Forskningsresultatene fra et norsk og amerikansk forskerteam har vakt internasjonal oppsikt. Naturlig nok, siden stamcelleforskning er et hett tema i mange land.

Omprogrammert til T-celler

- Vi har tatt vanlige hudceller fra mennesker og omprogrammert dem til å bli immunceller, sier førsteammanuensis Bjørn Skålhegg ved Universitetet i Oslo til Bergens Tidende. Han har ledet forskerteamet sammen med Dr Philippe Collas.

Til New York Times forteller de at de har fått hudceller til å oppføre seg som immunceller ved å bade dem i ekstrakter fra ekte immunceller (T-celler). I tidligere arbeider har de fått hudceller til å oppføre seg som nerveceller.

Unngår å bruke befrukta egg

Dette kan bety at man i fremtiden slipper å bruke befrukta egg for å lage celler til bruk i medisinsk øyemed. Dersom teknikken holder mål, kan den brukes til å gjøre en hvilken som helst celle om til en annen celle.

Hittil har mange forskere håpet på å få bruke stamceller fra menneskelige embryoer, eller befruktede egg, til celleterapi. Oppfatningen er at celleterapi kan være løsningen på mange sykdommer, fra AIDS til Parkinson, diabetes, Alzheimer, kreft eller skader på ryggmargen. Terapien går ut på å sprøyte friske celler inn i kroppen slik at den blir i stand til å lege seg selv.

Kontroversiell forskning

Problemet med dette har vært at man i terapeutisk kloning bruker stamceller fra en befrukta celle - ett egg fra en kvinne, eller et embryo. Dette er kontroversielt fordi et embryo på et tidlig stadium blir ødelagt, og mange ser dette som ødeleggelsen av et liv.

Stamcelleforskningen har ført til store konflikter og debatter om det etiske grunnlaget. I Norge sa man nei til terapeutisk kloning i fjor. I USA debatterer senatet om man skal forby all terapeutisk kloning, og President George W Bush støtter dette forbudet.

Til nå har man trodd at bare stamceller kunne gjøres om til andre celler, men dette motbevises nå av de norske forskerne.

Helt ny tilnærming

- Poenget er at vi utvikler en helt ny tilnærming til vevserstatning, som unngår mange av temaene knytta til kloning, sier Dr Collas til New York Times. Han er forsker ved det Medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo, og en ledende forsker i bioteknologiselskapet Nucleotech i Connecticut, USA.

Collas bekrefter overfor den amerikanske avisa at hudcellene ikke går helt over til å være andre celler. Eksperter har kommentert at det gjenstår å se hvor fullstendig og vedvarende omformingen kan bli. Teknikken trenger å utvikles videre før den kan brukes i praksis. Men en fungerende teknikk kan ha store ringvirkninger, både medisinsk og politisk.

Badet i immuncelleekstrakt

Arbeidet baserer seg på at alle cellene i kroppen inneholder de samme genene, men forskjellige gener er aktive i forskjellige celler. Man kan snakke om gener som er slått på og av. Forserteamet tok hudceller og stakk flere hull i membranen ved hjelp av kjemikalier. Hudcellene ble så lagt i en time eller to i en suppe av ekstrakter fra T-celler. Så ble cellene tatt opp, og porene lukka med kalsium.

Da hadde en type protein som slår på visse gener kommet inn i hudcellene. Visse gener som er aktive i T-celler ble aktivert i hudcellene, og andre gener som vanligvis er aktive i hudceller ble slått av. Effekten varte i flere uker.

Et stykke igjen

Problemet som gjenstår er å få denne forandringen til å bli permanent, og det er fremdeles uklart om T-celler eller nerveceller faktisk kan fungere i kroppen eller være til nytte i celleterapi.

Forskningen ble publiser i mainummeret av Nature Biotechnology DOI:10.1038/nbt0502-460.