Chatboten ChatGPT ble raskt en snakkis da den ble lansert sent i 2022.

Nå skal en gruppe forskere fra Universitetet i Oslo undersøke om chatboten kan brukes til hjelpe ungdommer med depresjon.

Informasjonsbehov

Fra før har forskerne gjort en studie hvor de samlet inn spørsmål om depresjon som har blitt sendt inn til Ung.no, en nettside hvor ungdommer kan stille spørsmål til ulike fagpersoner. Deretter har de gjort en analyse av spørsmålene for å finne ut hva unge lurer på om depresjon.

Kim Kristoffer Dysthe forteller til Dagens Medisin at mange av ungdommene ga uttrykk for å ha et stort informasjonsbehov. Han er hovedforsker bak studien hvor de har analysert spørsmålene.

I studien kommer det fram at unge nøler med å snakke åpent om psykisk helse. Forskerne skriver også at ungdom framstår som vanskelige å motivere for behandling, på grunn av stigma og sosial skam.

Tror chatbots kan hjelpe

Planen for den videre forskningen er at forskerne skal stille spørsmålene de samlet inn til ChatGPT og sammenligne svarene de får med svarene som ble gitt av ekspertene hos Ung.no.

Dysthe sier til Dagens Medisin at han har tro på mulighetene chatbot-teknologien kan gi, men påpeker samtidig at ChatGPT har noen klare svakheter. Hvis den ikke vet svaret på et spørsmål, kan den for eksempel finne på et svar selv. Den er altså ikke alltid sannferdig.

les også

Forskere vil lage super­datamaskiner av menneskelige hjerneceller

Tine Nordgreen har også tro på at chatbots kan være til hjelp for unge med psykiske lidelser. Hun er leder for Forskningssenter for digitale helsetjenester ved Haukeland Universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på digitale helsetjenester for psykiske lidelser.

Nordgreen forteller at hennes forskerteam nylig har gjennomført noen intervjuer med ungdom for å forstå hva de har behov for i digitale helsetjenester.

De fant ut at mange ungdommer får informasjon om psykisk helse på TikTok, men at den informasjonen ikke nødvendigvis er god og riktig.

– Det mange av dem sier, er at de trenger informasjon som er kunnskapsbasert. Hvis den informasjonen kan gis via chatbots eller lignende, som er utviklet av en kombinasjon av teknologi og fag, så tenker jeg at det virkelig er bra, sier hun til forskning.no.

Lavere terskel

En mulig fordel med chatbots er at mange opplever at terskelen for å kontakte en chatbot er lavere enn for å kontakte et menneske. Tine Nordgreen forteller at forskning viser at det oppleves som lettere å rapportere om selvmordstanker til en maskin enn til et menneske.

Som en del av prosjektet «Social Health Bots», ble det i 2021 publisert en studie hvor forskerne hadde invitert ungdom mellom 16 og 21 år til å bruke og reflektere rundt chatbots som kilde til sosial støtte.

Fokuset i studien var altså ikke på unge som hadde symptomer på psykiske lidelser, men på å undersøke hvorvidt sosial støtte fra en chatbot kan være fordelaktig for alle.

Deltakerne i studien rapporterte at terskelen for å kommunisere med en chatbot var lavere enn for å kommunisere med et annet menneske. Årsaken til dette var blant annet at de ikke følte at chatboten kom til å dømme dem for deres svakheter og problemer.

Det var også flere deltakere som rapporterte at de brukte chatboten hjemme i sin egen seng. Dette anså de som en trygg kontekst å snakke om vanskelige problemer i.

Kunnskapsbasert innhold

Nordgreen understreker at en viktig forutsetning for at chatbots skal fungere, er at de har kunnskapsbasert innhold.

– Og hvis den er intelligent og begynner å produsere egne svar, er det viktig at man har en god moderatorfunksjon.

– Vi har sett hvordan de intelligente chatbotene kan skjene til siden og begynne å bli både frekke og krenkende.

Hun legger til at det også er viktig at folk forstår at de snakker med en bot og ikke med et menneske.

– Det må være ekte nok til at det skaper en form for psykologisk prosess hos mottakeren, men samtidig ikke gi seg ut for å være et menneske.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

Øyvin Aukrust (2023): Forskere skal teste kunstig intelligens for ungdommer med depresjon, Dagens Medisin

Dyste, Kim K. mfl. (2023): Analyzing User-Generated Web-Based Posts of Adolescents’ Emotional, Behavioral, and Symptom Responses to Beliefs About Depression: Qualitative Thematic Analysis, JMIR Publications

Brandtzæg, Petter B. mfl (2021): When the Social Becomes Non-Human: Young People's Perception of Social Support in Chatbots

les også fra Universitetet i Agder

15 ting ChatGPT ikke klarer

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.