Bildet viser cellene i en minihjerne. Nevronene er farget lilla, mens de blå flekkene viser cellekjerner. De røde og grønne delene viser støtteceller. Minhjernene har en del av de viktige strukturene og funksjonene som man finner i en ekte hjerne.(Foto: Jesse Plotkin/Johns Hopkins University)
Forskere vil lage superdatamaskiner av menneskelige hjerneceller
Datamaskiner med kunstig intelligens er mye bedre til å løse noen oppgaver enn menneskehjernen. Men på andre oppgaver er hjernen lysår foran. Nå vil forskere kombinere det beste fra begge.
Ideen er – som navnet tilsier – å bruke organoider. Dette er små miniorganer dyrket av levende celler. Og forskerne ønsker å bruke slike organoider til å lage biodatamaskiner med en tenkekraft som overgår alt vi har sett.
Planen tar utgangspunkt i det vi vet om to intelligente systemer med hver sine styrker og svakheter.
Det ene er datamaskiner og kunstig intelligens, som i dag brukes både til chatteroboter som ChatGPT og oppgaver som bildeanalyser og vurderinger av enorme datasett innen forskning.
Det andre er hjernen.
På noen måter er maskinene mye bedre enn hjernen: De kan for eksempel jobbe superraskt og uten stans, hente informasjon fra mange kilder på en gang, og gjøre avanserte matematiske beregninger uten feil.
Men på andre områder er hjernen overlegen. Den er flinkere til å lære, mer kreativ og ekstremt mye mer energieffektiv.
Vanvittig kapasitet
– Hjernen har en fantastisk evne til å lagre informasjon, beregnet til 2.500 terabyte, sier forsker Thomas Hartung of Johns Hopkins University, en av forskerne bak den nye artikkelen som nå er publisert i Frontiers in Science.
Den menneskelige hjernen er bygd opp på en helt annen måte enn en datamaskin, forteller han i en pressemelding. Den består av hundre milliarder nerveceller, hver med tusenvis av kontaktpunkter til andre celler.
Til sammenligning trekker han fram den nyeste superdatamaskinen, Frontier i Kentucky.
Den har nå for første gang klart å overgå kapasiteten til en menneskelig hjerne. Men den kostet 600 millioner dollar, tar opp et areal på mer enn 600 kvadratmeter og bruker en million ganger så mye energi.
Annonse
Frontier er et resultat av en enorm utvikling innen datateknologien de siste tiårene. De som lager datamaskiner, har klart å konsentrere datakraft på stadig mindre plass. Dataminnene er blitt større og større, uten at datamaskiner og telefoner har blitt tilsvarende brede og tunge.
Men nå er vi i ferd med å møte veggen: Det er rett og slett en fysisk grense for hvor mange transistorer du kan pakke sammen i en liten databrikke.
Det er akkurat her den nye ideen kommer inn.
Forsker Thomas Hartung viser fram skåler som inneholder minihjerner. Han og kollegaene håper slike organoider skal utgjøre tenkekraften i en helt ny type datamaskiner.(Foto: Will Kirk/Johns Hopkins University)
Minihjerner
Kanskje kan framtidige datamaskiner lages ved å koble sammen disse to systemene?
Slike små tredimensjonale organoider har noen av de viktige strukturene og egenskapene til ekte hjerner.
I oktober 2022 kom nyheten om at forskere hadde klart å koble slike kulturer av hjerneceller til elektroder og lært dem å spille det enkle dataspillet Pong, skrev avisa The Guardian.
Langt fram
Hartung og kollegaene mener neste generasjons kunstige intelligens kan lages ved å bruke massevis av slike minihjerner. De må være koblet til elektronikk som kan sende beskjeder inn til organoidene, og motta signaler fra dem.
Men dette er foreløpig mer å regne for en visjon enn noe som er like rundt hjørnet, innrømmer forskerne.
Annonse
Før verden får se sin første biodatamaskin, må det skje en hel masse utvikling, både innen teknologi og biologi.
For eksempel må forskerne lage minihjerner med mye flere celler enn i dag. Kanskje kan de også gi dem gener som gjør dem enda flinkere til å lære.
Hartung og kollegaene argumenterer imidlertid for at vi bør sette i gang nå hvis vi skal kunne høste gledene av denne nye teknologien i framtida.
Kan biodatamaskinene bli bevisste?
Andre kan kanskje få litt frysninger av hele greia. For etisk sett er dette utvilsomt upløyd mark.
Kan slike blandinger av liv og teknologi utvikle en eller annen form for bevissthet?
Kan de føle smerte eller ubehag?
Og hvilke rettigheter skal den som donerte hjernecellene ha over organoidene som dyrkes?
Forskerne forsikrer om at de tar slike spørsmål på alvor. De har knyttet til seg en gruppe forskere, etikere og representanter fra befolkningen, som skal være med å passe på at organoid intelligens blir utviklet på en forsvarlig måte.
