Det viser en stor europeisk studie av hvordan det har vært å føde under de første månedene av pandemien i 2020.

– Jeg synes det er trist hvis en av fem kvinner sitter igjen med følelsen av ikke å bli møtt med respekt og verdighet. Det er en følelse du vil ta med deg videre og ikke vil ruste deg spesielt godt for neste fødsel, sier Ingvild Hersoug Nedberg ved UiT Norges arktiske universitet til forskning.no.

Hun er jordmor og en av de norske forskerne bak den nye studien, som også har skrevet en kronikk om funnene.

Mer enn 3000 norske kvinner svarte på den europeiske spørreundersøkelsen publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Regional Health − Europe.

For lite hjelp å få

Og ikke bare følte fødende seg respektløst behandlet. En av tre fikk heller ikke hjelp når de ba om det.

Inntrykket bekreftes av en annen studie, som ikke er vurdert av andre forskere eller publisert i et vitenskapelig tidsskrift enda.

Mer enn 800 norske kvinner som fødte under pandemien svarte på et spørreskjema hvor de kunne skrive fritt om sine opplevelser.

Mange beskriver at de følte seg alene. Spesielt etter at fødselen var ferdig.

«Dagene på barsel var veldig ensomme, og jeg lengtet etter mannen min. Det var vanskelig å få hjelp (få mat, snakke om babyen eller få et smil av noen). Jeg følte at de ansatte prøvde å unngå meg, og ingen spurte meg hvordan jeg hadde det», skriver en av kvinnene som fødte under pandemien.

For strenge regler for partner

En av forskerne bak denne studien, Carina Vedeler, mener restriksjonene for partneren kan ha vært for strenge.

For selv om de fleste har fått ha med seg partner eller en annen nær person under selve fødselen, fikk de være lite til stede på sykehuset i dagene etter.

– Man har kanskje ikke tatt inn over seg hvor viktig det er å ha med seg partneren hele veien, sier Vedeler.

– Alt kan trolig ikke tilskrives pandemien

Men er det bare covid-19 som har skylden for at såpass mange fødende har følt seg alene og dårlig behandlet?

– Først og fremst må vi anerkjenne at selv om vi er gode, er vi ikke god nok. Alt kan trolig ikke tilskrives pandemien, sier jordmor og forsker Eline Skirnisdottir Vik ved Høgskulen på Vestlandet til forskning.no. Hun har også vært med på den nye europeiske studien.

Dessverre er det vanskelig å slå fast hvor mye det har endret seg etter koronas inntog.

Men tidligere brukerundersøkelser gir en pekepinn.

Ikke nye problemer

I 2017 svarte norske kvinner som hadde født, på lignende spørsmål. Bare seks til åtte prosent av dem opplevde å bli behandlet respektløst eller lite omsorgsfullt av helsepersonell.

14 prosent opplevde at helsepersonell ikke hadde tid til dem når de trengte det, viser brukerundersøkelsen.

Dette er altså ikke et nytt problem, men det ser ut til å ha blitt verre under pandemien.

Foreslår ny organisering

Fødende kvinner har også etterspurt mer personlig omsorg før covid-19 fantes. Og at partner skal være mer involvert.

Det viser en tidligere studie av Vedeler og kollegaer, som du kan lese mer om i denne saken fra OsloMet på forskning.no.

Kanskje må helsevesenet begynne å organisere fødselsomsorgen annerledes, mener Vedeler. Slik at man bedre kan ivareta både kvinnene og partnernes emosjonelle behov i tillegg til de medisinske.

Verre i mange andre europeiske land

Samtidig har mange kvinner i andre europeiske land hatt verre opplevelser under pandemien.

Selv om andelen som opplevde uverdig behandling var ganske gjennomsnittlig, skåret norske kvinner bedre på andre punkter.

Mens så mange som en av fem spanske fødende opplevde mishandling av helsepersonell, rangerte Norge nederst på denne statistikken.

De norske forskerne har ikke oversikt over hva de spanske kvinnene opplevde, men det kan være alt fra å bli dyttet, slått, klappet, klemt, fysisk holdt tilbake eller kneblet til å bli ropt til, fornærmet eller snakket frekt til, å bli forsømt eller glemt av personalet.

Av de åtte prosentene norske kvinner som opplevde dette, handlet det for det meste om følelsesmessige overgrep. Altså å bli forsømt, hånet eller glemt.

Ble skilt fra babyen

I Romania, Italia og Spania ble også mødre skilt fra babyen sin i flere uker på starten av pandemien, forteller Eline Skirnisdottir Vik ved Høgskulen på Vestlandet.

Det skulle beskytte barna mot smitte.

– Det har vært store utfordringer i Europa og vi har kanskje ikke hatt det aller vanskeligst, sier Vik.

Referanser

Marzia Lazzerini med flere: PlumX Metrics Quality of facility-based maternal and newborn care around the time of childbirth during the COVID-19 pandemic: online survey investigating maternal perspectives in 12 countries of the WHO European Region, The Lancet Regional Health – Europe desember 2021

Tine S. Eri med flere: Giving birth and becoming a parent during the COVID-19 pandemic: a qualitative analysis of 827 women’s responses to an online survey in Norway, preprint i Research square desember 2021.