På sporet av spredningsgåten

Ofte er spredning den avgjørende faktoren for en kreftsykdoms prognose. Norske forskere har funnet fram til en sentral faktor for spredningsprosessen.

Når en kreftsvulst sprer seg må celler løsne fra modersvulsten, bane seg veg til en blodåre, vandre gjennom åreveggen, transporteres med blodet og så etablere en ny koloni på et ”fremmed” sted.
Når en kreftsvulst sprer seg må celler løsne fra modersvulsten, bane seg veg til en blodåre, vandre gjennom åreveggen, transporteres med blodet og så etablere en ny koloni på et ”fremmed” sted.

I mange tilfeller kan spredning bety forskjellen mellom helbredelse og død. Selv om mange forsker på spredningsprosessen, finnes det foreløpig ikke medisiner som forhindrer selve spredningen.

– Selve spredningsprosessen er svært komplisert og det er langt fram før vi forstår den fullt ut, sier forsker Gunhild Mari Mælandsmo på Institutt for Kreftforskning på Radiumhospitalet.

Hun har i en årrekke studert virkningsmekanismene til et sentralt protein i denne prosessen.

– Spredning er en sammensatt og komplisert prosess. Når en kreftsvulst sprer seg må celler løsne fra modersvulsten, de må bane seg veg til en blodåre, vandre gjennom åreveggen, transporteres med blodet og så etablere en ny koloni på et ”fremmed” sted, forklarer Mælandsmo.

For at kroppen vår skal fungere, er det svært viktig at organiseringen er rigid og at alle celler holder seg på riktig sted og utfører nøyaktig den jobben de skal. En levercelle har for eksempel ingen funksjon i en lunge, eller en hjernecelle i en nyre.

Kroppen har derfor sterke mekanismer som hindrer cellevandring.

– Spredningsprosessen forutsetter at cellene endrer karakter og tilegner seg egenskaper de før ikke hadde, fortsetter Mælandsmo.

– I tillegg må dette skje uten at cellene blir oppdaget (som fremmedelementer) av immunsystem og omliggende celler i et nytt miljø. Resultatet om de blir oppdaget er normalt at de elimineres, forklarer hun.

Mælandsmo og hennes forskningsgruppe har vært opptatt av hvordan kunnskap om spredningsprosessen kan utnyttes for å hindre spredning. De har konsentrert seg om et protein som ser ut til å ha betydning for mange av leddene i spredningsprosessen.

S100A4 – et protein med flere funksjoner

Proteinet, med det litt kryptiske navnet S100A4, har flere oppgaver i spredningsprosessen. Det innvirker på cellens skjelett og gjør cellen mer mobil og i stand til å bane seg veg gjennom et vev og ut i blodåren.

Proteinet kan også stimulere dannelsen av nye blodårer, noe som er nødvendig når svulsten skal etablere seg på et nytt sted. S100A4 er i tillegg involvert i andre sentrale trinn i spredningsprosessen.

– S100A4 later til å ha mange effekter, forklarer Mælandsmo.

– Man finner det både på utsiden av cellene og på ulike steder inne i cellen. Dette kan tyde på at proteinet er et såkalt signalmolekyl og har ulik funksjon avhengig av hvor det er lokalisert, legger hun til.

Felles for de kjente effektene av S100A4 er at de alle bidrar til spredning av kreftceller fra modersvulsten.

– Samlet indikerer forskningsresultatene at S100A4 er et nøkkelprotein som er involvert i mange prosesser knyttet til kreftutvikling og spredning. Det kan gjøre proteinet til et egnet mål for målrettet behandling med formål å hindre spredning, forteller Mælandsmo.

Kreftstamceller

Gunhild Mari Mælandsmo på Institutt for Kreftforskning på Radiumhospitalet.
Gunhild Mari Mælandsmo på Institutt for Kreftforskning på Radiumhospitalet.

For brystkreft er det vist at S100A4 proteinet har sammenheng med stamcelle-liknende kreftceller.

Kreftstamceller er en slags kildecelle i kreftsvulsten som kan gi opphav til ulike celletyper i en svulst. De kan ligge i dvale, men har potensial til å danne svulster på nye steder eller til oppblussing etter at synlige tegn til svulsten er borte.

– Mye tyder på at det er nødvendig å knekke stamcellene for å kurere kreften, påpeker Mælandsmo.

Vanlig cellegiftbehandling angriper først og fremst celler som deler seg raskt. Stamcellene ligger ofte i dvale uten å dele seg, og de rammes derfor ikke så effektivt av de mest brukte cellegiftene.

– Dette kan sammenlignes med å fjerne ugress uten å få med roten. Ved riktige vekstvilkår kommer ugresset tilbake fordi kilden ikke er borte, forklarer Mælandsmo.

Slik kan det også være når kreft blusser opp igjen - det kan skyldes at overlevende stamceller går inn i en aktiv fase etter en tid.

– At S100A4 er uttrykt i stamcellelignende celler i en brystkreftsvulst er spennende, fordi det gir oss et angrepspunkt for å hindre at vanlige kreftceller kan bli spredningsdyktige kreftstamceller, forteller Mælandsmo.

Søken etter medisiner

Mælandsmo og hennes forskningsgruppe vil forsøke å bringe resultatene av sin grunnforskning inn i nye prosjekter som kan føre fram til medisiner. Dette er imidlertid en lang prosess og mange brikker må falle på plass om de skal lykkes.

– Innledningsvis ønsker vi å undersøke et helt bibliotek av små molekyler for å finne noen som kan hemme effekten av proteinet S100A4, forteller Mælandsmo.

Hun fortsetter:

– Målsetningen for prosjektet er å finne molekyler som kan hindre omdannelsen av stedbundne svulstceller til spredningsdyktige celler, og derved hemme spredning av brystkreft.

Hun understreker likevel at spredningsmekanismer må utforskes adskillig mer før man kan forvente effektive medisiner mot spredning.

Referanse:

Boye & Mælandsmo: S100A4 and metastasis – A small actor playing many roles, American Journal of Pathology, 2010, 176:528-35, doi: 10.2353/ajpath.2010.090526.

Powered by Labrador CMS