Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Skog i Juruá-området i Amazonas.
Skog i Juruá-området i Amazonas.

Amazonas’ varierte skoger gjør det vanskelig å beregne karbonlagring nøyaktig

De mange forskjellige skogtypene, som regnskog, flomskog, savanne og våtmark, gjør jobben vanskelig for forskerne.

Tropiske skoger er viktig for det globale klimaregnskapet. De tar opp cirka 20 prosent av alle fossile brenselsutslipp årlig. Samtidig er avskoging og ødeleggelse av tropisk skog den andre største enkeltkilden til utslipp av atmosfærisk karbon.

Amazonas er verdens største gjenværende regnskogområde og svært viktig både for klodens artsmangfold og klima. Skogen sirkulerer store mengder vann og lagrer karbon.

– Til tross for betydningen, så vet vi forholdsvis lite om hvor mye og hvordan plantebiomassen er fordelt i Amazonas, sier Yennie Bredin fra NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

I sin doktorgrad har hun sett nærmere på skogstruktur og artsmangfold i Amazonas’ flomskoger.

Bredin har undersøkt hvordan de naturlige årlige flommene påvirker biomasse og karbonlager i skoglandskapet.

Yennie Bredin har undersøkt hvordan de naturlige årlige flommene påvirker biomasse og karbonlager i skoglandskapet i Amazonas.
Yennie Bredin har undersøkt hvordan de naturlige årlige flommene påvirker biomasse og karbonlager i skoglandskapet i Amazonas.

Variert landskap

Regnskogen er nemlig ikke bare regnskog. Amazonas er et svært komplekst og dynamisk landskap sammensatt av mange forskjellige naturtyper og økosystem.

I tillegg til den tette, tropiske regnskogen finnes det savanner, flomsletter, gressletter, sump, bambus- og palmeskoger, for å nevne noe.

Vått landskap

Amazonas får mye nedbør per år, mellom 1500 og 3000 millimeter. Nedbøren er imidlertid ikke jevnt fordelt. Noen områder er kraftig preget av sesongvariasjoner og opplever tørke- og regntid. Flomvannet i regntiden følger elve- og bekkedrag i landskapet.

– Det er de lavereliggende områdene som oversvømmes, forklarer Bredin.

Disse variasjonene gjør at det oppstår svært varierte leveforhold over relativt korte avstander, hovedsakelig bestemt av terreng og høyde over nærmeste elv eller innsjø.

Yennie Bredin har sammenliknet Amazonas’ flomskoger med nærliggende, høyereliggende områder kalt terra firme , som betyr stabilt land på portugisisk.

Yennie Bredin har også undersøkt jordprøver av skogbunn i Amazonas.
Yennie Bredin har også undersøkt jordprøver av skogbunn i Amazonas.

Overleve lenge under vann

Flomskogene oversvømmes minst årlig, noen ganger oftere. Her må planter i alle livsstadier tåle lange perioder med oversvømmelse hvor de lever helt eller delvis under vann.

– Disse plantene har derfor utviklet strategier og spesielle organer for å overleve, sier Bredin.

Enkelte arter går i dvale mens det verste står på. De kjører i gang med hurtig vekst så snart vannet er borte og miljøet mer fordelaktig.

Mange tropiske trær utvikler spesialiserte strukturer for å få ekstra støtte og øke stabiliteten.

– Dette for å forhindre at de velter, sier hun.

Noen arter av trær utvikler også luftfylte blærer inne i plantevevet. Dette hjelper røttene med å motstå oksygenmangel. En annen tilpasning til et liv delvis under vann er hurtigvoksende røtter som erstatning for de som har dødd av for mye vann.

Silkebomullstre oversvømmet av vann i Amazonas. De markante støtterøttene er en tilpasning til livet i flomområder for å hindre at treet velter.
Silkebomullstre oversvømmet av vann i Amazonas. De markante støtterøttene er en tilpasning til livet i flomområder for å hindre at treet velter.

Lite overlapp

Bredins resultater viser at det ikke er spesielt stort overlapp i arter mellom de to områdetypene.

– Cirka 23 prosent av artene jeg fant lever begge steder. Resten foretrekker kun en områdetype, og disse artene er spesialister – det vil si at de har spesifikke krav til leveområdet sitt. De klarer seg ikke over alt slik generalistene gjør, sier hun.

Dette betyr at summen av arter i flomskogene sammen med terra firme-skogene er mye høyere enn summen for de enkelte områdene alene.

