Annonse
Vaksinemotstand er ikke noe nytt. Helt fra den første koppevaksinen ble satt har mennesker vært skeptiske til injeksjonene.

200 år med vaksineskepsis

Bekymring og motstand knyttet til vaksiner startet ikke med covid-19. Skepsisen har eksistert helt siden første sprøyte ble satt.

Publisert

Vaksiner har ført til alt fra godt begrunnet frykt for alvorlige bivirkninger til konspirasjonsteorier uten vitenskapelig hold.

Her er en gjennomgang av vaksinemotstand knyttet til ulike sykdommer gjennom tidene:

1796: Koppevaksinen – verdens første vaksine

Verdens første koppevaksine blir utviklet og tatt i bruk av den engelske fysikeren Edward Jenner. Han fikk ideen om å bruke et mildere koppevirus for å stimulere en immunrespons etter å ha sett at budeier var mindre utsatt etter å ha vært smittet av kukopper. Før dette hadde man brukt en lignende metode i Tyrkia.

Vaksinen ble helt fra begynnelsen møtt med skepsis. I 1802 viste blant annet en karikaturtegning hvordan vaksinerte personer blir til monstre idet de blir forvandlet til halvveis menneske og halvveis ku etter å ha fått sprøyten.

Kopper var tidligere en av verdens mest dødelige sykdommer. Den tok livet av millioner av mennesker, mens mange andre måtte leve resten av livet med stygge arr. Fra 1980-tallet har sykdommen vært utryddet takket være koppevaksinen.

1810: Vaksinepåbud i Danmark-Norge

Danmark-Norge var det første landet i verden som innførte vaksinepåbud i 1810. Først i 1853 fulgte en av verdens stormakter, Storbritannia, etter. Akkurat som i dag førte det til kraftig motstand.

Motstanderne nektet å la seg vaksinere både av religiøse grunner, frykt for å injisere animalske produkter og fordi de ville bestemme over egen kropp.

Motstanden var såpass sterk at det i 1898 kom en lovparagraf der mennesker kunne slippe vaksinering av samvittighetsgrunner.

1885: Vaksine mot rabies

Mot slutten av 1800-tallet utviklet den franske biologen Louis Pasteur en vaksine mot rabies ved å injisere kaniner med en svekket form for virus. Men også denne prosessen vakte skepsis, og Pasteur ble beskyldt for å være ute etter penger og for å skape «laboratoriekaniner».

1920-årene: Vaksinenes glansperiode

På 1920-tallet ble det utviklet vaksiner mot tuberkulose, difteri, stivkrampe og kikhoste. Det var også da man begynte å bruke saltstoffer fra aluminium før å øke vaksinenes effekt. Men over 50 år senere førte saltstoffene til mistenksomhet. Stoffene ble knyttet til en sykdomstilstand som førte til lesjoner og utmattelse, kalt makrofagisk myofasciitt.

1998: Falsk autismestudie

I 1998 ble det publisert en studie i tidsskriftet The Lancet der det blir lansert en teori om at det er en sammenheng mellom autisme og MMR-vaksinen, som gis mot meslinger, røde hunder og kusma.

Flere år senere viste det seg at studien, som ble gjort av Andrew Wakefield og hans kolleger, var falsk, og den ble derfor trukket fra tidsskriftet. Wakefield mistet retten til å jobbe som lege som følge av saken.

Til tross for en rekke senere studier som viser at det ikke finnes en slik kobling, brukes studien fortsatt som et argument av vaksinemotstandere.

Den dukket blant annet opp i USA i 2016 som del av en omstridt film kalt «Vaxxed», der det tas til orde for flere udokumenterte konspirasjonsteorier.

Meslinger tok livet av 207.500 mennesker i 2019, en oppgang på 50 prosent siden 2016. Verdens helseorganisasjon har advart om at vaksinedekningen mot meslinger faller på verdensbasis.

2009: Alarmen går – svineinfluensa

Da det i 2009 ble oppdaget et nytt virus, H1N1, som forårsaket såkalt svineinfluensa, førte det til stor frykt for en ny og alvorlig influensaepidemi. En viktig grunn var at viruset var i samme familie som viruset som forårsaket spanskesyken, som tok livet av millioner fra 1918–1920.

Men H1N1 var ikke så dødelig som først fryktet, og millioner av vaksinedoser ble destruert, noe som igjen skapte mistillit mot massevaksinering.

Saken ble ikke bedre av at en av vaksinene, Pandemrix, vise seg å øke risikoen for narkolepsi, eller sovesyke.

I Sverige fikk 5,5 millioner mennesker vaksinen, og 440 av dem har fått erstatning etter at de utviklet alvorlige søvnforstyrrelser.

2020: Polio og konspirasjonsteorier

Polio, som fører til lammelser hos små barn, har vært utryddet i Afrika siden august 2020 takket være vaksiner. Men sykdommen er fortsatt til stede i Pakistan og Afghanistan, der det innimellom bryter ut polioepidemier.

Årsaken er konspirasjonsteorier som blir spredt av vaksinemotstandere. I Afghanistan har Taliban vært imot vaksineringen. Påstanden er at det er et vestlig forsøk på å sterilisere muslimske barn. Etter at Taliban gjenerobret makten i august, har de imidlertid bestemt seg for å samarbeide med Verdens helseorganisasjon og FNs barnefond Unicef.

(©NTB / ann.fredriksen@ntb.no)

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS