Studien er den største som er gjort i sitt slag, ifølge Folkehelseinstituttet. Norske, svenske og danske forskere så på elleve ulike grupper av misdannelser, og de fant ingen økt risiko for noen av disse.

Totalt i de tre landene var det 516 per 10.000 barn som hadde en misdannelse, og som ble oppdaget innen de var 9 måneder gamle.

Studien omfattet vel 160.000 levendefødte barn i Sverige, 100.000 i Norge og 78.000 barn i Danmark. Kvinnene gikk gravide mellom 1. mars 2020 og 14. februar 2022. 3 prosent av alle barna i undersøkelsen hadde mødre med en infeksjon med covid-19 i første trimester, mens 19 prosent hadde mødre som var koronavaksinert i første trimester.

– Nødvendig samarbeid

– Dette er den største studien gjort hittil på dette feltet. Det var nødvendig med et slikt skandinavisk samarbeid for å ha en stor nok studiepopulasjon og gode registerdata for å se på disse sjeldne helseutfallene, sier seniorforsker Maria Magnus ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Gravide som ikke tilhørte en av risikogruppene, fikk anledning til å få koronavaksine etter konsultasjon med lege fra mai 2021. Før dette var vaksinene bare tilgjengelige for gravide i en risikogruppe.

Døde fostre ikke undersøkt

Det var ingen forskjeller i risikoen når forskerne kontrollerte mot de forskjellige virusvariantene eller de ulike vaksinetypene.

– Dette er betryggende funn som støtter opp under vaksinesikkerheten av mRNA-vaksinene mot covid-19 blant gravide, sier Magnus.

Studien undersøkte bare vaksinene fra Moderna og Pfizer, siden det var disse som var anbefalt gravide i de tre landene.

Det var ikke mulig for forskerne å studere svangerskap som endte i fosterdød.

– Man vet at fostre ved tidlige spontanaborter trolig har misdannelser, noe som kan ha medført en underestimering av sammenhengene, heter det i forskningsrapporten.

– Støtter andre studier

Den nye studien støtter ifølge FHI opp under en rekke andre studier som bekrefter vaksinesikkerheten av koronavaksinene blant gravide.

– Flere større studier har nå vist at det tilsynelatende ikke er noen økt risiko for uheldige svangerskapsutfall som for tidlig fødsel, dårlig fostervekst eller dødfødsel blant mødre som har blitt vaksinert mot covid-19 under svangerskapet, skriver FHI i sin nyhetssak.

De påpeker at tidligere studier som har sett på misdannelser, har vært relativt små. Dermed har de ikke kunnet se på grupper av misdannelser, slik denne studien gjorde.

Forsker videre

Det nordiske samarbeidet er finansiert av Forskningsrådet og NordForsk, og samarbeidet mellom FHI og de andre skandinaviske forskerne skal fortsette. De norske forskerne ved FHI jobber sammen med kolleger ved Karolinska Institutet i Sverige og København Universitet i Danmark.

Arbeidet skal fortsatt dreie seg om å studere konsekvenser av covid-19-infeksjon og -vaksinasjon av gravide for både mor og barn. Dette gjelder for eksempel risikoen for ulike infeksjoner, og utviklingen av forskjellige sykdommer hos barnet.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no