På en pressekonferanse i mai 2020 forteller daværende president Donald Trump at han tar zink og malariamedisinen hydroksyklorokin for å unngå å bli syk.(Foto: Evan Vucci / AP / NTB)
Medisinen som Trump anbefalte mot covid-19, kan ha tatt livet av 17.000 mennesker
Ikke bare hadde den dårlig effekt mot covid-19, den kan ha tatt livet av flere tusen mennesker.
Det amerikanske legemiddelverket gikk så langt at de tillot
salg av medisinen uten at den hadde vært gjennom de vanlige prosedyrene for
forskning og testing. Det gjorde de i mars 2020. I juni samme år trakk de tilbake tillatelsen.
Det ble avdekket alvorlige bivirkninger av medisinen,
spesielt hjerterytmeforstyrrelser. I tillegg ble forskningen som viste at den funket mot covid-19, omtalt som jukse-forskning.
Nå har forskere sett på hvor skadelig medisinen faktisk
kan ha vært og hvor mange dødsfall den kan ha bidratt til.
Forskerne estimerer at antallet som døde, er omtrent 17.000.
– Det vi må huske på er at dette er et grovt estimat, i den
forstand at det kun gjelder noen få land over en kort periode. Det totale
antallet dødsfall er sannsynligvis mye høyere, sier professor Jean-Christophe
Lega ved sykehuset i Lyon, Frankrike til det franske nyhetsbyrået France 3.
Da koronapandemien for alvor brøt ut i begynnelsen av 2020,
hastet det å finne en medisin.
Og det var flere medisiner som virket lovende, medisiner som
ble brukt mot helt andre ting, som for eksempel malaria og ebola.
Donald Trump gikk tidlig ut og fremmet malariamedisinen
hydroksyklorokin som behandling for covid-19. Han sa at han tok den jevnlig i
den tro at den skulle beskytte mot å bli syk. Det gjorde også Brasils president
Jair Bolsonaro.
Her i Norge begynte til og med enkelte leger å bruke
medisinen selv – forebyggende, ifølge en artikkel i Dagens Medisin fra 2020.
Også dødsfall i Norge
Norske forskere har også sett på følgene av malariamedisin
mot covid-19.
I 2021 kom det en studie med bidrag fra forskere ved Ahus
som undersøkte risikoen for å dø ved sykehusinnleggelse dersom pasientene
hadde fått hydroksyklorokin.
De fant ut at behandling med medisinen øker risikoen for død
med elleve prosent, sammenlignet med en dem som ikke den.
– Dette blir nok en lærepenge for mange. Det er farlig at
noen går ut og promoterer et udokumentert legemiddel, som i beste fall er
uvirksomt, men som i verste fall kan være livsfarlig, selv om man står midt i
en helsekrise, sa en av forskerne bak Ahus-studien, Magnus Lyngbakken, til
Dagens Medisin.
Annonse
Magnus Lyngbakken har selv forsket på malariamedisinens negative effekter.(Foto: Universitetet i Oslo)
Brukte tall fra norske forskere
I den nye studien gikk de franske forskerne gjennom studier som ble gjort på malariamedisinen og covid-19 mellom mars og
juli 2020.
De brukte blant annet studien fra Ahus-forskerne til å
estimere hvor mange som hadde dødd av medisinen.
Lyngbakken er derfor ikke overrasket over resultatene.
– De franske forskerne har tatt for seg dødelighet hos
pasienter med covid-19 og deretter beregnet hvor mange av disse som kan ha vært
forårsaket av medisinen, forteller Lyngbakken til forskning.no.
Det var da de fant ut at omtrent 17.000 mennesker kan ha
mistet livet som følge av hydroksyklorokin.
Har ikke tall for bruken i Norge
– Hvor mange fikk medisinen i Norge i 2020?
– Akkurat hvor mange som fikk medisinen i Norge, tror jeg
ikke vi har tall på. Heller ikke hvor mange dødsfall som skyldtes medisinene,
svarer Lyngbakken.
I den første bølgen av covid-19 var det mange av dem som ble
lagt inn på sykehus, som døde.
– Men det blir kun spekulasjoner å si noe om dødsfallene
hadde noen sammenheng med bruken av hydroksyklorokin, sier Lyngbakken.
Han presiserer at det her er snakk om en sammenheng mellom medisinen
og risikoen for å dø. Resultatene fra Ahus-studien kan ikke si noe om hvorfor
medisinen gav en overdødelighet, altså om hvorfor malaria-medisinen faktisk
bidro til dødsfallene.
Annonse
Det kan heller ikke den nye franske studien. Likevel mener
forskerne at tallene sier noe om hvor dødelig malaria-medisinen faktisk var for
syke covid-19-pasienter.
Kan ikke falle for fristelsen
Lyngbakken mener vi må lære noe av dette, både leger,
helsemyndigheter, legemiddelverk og politikere.
– Selv om man har ryggen mot veggen og ikke har noen gode
behandlingsalternativer i en global pandemi, rettferdiggjør ikke dette at man
bruker all slags udokumentert behandling, sier han.
