To år inne i koronapandemien begynner bildet å bli ganske klart: En ikke ubetydelig andel av de som gjennomgår en Sars CoV2-infeksjon, får langvarige problemer.

Disse personene kan oppleve at nye helseproblemer dukker opp etter at de har frisknet til fra den akutte sykdommen. Dette kan skje selv hos mennesker med mild sykdom.

Utmattelse og pustebesvær

De som rammes kan oppleve mange ulike symptomer, men de vanligste er utmattelse, pusteproblemer og kognitive problemer – ofte beskrevet som hjernetåke.

• Les også: Hjernetåke etter covid-19-infeksjon kan skyldes betennelse i hjernen

For øyeblikket jobber forskere over hele verden med å finne ut mer om hvorfor disse problemene oppstår.

Et ledd i denne forskningen er å undersøke hvorfor long covid rammer noen og ikke andre. Det er dette Carlo Cervio fra University of Zürich og hans kollegaer har forsøkt å finne ut mer om.

Mange fikk langvarige plager

Forskerne rekrutterte 134 personer med positiv PCR-test for Sars CoV2 fra fire ulike sykehus i Zürich. Deltagerne ga blodprøver under den akutte sykdomsfasen og så etter seks og 12 måneder. I tillegg registrerte forskerne symptomer på langvarig sykdom.

Data fra denne gruppa ble sammenlignet med en gruppe mennesker som ikke hadde vært syke.

Resultatene viste at halvparten av de som hadde hatt mild sykdom, opplevde langvarige symptomer. Det samme gjaldt over 80 prosent av de som hadde hatt alvorlig sykdom, men bare åtte prosent i kontrollgruppa av friske.

Da forskerne sammenlignet data fra blodprøvene med andre faktorer, fant de et mønster.

Det ser ut til at antistoffer spiller en rolle.

Fant mønster

Antistoffer, som celler i immunsystemet produserer, kjenner igjen fremmede stoffer som kommer inn i kroppen og hjelper til med på å uskadeliggjøre dem. Det finnes mange ulike typer antistoffer.

Når kroppen angripes av koronaviruset, svarer kroppen for eksempel med en rask økning i IgM-antistoffer, mens ulike IgG-antistoffer produseres senere og er med på å gi oss langvarig beskyttelse.

Forskerne fant ut at de som utviklet long covid ofte hadde lave nivåer av IgM og IgG3. Dette, kombinert med informasjon om symptomer under den akutte koronasymdommen, alder og om de hadde astma, ga forskerne en metode for å forutsi hvem som fikk langvarige problemer.

Kunne spå om long covid

I neste steg testet forskerne metoden, ved å bruke den på en ny gruppe på nesten 400 mennesker med covid-19. Det viste seg at de med ganske god treffsikkerhet kunne spå hvem som utviklet long covid.

Cervio og kollegaene understreker imidlertid at resultatene må bekreftes av flere og større studier.

Det gjør også Claire Steves ved King’s College London, som kommenterte resultatene i en sak fra den britiske avisa The Guardian. Hun er selv ikke involvert i den nye studien.

Det haster med å trappe opp forskningen på hvordan vi kan hindre long covid, sier Steves ifølge avisa.

Ligner resultater hos ME-pasienter

Cervio og co mener resultatene deres kan være nyttig på flere måter.

For det første blir det lettere å velge ut pasienter til framtidige studier og mulig behandling av long covid. Det kan også tipse helsepersonell om hvilke pasienter som kanskje bør få ekstra intens behandling for å begrense sykdommen i den akutte fasen.

En annen sak er at slike funn kan gi hint om hva som ligger bak symptomene.

Kanskje handler det om problemer i selve immunsystemet. Eller om at det fortsatt finnes virus i kroppen.

David Strain fra University of Exeter påpeker også at antistoffprofilen som ble funnet hos long covid-pasientene, ligner funn som er gjort hos mennesker med ME/kronisk utmattelsessyndrom.

– Videre sammenligninger mellom disse sykdommene kan gi gjensidig nytte og krysspollinering av ideer etter hvert som lærdom fra hver av dem gagner den andre, sier han til The Guardian.

Referanse:

Carlo Cervia m. fl, Immunoglobulin signature predicts risk of post-acute COVID-19 syndrome, Nature Communications, januar 2022.