner € av det franske datatilsynet.

Kina ser ut til å prioritere personvern lavere enn Europa. Jeg tror dette kan lønne seg økonomisk for Kina på kort sikt, men vil straffe seg på lang sikt. Har du lyst til å bruke en kinesisk algoritme som ikke bryr seg om ditt eller andres personvern? Hva skjer hvis det er mistanke om at kinesiske produkter som skal eksporteres til Europa bryter fundamentale personvernprinsipper?

Det er bra du ikke lot deg friste, Goodwin, men jeg er alvorlig bekymret hvis du faktisk tviler på om du kan motstå fristelsen neste gang en kinesisk forskerkollega tilbyr deg data. Vi algoritmefolk er avhengige av den skjøre tilliten folk flest har til bruk og deling av data.