Vaksiner redder liv. Men om for få tar vaksinen, kan det sette folkehelsen på spill.

For å øke vaksinasjonsgraden har derfor myndighetene i USA, Hellas og deler av Canada gått til det skritt å tilby borgerne en belønning for å la seg vaksinere.

President Biden har oppfordret delstater til å gi 100 amerikanske dollar, om lag 850 kroner, til dem som bretter opp ermet og tar vaksine.

Men virker slike tiltak?

Økonomer ved universiteter i Sverige og København har nå undersøkt effekten av bestikkelser. Studien er publisert i Science, og viser at belønning har en viss effekt.

Lokket med penger

Deltakerne i studien besto av 8.286 svensker mellom 18 og 49 år.

De ble så delt tilfeldig inn i grupper.

Den ene gruppen fikk tilbud om 200 svenske kroner hvis de vaksinerte seg mot covid-19 innen en måned. Kontrollgruppen fikk ikke det tilbudet.

Forskerne så om de faktisk vaksinerte seg ved å sjekke Folkehelsemyndighetens nasjonale vaksinasjonsregister.

Økte med fire prosentpoeng

Belønning så ut til å øke vaksinasjonsgraden med fire prosentpoeng.

I gruppen som fikk tilbud om belønning, var det 76 prosent som lot seg vaksinere. I den andre gruppen tok «bare» 72 prosent vaksinen.

Langt flere hadde oppgitt at de hadde til hensikt å ta vaksinen.

Eksperimentet ble utført i sommer.

Steg i alle samfunnsgrupper

Forskerne var spent på om lokkemiddelet virket mer på visse grupper i befolkningen enn andre.

Men til forskernes overraskelse økte vaksinasjonsgraden på tvers av kjønn, alder og utdanningsnivå.

–Det indikerer at pengemessig insentiv har potensial til å øke vaksinasjonsgraden blant mennesker uansett bakgrunn, sier Erik Wengström, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Han er professor i samfunnsøkonomi ved økonomihøgskolen ved Lunds universitet.

Slike oppmuntringer øker vaksinasjonsgraden selv i land med relativt høye vaksinasjonsnivåer målt mot andre land, mener han.

Har svært god oppslutning i Norge

– Vi har svært god oppslutning om vaksinasjonsprogrammet og har ikke sett behov for verken belønning eller tvang, skriver Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

Han jobber i områdeledelsen for smittevern, miljø og helse i FHI.

– I Norge er det er små forskjeller, opp til 5 prosentpoeng, mellom norske kommuner. Det kan ha med fordelingen av bakenforliggende faktorer, som alder og fødeland å gjøre, skriver han. Og legger til:

Yngre voksne og personer med visse fødeland har lavere oppslutning. Helsetjenestens kapasitet kan også spille inn ved at noen kommuner har færre personellressurser til å følge opp grupper som er vanskeligere å nå.

Det er enorme forskjeller i vaksinasjonsdekning for innbyggere over 18 år i Europa.

– Nå skyldes ikke lenger forskjellene tilgang på vaksiner eller helsetjenestens kapasitet, men folks oppslutning.

Øst-europeiske land sliter enormt med manglende tillit i befolkningen til vaksiner og til myndighetene, påpeker Aavitsland.

Her kan du se vaksinasjonsgraden i europeiske land på European Centre for Disease Prevention and Control COVID-19 Vaccine Tracker.

Kan gi uheldig signaleffekt

Tidligere forskning på feltet om å belønne folk for å oppnå helseeffekter har vært sprikende.

Og forskerne peker selv på at pengebelønning kan ha som ulempe at det kan signalisere at det å vaksinere seg kan være farlig.

Det kan også gå utover den motivasjonen mange uansett har til å vaksinere seg for å beskytte andre.

– Men vi finner altså at et lite økonomisk insentiv kan øke vaksinasjonsgraden, sier Pol Campos-Mercade, en annen av forskerne bak studien. Han er postdoktor ved Universitetet i København.

Forskerne presiserer at de ikke tar stilling til om det er etisk gangbart eller ikke å betale folk for å vaksinere seg.

Men er det verdt det?

Et annet spørsmål er om det er lønnsomt å betale folk for å vaksinere seg. Forskerne gjør ingen dyp kostnadsanalyse av dette.

Men de antar at det utgjør lavere kostnader for samfunnet å betale folk for å vaksinere seg.

– Det kan jo redde liv, sier Pol Campos-Mercade i pressemeldingen.

Dessuten forsvinner ikke pengene, de blir bare overført fra staten til innbyggerne, påpeker han.

– Bør overveies som verktøy

Eksperimentet ble utført mellom mai og juli i år.

Forskerne understreker at de ikke vet om resultatet ville blitt annerledes i dag. Eller om resultatet ville blitt annerledes om beløpet var mindre eller større.

Men de kan slå fast at selv lave belønninger kan øke vaksinasjonsgraden.

– Etter hvert som pandemien fortsetter, bør slike insentiv være et av verktøyene som er verdt å overveie i kampen for å redusere smittespredning, sier Wengström til expertsvar.se.

I tillegg til samfunnsøkonomer fra økonomiskolen ved Lunds universitet i Sverige, og Universitetet i København, deltok også økonomer i Sveits og USA.

Referanse:

P. Campos-Mercade mf: Monetary Incentives Increase COVID-19 Vaccinations. Science, 7. oktober 2021.