Rundt om i verden jobber forskere med å finne det som kalles biomarkører for long covid – altså spor etter sykdommen i kroppen.

I en ny studie fra Stavanger universitetssjukehus har forskerne sett nærmere på noe som heter mastceller.

Mastceller er en viktig celle i det medfødte immunsystemet. De gjenkjenner og reagerer på alt fra virus og bakterier til allergener og slangegifter. De er kanskje mest kjent for å bidra til allergiske reaksjoner som høysnue og elveblest.

En av hovedteoriene om hva som forårsaker long covid, er at immunsystemet overreagerer og ikke slutter å reagere. Det fortsetter å kjempe mot viruset, også etter at kroppen faktisk har bekjempet det.

Professor emeritus Roald Omdal og forskerne ved Stavanger universitetssjukehus fant ingen tegn på dette.

Ingen spor av inflammasjon

Akkurat mastceller har ikke fått så mye oppmerksomhet som forklaring bak long covid, men de er med på lista over åtte hovedteorier publisert i Nature Reviews Immunology i fjor.

I den nye studien har forskerne sammenlignet 24 personer som fikk long covid etter covid 19-infeksjon, med 24 personer som også hadde covid – men som ikke fikk long covid.

To spesifikke markører for aktivering av mastceller ble undersøkt.

Resultatene var like for dem med long covid og dem som var friske. Det var ingen aktivering av mastceller. Forskerne fant heller ikke forskjeller i andre spor av inflammasjon som for eksempel CRP.

CRP er et protein som forhøyes hvis det er en betennelse i kroppen.

Bør måles lenge etter infeksjon

Resultatet rimer dårlig med studiene som finner spor av aktiverte immunforsvar.

Omdal tror han vet hvorfor.

– Forskjellen på vår studie og dem som viser masse ulike former for immunaktivitet, er tidspunktet for testene, sier han.

– Mange av de andre studiene har testet mye tidligere opp mot den aktuelle covid-infeksjonen. Da kan det fremdeles være virus til stede som aktiverer immunsystemet, tror Omdal.

Studien fra Stavanger er gjort over ett år etter infeksjonen som utløste long covid.

– Vår hypotese er at long covid bare er en av flere andre former for post viral fatigue. Dette er kjent blant annet fra Epstein-Barr virus, som kan gi opphav til vedvarende utmattelse. Det er også mange likhetstrekk mellom ME og long covid, påpeker Omdal.

Gener som ikke skrus av

Når vi blir syke, skal vi føle oss syke, forklarer Omdal. Dette kalles sykdomsadferd. Vi skal bli trøtte og slappe, få feber, sove masse. Det er genene våre som styrer dette.

Stavanger-miljøets teori er at denne sykdomsadferden ikke skrus av hos noen av oss.

– Det er en aktivering av nevroner i hjernen som gir denne adferden, sier Omdal.

Om den skrus av igjen eller ikke, kan skyldes hvordan genene reguleres.

Kronisk utmattelse uten kjent årsak kan også ha en annen forklaring:

– Vi tenker også at det kan være mange med disse symptomene som kan ha en underliggende sykdom som ikke er kjent. Mange kroniske sykdommer har utmattelse som del av symptombildet.

Ikke tolke for mye ut av dette

– Det at forskerne her ikke ser noen forskjell i mastcelle-aktivitet, betyr at de ikke har sett en forskjell i mastcelle-aktivitet, sier Gunnveig Grødeland, vaksineforsker ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. 

– Jeg synes det er fint at de kikker. Men du kan ikke anta andre mekanismer selv om du ikke ser forskjeller i mastceller, påpeker hun.

Grødeland forteller at det kommer mange interessante musestudier fra USA og Canada for tiden.

Forskeren Robyn Klein, for eksempel, står bak studier som har konkludert med at covid-vaksinene beskytter mot long covid hos mus. Hos mus med long covid fant de et inflammatorisk protein som heter interleukin i hjernen, som immuncellene slipper ut når kroppen blir angrepet av virus. Dette ga musene hukommelsestap.

Musene som var vaksinerte, var beskyttet mot denne inflammasjonen i hjernen, forteller Grødeland.

– Poenget er at det er fortsatt mange hypoteser og muligheter her, både når det gjelder involvering fra det medfødte og det tillærte immunsystemet. Det er mye igjen å finne ut av, sier Grødeland.

Kan være noe eget med long covid

Enkelte studier har funnet at det ikke var forskjell i symptomer mellom dem som hadde vært smittet med covid og fikk long covid og dem som mente de hadde long covid, men ikke hadde vært smittet.

– Vi vet jo at det er en god del fatigue i befolkningen, og hukommelsesproblemer. Hva hadde vært der uten covid, og hva er konsekvensen av covid?

Selv har også Grødeland tenkt tanken at dette ligner på reaksjoner etter for eksempel influensa.

– Hvorfor skulle det være forskjellig, har jeg tenkt. Men det er faktisk funnet, for eksempel, en type signalstoff som heter interferoner i hjernen til dem som har long covid etter Sars-CoV-2 infeksjon. Det er ikke sett hos dem som har hatt influensa, sier Grødeland.

– Det kan hende vi ikke har lett godt nok etter influensa. Eller det kan hende det faktisk er en forskjell. I øyeblikket er jeg åpen for mange forskjellige tolkninger.

En sekkebetegnelse som bør deles opp

Forskere har dessuten lenge sagt at long covid antagelig ikke bare er én ting.

– Det er en sekkebetegnelse som bør bli definert og skilt ut, så vi forstår hva som skjer i kroppen.

De fleste studiene av long covid fokuserer på andre ting enn mastceller.

– Men det er en del av bildet, absolutt, sier Grødeland.

– Det er en liten puslespillbit. Men i forskning er små puslespillbiter veldig viktige for å få et godt bilde av noe som helst.

LES OGSÅ

To musestudier peker mot at kroppens eget immunsystem forårsaker long covid

Long covid gir ikke varige skader i hjernen, ifølge ny, norsk studie

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev