Flere svensker lar seg vaksinere om de får 200 kroner for det. På bildet får Bendik Gropen covid 19-vaksine av lege Abdul Tuseef i juni i år, som en av de første 18-åringer utenfor risikogrupper som fikk vaksine i Oslo.
Flere svensker lar seg vaksinere om de får 200 kroner for det. På bildet får Bendik Gropen covid 19-vaksine av lege Abdul Tuseef i juni i år, som en av de første 18-åringer utenfor risikogrupper som fikk vaksine i Oslo.

Pengebelønning gjorde at flere svensker tok vaksine

Det kan nytte å lokke folk med penger for å ta vaksine, tyder en ny studie på. Da svenske innbyggere ble tilbudt 200 kroner, lot flere seg vaksinere mot covid-19. FHI har ingen planer om å ta i bruk slike lokkemidler.

Vaksiner redder liv. Men om for få tar vaksinen, kan det sette folkehelsen på spill.

For å øke vaksinasjonsgraden har derfor myndighetene i USA, Hellas og deler av Canada gått til det skritt å tilby borgerne en belønning for å la seg vaksinere.

President Biden har oppfordret delstater til å gi 100 amerikanske dollar, om lag 850 kroner, til dem som bretter opp ermet og tar vaksine.

Men virker slike tiltak?

Økonomer ved universiteter i Sverige og København har nå undersøkt effekten av bestikkelser. Studien er publisert i Science, og viser at belønning har en viss effekt.

Lokket med penger

Deltakerne i studien besto av 8.286 svensker mellom 18 og 49 år.

De ble så delt tilfeldig inn i grupper.

Den ene gruppen fikk tilbud om 200 svenske kroner hvis de vaksinerte seg mot covid-19 innen en måned. Kontrollgruppen fikk ikke det tilbudet.

Forskerne så om de faktisk vaksinerte seg ved å sjekke Folkehelsemyndighetens nasjonale vaksinasjonsregister.

Økte med fire prosentpoeng

Belønning så ut til å øke vaksinasjonsgraden med fire prosentpoeng.

I gruppen som fikk tilbud om belønning, var det 76 prosent som lot seg vaksinere. I den andre gruppen tok «bare» 72 prosent vaksinen.

Langt flere hadde oppgitt at de hadde til hensikt å ta vaksinen.

Eksperimentet ble utført i sommer.

Steg i alle samfunnsgrupper

Forskerne var spent på om lokkemiddelet virket mer på visse grupper i befolkningen enn andre.

Men til forskernes overraskelse økte vaksinasjonsgraden på tvers av kjønn, alder og utdanningsnivå.

–Vi finner at et lite økonomisk insentiv kan øke vaksinasjonsgraden, sier Pol Campos-Mercade, postdoktor i økonomi ved Universitetet i København.
–Vi finner at et lite økonomisk insentiv kan øke vaksinasjonsgraden, sier Pol Campos-Mercade, postdoktor i økonomi ved Universitetet i København.

–Det indikerer at pengemessig insentiv har potensial til å øke vaksinasjonsgraden blant mennesker uansett bakgrunn, sier Erik Wengström, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Han er professor i samfunnsøkonomi ved økonomihøgskolen ved Lunds universitet.

Slike oppmuntringer øker vaksinasjonsgraden selv i land med relativt høye vaksinasjonsnivåer målt mot andre land, mener han.

Har svært god oppslutning i Norge

– Vi har svært god oppslutning om vaksinasjonsprogrammet og har ikke sett behov for verken belønning eller tvang, skriver Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

Han jobber i områdeledelsen for smittevern, miljø og helse i FHI.

– I Norge er det er små forskjeller, opp til 5 prosentpoeng, mellom norske kommuner. Det kan ha med fordelingen av bakenforliggende faktorer, som alder og fødeland å gjøre, skriver han. Og legger til:

Yngre voksne og personer med visse fødeland har lavere oppslutning. Helsetjenestens kapasitet kan også spille inn ved at noen kommuner har færre personellressurser til å følge opp grupper som er vanskeligere å nå.

