Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Aggressive kreftceller kommuniserer med friske celler på en annen måte enn tidligere antatt. (Illustrasjon: Colourbox)
Aggressive kreftceller kommuniserer med friske celler på en annen måte enn tidligere antatt. (Illustrasjon: Colourbox)

Kreftsvulster danner overraskende forbindelser til friske hjerneceller

Friske nerveceller danner forbindelser med aggressive hjernekreftceller som fremmer vekst og spredning av hjernekreft. Epilepsimedisin kan dempe den farlige kommunikasjonen og muligens inngå i fremtidig behandling.

Publisert

I en samarbeidsstudie mellom Universitetet i Bergen, Universität Heidelberg og Das Deutsche Krebsforschungszentrum i Tyskland, oppdaget forskerne at kreftceller i hjernen kommuniserer med friske hjerneceller på en annen måte enn tidligere antatt.

– Vi ble overrasket over at nerveceller lager synapser med kreftceller, noe som vi trodde bare friske celler gjør, sier professor Hrvoje Miletic ved Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen (UiB). Forskningen er publisert i tidsskriftet Nature.

Forstyrrede signaler

Synapse kaller vi en overgang mellom to nerveceller der et nervesignal kan overføres fra en nervecelle til en annen.

Synapsenes oppgave er å overføre signaler mellom cellene, som gir beskjed om hva de skal gjøre. Tidligere har forskerne antatt at det bare er friske celler som danner slike synapser for å kommunisere med hverandre.

Forskerne har visst at kreftceller kommuniserer med friske nerveceller, men ikke hvordan. Takket være nevrovitenskapelig ekspertise fra Heidelberg-universitetet og hjernekreftmodeller fra UiB kunne forskerne se hvordan nevroner, som er celler i nervesystemet, danner synapse-forbindelser til kreftceller og fremmer kreftvekst.

– Den nye innsikten gjør at vi har åpnet et helt nytt felt for å forstå ondartet hjernekreft og hvordan man skal angripe den. Kanskje er kontrollert utprøvning med epilepsimedisin en mulig ny strategi, sier Miletic.

Hrvoje Miletic er leder av Miletic Research Group, som forsker på den mest aggressive formen for hjernekreft, glioblastom. (Foto: Kim E. Andreassen / UiB)
Hrvoje Miletic er leder av Miletic Research Group, som forsker på den mest aggressive formen for hjernekreft, glioblastom. (Foto: Kim E. Andreassen / UiB)

Epilepsimedisin mot hjernekreft

Ved epilepsi oppstår det en overreaksjon av nevroner som sender massevis av ukontrollerte, elektriske impulser. Den nye forskningen viser at impulser fra nevroner blir overført til kreftceller gjennom synapser og omdannet til signaler i kreftceller som fremmer vekst.

Hjernesvulstpasienter har ofte epilepsi og blir periodevis satt på antiepileptiske medisiner, men slutter med det etter at anfallene har gitt seg. Dermed kunne en kontrollert studie med epilepsimedikamenter i framtiden vise om det finnes en terapeutisk effekt hos hjernesvulstpasienter.

– Dersom vi bedre forstår hvordan hjernekreftens kommunikasjonsnettverk, såkalte mikrotuber og synapser dannes, hvilken mekanismer ligger bak dette og hva slags beskjeder som sendes mellom kreftcellene, så kan vi finne ut hvilken påvirkning dette har på kreftutvikling og behandling, sier Hrvoje Miletic.

Om forskningsprosjektet

Forskere fra Universitetet i Bergen har deltatt i et internasjonalt prosjekt med forskere ved blant annet det tyske kreftforskningssenteret DKFZ og Heidelberg Universitet.

Hrvoje Miletic leder en gruppe som forsker på såkalte mikrotuber, som er rørformede forlengelser inne i cellene. Ondartede kreftceller i hjernen bruker disse mikrotubene til å danne et kommunikasjonsnettverk i hjernen.

Kreftforeningen ga fire millioner kroner til forskning på hjernekreftens kommunikasjonsnettverk, såkalte mikrotuber, i 2018.