– Begge områdetypene er altså avgjørende for å ivareta det biologiske mangfoldet, sier Bredin.

Biomasse er omfanget og ofte vekten av biologiske organismer. Forskere omtaler trær som nær synonymt med biomasse. Forskningen til Bredin viser at mengden biomasse og lagret karbon vil avhenge av ulik sammensetning i de to skogene.

Hun mener at forskere som skal beregne mengde lagret karbon, bør ta hensyn til forskjellene mellom de to områdetypene som finnes i nærheten av hverandre.

Å komme seg fra A til B i Amazonas i regntiden krever ofte kano.
Å komme seg fra A til B i Amazonas i regntiden krever ofte kano.

Konsekvenser for klimaberegninger

Bredin sammenliknet treslag som vokste på begge områder. Hun undersøkte om det var noen forskjeller mellom dem.

– En konsekvens av å vokse på flomslettene er at trærne har lavere vedtetthet, sier hun.

Beregningene hennes viser at det er lett å overvurdere biomassen, altså det totale omfanget av trær, på flomslettene. Det er også lett å undervurdere biomassen på de høyereliggende områdene. Det er også fare for gjennomgående overestimat for de større trærne.

– Dersom vi ignorerer disse forskjellene mellom områdene, kan det resultere i svært feilaktige estimater av skogbiomasse, advarer hun.

– Det vil kunne medføre systematiske feil i regionale karbonbestandsestimater, og klimamodeller med dårligere nøyaktighet.

Hun forteller at det er sjelden forskere inkluderer skogtype når de skal beregne biomassen som finnes over bakken i tropiske skoger.

Selv en travel forsker må ta seg tid til å ta en pust i lianene.
Selv en travel forsker må ta seg tid til å ta en pust i lianene.

Trillioner av trær

Forskeren forteller at det finnes mer enn tre trillioner trær på kloden. Det er en umulighet å måle dem alle sammen.

Når forskerne skal beregne mengden karbon som lagres i dem, må de basere seg på estimater for trærnes biomasse. Disse anslagene er basert på målinger i felt, som forskerne deretter overfører til større områder ved hjelp av statistiske metoder.

– Slike estimater er ofte basert på regionale data, sier Bredin.

Forskerne antar derfor at et skogområde er tilnærmet likt et annet innenfor samme region. I virkeligheten er tropiske skoger svært mangfoldige.

– De inneholder ofte flere skogtyper som er forskjellige i både artssammensetning og skogstruktur, noe mine resultater også bekrefter.

På vandring i regnskogen.
På vandring i regnskogen.

Kontrollsjekk av nåværende metoder

Bredin har undersøkt om dagens metoder for storskala kartlegging av biomasse over bakken er godt kalibrert for flomskoger og terra firme.

Resultatene viste at de fungerer greit for terra firme-skog, men dårligere for flomskogene.

– Nøyaktig og detaljert kartlegging av biomasse og karbon krever pålitelige data, sier hun.

Usikkerheten knyttet til disse målingene er derfor en stor hindring for modellering av globale karbonstrømmer, spesielt i tropiske skoger med stor variasjon i treslag og struktur.

– Resultatene er sannsynligvis overførbare til andre tropiske skoger som er dårlig kartlagt, sier hun.

Tidligere forskning fra Sentral-Afrika har vist feilberegninger for biomasse på opptil 40 prosent.

Yennie Bredin har en anbefaling som hun mener vil kalibrere mer nøyaktige globale estimater:

– Bruk lokale data, suppler med mer målinger i felt og ta særskilt høyde for skogsspesifikke variasjoner i vedtetthet, sier hun.

Referanser:

Yennie Bredin: Flooding matters: Structure, above-ground biomass, and carbon stocks of an Amazonian forestscape. Doktorgradsavhandling ved NMBU, 2021.

Yennie Bredin mfl.: Structure and Composition of Terra Firme and Seasonally Flooded Várzea Forests in the Western Brazilian Amazon. Forests, 2020. DOI:10.3390/f11121361

Yennie Bredin mfl.: Forest type affects the capacity of Amazonian tree species to store carbon as woody biomass. Forest Ecology and Management, 2020. Doi.org/10.1016/j.foreco.2020.118297

Artikkelen er oppdatert med mer presis tittel og ingress 14.10.21 kl. 10:35

Powered by Labrador CMS