Poredyrene blir opp til en millimeter store, og bygger skallet sitt av kalk og sand. Dette er et makrofotografi av poredyr fra Egypt.
Poredyrene blir opp til en millimeter store, og bygger skallet sitt av kalk og sand. Dette er et makrofotografi av poredyr fra Egypt.

Disse små dyra kan trives godt i varmere hav med mindre oksygen

Poredyrene kan til og med overleve i miljøer fullstendig uten oksygen, ifølge forskere bak en ny studie.

Har du hørt om poredyr?

Det er bittesmå, encellede organismer. De fleste lever i havet. Og navnet sitt har de fra skallet, som er fullt av små porer.

Ifølge UiO sine nettsider blir poredyrene som er undersøkt i denne studien opp til 1 millimeter lange.

Det som er litt spesielt med disse skapningene, er at de skal kunne trives helt ypperlig med klimaendringer.

Som skapt for å tåle endringer i klimaet?

Det tror i alle fall forskere fra Woods Hole Oceanographic Institution i USA.

En av konsekvensene ved at klimaet forandrer seg, er at havet blir varmere og fattigere på oksygen.

Oksygenet er, som kjent, ganske så viktig for å holde oss i live.

I studien sin viser forskerne at organismene klarer seg fint i materiale som har lite eller ingen oksygen.

Det kan bety at poredyrene kan bli en viktigere del av økosystemene i havet, dersom andre arter dør av oksygenmangel, tror forskerne bak den nye studien.

Fire tester med ulike nivåer av oksygen

For å finne ut av dette, måtte forskerne først ut i felten. Via en båt samlet de inn vann og bunnmateriale fra flere steder og ulike dybder.

Med diverse prøver samlet inn, forberedte forskerne fire ulike eksperimenter. De hadde fire ulike kamre med ulike egenskaper.

Det ene var tilført luft, det andre hadde lite oksygen, det tredje hadde ikke noe oksygen - og det fjerde var både fritt for oksygen og med sulfider. Sulfider er kjemiske stoffer som blant annet inneholder svovel. Og for mange organismer er det giftig.

To arter av poredyr ble brukt i eksperimentene. De heter Nonionella stella og Bolivina argentea.

Byttet ut oksygen med nitrat

Poredyrene i studien var utstyrt med mitokondrier. De omtales ofte som «kraftverket» i en celle. Mitokondriene sørger for å produsere energi.

Oksygen er imidlertid en helt nødvendig del av prosessen. Kommer ikke oksygen til mitokondriene, blir det heller ikke produsert noen energi - og organismen dør.

Men, de færreste regler er uten unntak. Forsøkene viste at begge disse to artene av poredyr klarte å produsere energi uten tilførsel av oksygen overhodet.

Og det ved å benytte seg av nitrat i stedet. Nitrat er salter som normalt finnes i visse mengder i salt- og ferskvann. I store mengder er det giftig.

Miljøer som ligner på jorden i tidlige år

Forskerne bak studien syns det er spennende at poredyrene klarer seg uten oksygen. De fleste har nemlig trodd at poredyrene utviklet seg etter at oksygenet ble til - og at de derfor var avhengige av det.

- Nå begynner vi å forstå at mikroeukaryoter lever i miljøer som ligner de fra jordens tidlige historie. Disse utfører veldig interessante biologiske prosesser, sier studiens hovedforfatter, Fatma Gomaa, i en pressemelding.

- Å lære mer om disse poredyrene er veldig fascinerende - og det kan fortelle oss mer om hvordan tidlige eukaryoter utviklet seg.

Eukaryoter er både én- og flercellede organismer. Mennesker, sopp, roser, fisk og amøber er eukaryoter, alle sammen. Felles for alle disse er blant annet at cellene har cellevegg.

Flere spennende svar i vente?

Joan Bernhard, som er en av forskerne bak studien, har brukt flere tiår på å bevise at poredyrene kan leve i miljøer med lite eller ingen oksygen.

Hun sier at man har brukt lang tid på å finne ut hvordan de kan leve i så tøffe miljøer. Nå har imidlertid metodene blitt gode nok til å begynne å forstå.

Flere tusen poredyr-arter finnes fortsatt - og flere hundre tusen er utryddet, ifølge Bernhard.

Kanskje betyr det at flere rare metoder for å produsere energi blir oppdaget hos andre poredyr i fremtiden?

Kan fortelle forskere om klimaet flere tusen år tilbake

Poredyr forteller oss ikke bare om utrolige metoder for å overleve uten det vi tenker på som aller mest essensielt - altså oksygen.

Poredyr kan også fortelle oss om temperatursvingninger på jorda. Det skrev UiT om i 2015, i en artikkel publisert på forskning.no.

Hvordan er det mulig?

Svaret ligger i poredyrenes skall. Det består av blant annet sand og kalk. Og oppbygningen av skallet blir påvirket av temperaturen i havet, saltmengdene og havstrømmene på tidspunktet dyrene er i live.

Referanse:

Gomaa, Fatma., Utter, Daniel R., Powers, Christopher., Beaudoin, David J., m fl. (2021). Mitochondria-bearing microeukaryotes produce energy through anaerobic pathways to succeed in the face of ocean deoxygenation. Science Advances.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS