Flere av de godartede hjernesvulstene inneholder mange av de samme biomarkørene som de ondartede svulstene. Likevel blir de sjelden farlige.

Innen cellebiologien er en biomarkør et protein eller proteinmolekyler som kan hemme eller fremme cellevekst.

– Godartede svulster i hodet inneholder flere biomarkører som kan fremme cellevekst, forteller Mohamad Raafat El-Gewely, professor ved medisinsk biologi ved UiT – Norges arktiske universitet.

– De kan derfor bli ondartede, men det ser ut som om disse svulstene også inneholder det vi kaller «hemmere» som hindrer dette i å skje, sier El-Gewely. Han har ledet en forskningsgruppe som har gjort studier på dette feltet.

Forsket på godartet kreft

− Det er gjort tallrike studier på kreft og ukontrollert cellevekst, men det er alltid de ondartede svulstene som blir studert. Tilsvarende studier av godartede svulster er få, og ikke mange har lett etter biomarkører på samme måte som ved kreft, forteller El-Gewely.

Ifølge Norsk helseinformatikk blir rundt 1000 personer i Norge rammet av hjernesvulst hvert år. Siden 2010 har 15 av disse pasientene deltatt i studien El-Gewely har ledet.

Hjernesvulstene som ble forsket på kalles meningeom. Dette er den vanligste svulsttypen i hodet og utgjør nesten 36 prosent av alle svulster i denne delen av kroppen. De aller fleste meningeomer er godartede og bare noen få har et ondartet vekstmønster.

Overraskende resultater

− Vi fant biomarkører i de godartede svulstene som vi tidligere bare har trodd vi kunne finne i ondartet kreft, forteller Rune Hennig, professor ved Institutt for klinisk medisin ved UiT og nevrokirurg ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Også han var med i forskningsgruppa som studerte hjernesvulstene.

Det viser seg at godartede svulster både har biomarkører som stimulerer svulstvekst og noen som hindrer dem i å bli ondartet. Spørsmålet er hvorfor denne balansen i noen svulster tipper i favør av godartet vekst mens den hos andre fører til kreft.

Av-bryter til kreft

Svaret på cellenes oppførsel har forskerne ennå ikke funnet. Hvis de en dag finner ut mer om disse genene, er det ikke umulig at de også kan finne en slags av-bryter til kreft.

− Alle svulster inneholder biomarkører, men med forskjellig uttrykk. Endring eller direkte påvirkning av biomarkører kan være en av nøklene vi i fremtiden kan bruke for å «slå av» den ondartede vekstutviklingen, sier El-Gewely.

− Alle har potensial for å utvikle kreft, men dette blir regulert av gener som fungerer som nøkler. Disse nøklene kan enten stimulere eller hemme veksten av svulsten. Genene slår seg av og på, forteller Hennig.

Helbreder seg for kreft hver dag

El-Gewely sier at regulering av cellevekst ikke bare skjer i svulster, men i hver eneste celle i kroppen.

− Slik sett kan vi betrakte oss som en organisme som hvert sekund gjennom hele livet reguleres av biomarkører som bestemmer cellenes livsløp og celledeling. Dette er helt avgjørende for liv og død, sier han.

− Vi vet at kroppen helbreder seg selv for kreft tallrike ganger hver dag. Ikke bare i starten der få celler omdannes, men også etter at kreften har blitt etablert og synlig på røntgenbilder, legger han til.

Kroppen sitter derfor på flere hemmeligheter forskerne gjerne skulle kjenne til. En av dem er ønsket om å forstå mer av funksjonen til biomarkører. Da blir det kanskje i fremtiden mulig å skreddersy medisiner som regulerer biomarkørene hos den enkelte pasient.

Kreftgåten ikke løst

Forskerne påpeker at det de har holdt på med er basalforskning, som ikke uten videre kan overføres til pasienter.

Kreftgåten er med andre ord ikke løst, men kanskje kan funnene legges til grunn for forskningen som en dag gjør det?

– Grunnforskningen finner ingen kur, men kan åpne for videre forskning som kan finne ut mer. Vi kan ikke lande på Mars før vi har oppdaget at planeten eksisterer, sier Hennig.

Referanse: 

Mohamed Raafat El-Gewely mfl. Differentially Expressed MicroRNAs in Meningiomas Grades I and II Suggest Shared Biomarkers with Malignant Tumors. Cancers, mars 2016, doi:10.3390/cancers8030031.