En meslinginfeksjon gir immunsystemet hukommelsestap, slik at barnet kan miste immuniteten for andre sykdommer. (Foto: phichet chaiyabin / Shutterstock / NTB scanpix)
En meslinginfeksjon gir immunsystemet hukommelsestap, slik at barnet kan miste immuniteten for andre sykdommer. (Foto: phichet chaiyabin / Shutterstock / NTB scanpix)

Meslinger får immunsystemet til å glemme sykdommer barnet har hatt før

Immunsystemet får hukommelsestap av meslinger. – MMR-vaksinen kan være den viktigste vaksinen du tar, sier norsk forsker.

Publisert

Vi har lenge visst at det er noe spesielt med meslinger.

Da vaksinen mot sykdommen ble tatt med i vaksinasjonsprogrammer i mange land fra rundt 1970, dukket det opp en overraskende effekt:

Vaksinen så også ut til å beskytte mot flere sykdommer. De vaksinerte barna hadde rett og slett lavere risiko for å dø av andre infeksjoner i årene etter vaksinasjonen.

Tidligere studier av fenomenet har antydet at barn har økt risiko for å bli syke og dø opptil fem år etter en runde med meslinger. En beregning peker mot at meslinger på denne måten var knyttet til opp mot halvparten av barnedødeligheten i tida før vi begynte å vaksinere barn.

Forskerne har imidlertid visst lite om hva som ligger bak denne effekten.

Til nå.

Sletter minnet om sykdommer

Denne uka kom forskningsresultatene som kan oppklare saken.

To forskerteam viser at meslingene faktisk ser ut til å slette deler av hukommelsen til immunsystemet vårt. Det glemmer sykdommer det har møtt og vaksiner det har fått.

Slik kan vi igjen bli rammet av sykdommer vi var blitt immune mot eller hadde fått vaksiner mot.

Forskerne fant derimot ingen slik effekt hos barn som fikk MMR-vaksine mot meslinger.

– MMR kan være den viktigste vaksinen du tar, sier professor i medisin og forsker i molekylær immunologi ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland. Hun har selv ikke vært med på den nye studien.

Cellene som husker

Det hele handler om immunsystemets hukommelsesceller, en undergruppe av hvite blodceller. Når en slik celle er med på å forsvare kroppen mot et virus, skjer det noe med den.

Cellen deler seg flere ganger, og noen av de nye cellene blir til hukommelsesceller - celler som har informasjon om dette spesielle viruset lagret i genene sine

Hukommelsescellene kan lett kjenne igjen viruset ved en senere anledning. Da slår cellene alarm, slik at kroppen kan uskadeliggjøre viruset umiddelbart, før det rekker å gjøre deg syk.

Eller sagt på en annen måte: Du er blitt immun mot akkurat dette viruset.

Bibliotek over sykdommer

Hukommelsesceller for spesifikke sykdommer kan forbli i immunsystemet i lang tid. I mange tilfeller hele livet.

Det betyr at du etter hvert bygger deg opp et helt bibliotek av immunceller som til sammen husker en lang rekke sykdommer. Inn i dette biblioteket kommer også vaksiner.

En vaksine lærer opp hukommelsesceller til å huske en viss sykdom, uten at du trenger å gå igjennom sykdommen. Det er så klart en stor fordel når det er snakk om sykdommer som er farlige.

Sjekket før og etter meslinger

Men så var det altså disse meslingene.

En meslingeinfeksjon ødelegger hukommelsesceller. Det viser to studier, fra et team ledet av Michael Mina ved Howard Hughes Medical Institute i USA og en team ledet av Velislava Petrova ved Wellcome Sanger Institute i Storbritannia.

Et av forskerteamene analyserte blodprøver fra 77 uvaksinerte barn i Nederland. Det ble tatt to prøver fra hvert barn: Én like før barna ble smittet i et stort meslingutbrudd i 2013, og én prøve noen uker etter at ungene var blitt friske.

Så kartla forskerne genene til alle hukommelsescellene i de to blodprøvene.

Dermed gikk det an å sammenligne hvilke hukommelsesceller hvert barn hadde før og etter meslingeinfeksjonen.

Mistet opptil 70 prosent av hukommelsen

Det viste seg at barna gjennomsnittlig mistet mellom 30 og 40 prosent av hukommelsescellene sine. Det samme skjedde ikke hos uvaksinerte barn som forble usmittet.

Resultatene viste dessuten at det var store forskjeller mellom barna. Noen tapte bare i overkant av 10 prosent av hukommelsescellene, mens andre mistet over 70 prosent.

Og dette gjelder trolig også immuniteten du har fått fra vaksiner. Et dyreforsøk viste at dyr som var vaksinert mot influensa, ikke lenger var immun etter at de hadde hatt meslinger.

Hvis disse resultatene viser seg å gjelde for mennesker også, kan det bety at barn som har hatt meslinger må ta barnevaksinene sine på nytt, for ikke å stå forsvarsløs mot sykdommer som polio og difteri.

– For første gang ser vi at meslinger tilbakestiller immunsystemet. Det blir mer som hos en baby, sier professor Colin Russel fra University of Amsterdam, ifølge en pressemelding fra Wellcome Sanger Institute.

– Hos noen barn er effekten så sterk at det blir som om de skulle fått sterke immundempende midler.

Viser mekanismene

Anne Spurkland fra UiO sammenligner det med stigespillet, hvor brikkene møysommelig klatrer mot mål.

– I verste fall faller du ned den lange stigen og må begynne nesten fra start. Det tar kanskje flere år før effekten er opphevet.

Hun mener de to forskerteamene leverer et sterkt vitenskapelig resultat.

Det viktige med denne forskningen er at den viser fram mekanismene bak et fenomen vi har observert. Det bekrefter at meslinginfeksjon virkelig skader immunsystemet.

Tidligere har vi ikke hatt mulighet til å undersøke saken i dybden, forteller Spurkland.

Men i de siste åra har teknologien innen gensekvensering blitt mye bedre, og forskerne fikk altså nå en mulighet til å sekvensere genomet til alle hukommelsescellene. Da kunne de direkte studere hvor mange ulike hukommelsesceller barna har i kroppen før og etter meslingene.

Bekymringsfull motstand mot vaksiner

Professor Trude Helen Flo ved NTNU forsker også på immunsystemet. Hun mener dette er spennende resultater. Særlig fordi to uavhengige studier kommer til den samme konklusjonen.

– Det er gir ekstra troverdighet når en annen forskergruppe kan bekrefte resultatet. Gjerne med litt andre innfallsvinkler og undersøkelser.

Flo mener studien er svært relevant i en tid hvor økende vaksinemotstand har ført til nye meslingutbrudd i land hvor sykdommen tidligere nærmest var utryddet.

– Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt vaksinemotstand på sin liste over de ti største truslene mot global helse i 2019, sier Flo til forskning.no.

– Det er en stor bekymring.

Fant ingen negativ effekt av MMR-vaksine

Hvis mange nok tar vaksine, gir det beskyttelse også til mennesker som av ulike grunner ikke tåler å bli vaksinert. De unngår smitte fordi viruset ikke lenger er i omløp i befolkningen. Men når vaksinedekningen kommer under en viss prosent, oppstår epidemier på nytt.

I de siste årene har det vært utbrudd i USA og mange europeiske land.

Forskerne bak de to nye studiene gjorde undersøkelser for å se om også MMR-vaksinen kunne ha noe av den samme negative virkningen på immunsystemet som en meslinginfeksjon. Men de fant ingen tegn til svekkelser i hukommelsescellene hos barn som fikk vaksine.

– Antagelig er det slik at meslingviruset infiserer og tar livet av hukommelssesceller og stamceller i beinmargen. Det gjør at selv om antallet immunceller går tilbake til normalt etter infeksjon, så er de mer umodne og har ikke den immunologiske bredden som før.

– Jeg tipper at viruset i vaksinen er så svekket at det ikke tar livet av cellene - og at det er en forklaring på hvorfor vaksinen ikke gir samme varige nedsatte immunforsvar.

Flo mener de to studiene tilsammen utfyller hverandre og gir et solid grunnlag for forskerteamenes felles konklusjon:

Disse resultatene viser hvor viktig det er å vaksinere mot meslinger, ikke bare for å hindre skader og dødsfall som følge av sykdommen, men også for å gi beskyttelse mot andre infeksjoner som kan komme i årene etterpå.

Referanser:

Michael J. Mina, m. fl., Measles virus infection diminishes preexisting antibodies that offer protection from other pathogens, Science, november 2019. Sammendrag.

Velislava N. Petrova, m. fl., Incomplete genetic reconstitution of B cell pools contributes to prolonged immunosuppression after measles, Science Immunology, november 2019. Sammendrag.