Vaksinasjonsdekning i Norden

Tallene viser andel av befolkningen over 18 år som hittil er fullvaksinert:

Island: 91 prosent

Danmark: 88 prosent

Norge: 86,5 prosent

Sverige: 78,8 prosent

Finland: 78 prosent

Tallene er innhentet 14. oktober 2021.

(Kilde: European Centre for Disease Prevention and Control, COVID-19 Tracker.)


Det er enorme forskjeller i vaksinasjonsdekning for innbyggere over 18 år i Europa.

– Nå skyldes ikke lenger forskjellene tilgang på vaksiner eller helsetjenestens kapasitet, men folks oppslutning.

Øst-europeiske land sliter enormt med manglende tillit i befolkningen til vaksiner og til myndighetene, påpeker Aavitsland.

Her kan du se vaksinasjonsgraden i europeiske land på European Centre for Disease Prevention and Control COVID-19 Vaccine Tracker.

Kan gi uheldig signaleffekt

Tidligere forskning på feltet om å belønne folk for å oppnå helseeffekter har vært sprikende.

Og forskerne peker selv på at pengebelønning kan ha som ulempe at det kan signalisere at det å vaksinere seg kan være farlig.

Det kan også gå utover den motivasjonen mange uansett har til å vaksinere seg for å beskytte andre.

– Men vi finner altså at et lite økonomisk insentiv kan øke vaksinasjonsgraden, sier Pol Campos-Mercade, en annen av forskerne bak studien. Han er postdoktor ved Universitetet i København.

Forskerne presiserer at de ikke tar stilling til om det er etisk gangbart eller ikke å betale folk for å vaksinere seg.

Men er det verdt det?

Et annet spørsmål er om det er lønnsomt å betale folk for å vaksinere seg. Forskerne gjør ingen dyp kostnadsanalyse av dette.

Fakta om studien

Deltakerne ble rekruttert via meningsmålingsbyrået Norstat via en spørreundersøkelse om covid 19 på nett. De var et representativt tverrsnitt av befolkningen. Forskerne sendte en spørreundersøkelse til hver deltaker så snart de svenske områdene åpnet for vaksinering for deltakernes aldersgrupper. De ble delt inn i fem ulike grupper som fikk tilbud om pengebelønning om de vaksinerte seg innen 30 dager, samt en kontrollgruppe.

Alle unntatt én gruppe fikk påminnelser om å vaksinere seg. Kontrollgruppen fikk også påminnelser.

Forskerne testet også ut en rekke andre atferdsorienterte dytt eller nudges for å få opp vaksinasjonsgraden. Men disse fant forskerne ingen tydelig effekt av.

(Kilde: Monetary Incentives Increase COVID-19 Vaccinations, Science)

Men de antar at det utgjør lavere kostnader for samfunnet å betale folk for å vaksinere seg.

– Det kan jo redde liv, sier Pol Campos-Mercade i pressemeldingen.

Dessuten forsvinner ikke pengene, de blir bare overført fra staten til innbyggerne, påpeker han.

– Bør overveies som verktøy

Eksperimentet ble utført mellom mai og juli i år.

Forskerne understreker at de ikke vet om resultatet ville blitt annerledes i dag. Eller om resultatet ville blitt annerledes om beløpet var mindre eller større.

Men de kan slå fast at selv lave belønninger kan øke vaksinasjonsgraden.

– Etter hvert som pandemien fortsetter, bør slike insentiv være et av verktøyene som er verdt å overveie i kampen for å redusere smittespredning, sier Wengström til expertsvar.se.

I tillegg til samfunnsøkonomer fra økonomiskolen ved Lunds universitet i Sverige, og Universitetet i København, deltok også økonomer i Sveits og USA.

Referanse:

P. Campos-Mercade mf: Monetary Incentives Increase COVID-19 Vaccinations. Science, 7. oktober 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS