Forskere har funnet et hittil ukjent system for regulering av kroppsfett hos mus og rotter. Dyra bruker tyngdekrafta til å holde vekta. (Illustrasjonsfoto: Janson George / Shutterstock / NTB scanpix)
Kroppen kan kjenne hvor tung den er
Rotter som fikk vekter implantert i kroppen, spiste mindre og ble tynnere. Forskerne tror de har oppdaget et hittil ukjent system for regulering av fett på kroppen.
Det føles kanskje ikke helt sånn nå rett etter jula. Men kroppen har faktisk en forbløffende evne til å holde vekta omtrent konstant over tid. Vi har altså et system som regulerer fettlagring.
Hittil har det såkalte leptinsystemet vært det eneste kjente systemet for slik regulering.
Enkelt sagt er leptin er et hormon som skilles ut av fettvev. Jo mer fettvev du har, jo mer leptin skilles ut. Nivået av leptin i blodet forteller altså hjernen hvor store fettlagre vi har, og hjernen reagerer deretter.
Er det mye leptin i blodet, synker appetitten. Lite leptin har motsatt effekt: matlysten øker og energiforbruket reguleres ned. Slik sørger leptinsystemet i friske mennesker for at de verken blir overvektige eller sulter i hjel.
Men nå mener et team av forskere at leptinsystemet ikke er alene om jobben. De har nemlig funnet et hittil helt ukjent system for vektregulering, hvor kroppen bruker tyngdekrafta til å balansere kroppsstørrelsen.
Ble slankere med ekstra vekt
Det var observasjoner av mennesker som vekket mistanken hos John-Olov Jansson og kollegaer fra Sverige, Canada og USA.
Tidligere forskning har nemlig vist at folk som sitter mye har økt risiko for fedme. Og noen studier har pekt mot at denne effekten ser ut til å være uavhengig av mengden fysisk aktivitet. Er sitting i seg selv fedmefremmende? Eller gir det å stå beskyttelse?
Kan det faktisk være slik at kroppen registrerer sin egen vekt og bruker dette til å regulere fettlagring? Jansson og kollegaene bestemte seg for å teste ideen.
Forskerne gjorde en rekke forsøk hvor de opererte inn vekter eller tomme kapsler av samme størrelse i kroppen til rotter og mus. Resultatene viste at dyra som fikk vekt lagt til kroppen, begynte å spise mindre og ble tynnere enn de som hadde fått tomme kapsler.
Etter to uker hadde reduksjonen i kroppsmasse omtrent kompensert for vekta av kapselen.
Forskerne fjernet da vekta fra noen av dyra, men lot andre fortsette å bære på ekstra kroppsvekt. Da viste det seg at dyra som hadde mistet vekta si begynte å legge på seg igjen.
Det så altså ut til at gnagernes kropper brukte tyngden til å regulere fettlagring. Men hvordan kunne kroppen vite hvor mye den veide?
Celler kjenner vekt
Det er kjent fra tidligere forskning at osteocytter – beinceller i skjelettet vårt – kan reagere når beinet utsettes for belastning. Jansson og co mistenkte disse cellene for å ha en finger med i spillet. Derfor gjorde de også vekttester i mus som var genmanipulert til å mangle osteocytter.
Her hadde den ekstra vekta imidlertid ingen virkning. Musene uten osteocytter ble altså ikke tynnere.
Kanskje er det slik at osteocyttene i de vektbærende beina varsler hjernen om at kroppen blir tyngre, og at hjernen igjen kompenserer med å regulere appetitten, foreslår forskerne.
De har kalt denne nyoppdagede reguleringsmekanismen for gravitostat.
Og nå gjenstår det så klart å finne ut om mennesker også har en gravitostat og hvor mye den eventuelt har å si for vekta.
Flere undersøkelser må til for å avgjøre om et slikt system kan forklare den tilsynelatende vektreduserende effekten av å reise seg opp, konkluderer forskerne.
Referanse:
John-Olov Jansson, m. fl., Body weight homeostat that regulates fat mass independently of leptin in rats and mice, PNAS, desember 2017.
