Forskere ved Universitetet i Bergen har funnet ut at langt flere oppsøkte lege med psykiske symptomer mot slutten av 2020 enn tidligere år.
Forskere ved Universitetet i Bergen har funnet ut at langt flere oppsøkte lege med psykiske symptomer mot slutten av 2020 enn tidligere år.

Kvinner og byfolk mer langvarig psykisk rammet av koronaen

De langvarige effektene på folks psykiske helse er større enn antatt, viser et dypdykk i fastlegebesøk. Kvinner og bosatte i byområder i Norge ble verst rammet.

Vi var ikke kommet langt i pandemien før de første studiene slo fast at forekomsten av angst og depresjon blant folk økte. Både i Norge og flere andre land.

En studie fra Universitetet i Oslo og Modum Bad viste en tredobling i symptomer på depresjon allerede i april 2020, mot tidligere år.

Men de langsiktige effektene av korona-pandemien er fortsatt lite dokumentert.

Nå har forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) gjort det dypdykk i det norske fastlege-registeret. De fant ut at nordmenns psykiske helse ble klart verre utover i pandemien.

Bekymringer førte til angst og depresjon

Mange studier har vist at covid-19-pandemien førte til økte psykiske problemer våren 2020. Det viste spørreundersøkelser fra flere land.

Redsel for å bli smittet og dø av covid-19, bekymringer for inntekten og begrensninger i folks personlige frihet, ga økt depresjon, angst og rusmisbruk våren og sommeren 2020.

Etter hvert som støtteordningene kom og helsemyndighetene fikk kontroll med smitten, skulle man kanskje tro at vi fant strategier for å takle situasjonen.

Men den nye studien viser at den langvarige stressbelastningen vedvarte og ble verre utover året.

– Fra september 2020 steg legetimer med psykisk årsak, og nådde en topp mot slutten av året, sier professor i økonomi, Hans K. Hvide ved UiB
– Fra september 2020 steg legetimer med psykisk årsak, og nådde en topp mot slutten av året, sier professor i økonomi, Hans K. Hvide ved UiB

Undersøkt 14 millioner legebesøk

Forskerne har sett på fastlege-konsultasjoner for hele 2020, og sammenlignet dem med tidligere år.

Forskerne har bare tatt med de konsultasjonene som hadde psykiske årsaker, som depresjon og lignende. I alt inneholdt registerdataene 14 millioner legetimer.

Antall fastlegekonsultasjoner på grunn av angst og depresjon steg på våren 2020, før de sank til normalt nivå i sommermånedene.

Under nedstengningen i mars og april var det faktisk litt færre som oppsøkte fastlege for dette enn årene før.

– Fra september steg de igjen, og nådde en topp mot slutten av året, sier Hans K. Hvide, professor i økonomi ved UiB, til forskning.no.

1,8 millioner legetimer om psykisk helse

75 prosent av befolkningen oppsøkte fastlege i 2020. Dette var likt som de foregående årene.

Sjekket psykologiske symptomer og åtte diagnoser

Forskerne fant antall konsultasjoner i fastlegeregisteret som skyldtes psykiske symptomer og diagnoser.

Alle psykologiske symptomer og åtte mer eller mindre alvorlige psykiske diagnoser var med. Forskerne så også på de vanligste psykologiske symptomene og diagnosene separat.

De koblet også fastlegeregisteret med personnummer-registeret. Dermed fant de alder, kjønn og kommune for alle personene med slike fastlegekonsultasjoner. Opplysningene var anonymisert.

Så sammenlignet de med de tre årene før pandemien, for å se på de langvarige effektene.

For å unngå årvisse variasjoner gjennom året i fastlegebesøk, har de sammenlignet konsultasjoner for hver uke i året, med samme uker de foregående årene.

(Kilde: COVID-19 and mental health: a longitudinal population study from Norway. European Journal of Epidemiology)

Hele 14 prosent av legetimene hadde psykiske årsaker, det vil si 1,8 millioner tilfeller.

Mange av henvendelsene var digitale. Fordi Norge var raske med å innføre digitale legekonsultasjoner, sank ikke timebestillingene som i mange andre land.

Økte mot slutten av året

Hovedfunnet til forskerne er at konsultasjoner med psykisk årsak, steg fra september 2020 og nådde en topp ved slutten av året.

Økningen i fastlegekonsultasjoner var én per tusen innbyggere i sommermånedene. I desember doblet antallet seg til to per tusen innbyggere målt mot året før.

– Dette tyder på at et oppsamlet stress gjennom det første året med pandemi, førte til en belastning på mange, sier Hvide.

Blant de åtte mest vanlige diagnosene var det størst økning i fastlegekonsultasjoner relatert til ADHD og posttraumatisk stress-syndrom (PTSD).

Fastlegetimer pr uke med psykisk årsak i 2020 vises som rød kurve. Svart kurve viser tilsvarende konsultasjoner i årene 2017-2019.
Fastlegetimer pr uke med psykisk årsak i 2020 vises som rød kurve. Svart kurve viser tilsvarende konsultasjoner i årene 2017-2019.

Økt belastning i byer

De største byene i Norge har hatt størst andel smittetilfeller og dermed flest strenge nedstengninger.

Fra september til desember var det flere fastlegekonsultasjoner grunnet psykisk sykdom i byene enn i distriktene. Både målt per innbygger og i prosent.

Også kvinner har hatt en større økning i fastlegekonsultasjoner enn menn i forhold til tidligere år.

Mot slutten av året var det flest i aldersgruppen 31 til 64 som oppsøkte lege for psykiske problemer.

– Var det forskjell mellom byene?

– Vi fant at økningen i Oslo var større enn i de andre byene mot sluttet av året, sier Hvide.

Det var først fra månedsskiftet oktober-november i 2020 at Oslo var mer nedstengt enn andre byer. Bergen stengte ned før Oslo i september det året.

Forskerne har ikke hatt tilgang på tall for 2021 i denne studien.

Nedstenging en byrde i seg selv

Siden Norge hadde et lavt antall tilfeller av covid 19-sykdom høsten 2020 i forhold til andre land, mener forskerne at nedstengningen har belastet folkehelsen.

– Økningen i antall fastlegekonsultasjoner med psykiske grunner, skyldes trolig effekten av nedstengning, reiserestriksjoner, besøksrestriksjoner og stengte kulturtilbud – ikke stress på grunn av redsel for smitte, sier Hvide.

Han mener dette bør være nyttig lærdom for politikere som må balansere langvarige smitteverntiltak med den belastningen restriksjoner utgjør for den mentale folkehelsen.

Referanse:

Hans K. Hvide, Julian Johnsen: COVID-19 and mental health: a longitudinal population study from Norway. European Journal of Epidemiology, 27. januar 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS