I 2020 kastet vi nordmenn 210.000 tonn matavfall.

Hva om vi kunne bruke dette til noe nyttig? Og samtidig hjelpe til med å løse et annet stort klimaproblem?

Betongproduksjon står nemlig for en stor del av verdens samlede CO₂ utslipp.

I voksende økonomier som Kina og India er det helt avgjørende å kunne fortsette å bygge og da er betong det eneste gode alternativet.

Et par forskere fra Japan prøver nå å slå to fluer i ett smekk og mener at de kan lage mer miljøvennlig betong av matavfallet vårt.

Byggematerialet skal til og med være spiselig, som et slags pepperkakehus fra historien om Hans og Grete, skriver nyhetsbyrået AP.

– Med dette alternativet trenger man både trykk- og varmeprosesser, som gjør det vanskeligere å produsere mye og samtidig frakte det, sier Christian John Engelsen ved Sintef til forskning.no.

– Vanlig sement til betong er imidlertid veldig anvendelig. Det kan brukes hvor som helst og når som helst bare man tilsetter vann, sier han.

Spiselige hus

Forskerne Kota Machida and Yuya Sakai forteller at de har klart å fremstille et byggemateriale av matavfall til nyhetsbyrået Associated Press.

Dette har de gjort ved å behandle avfallet i en tre-stegs-prosess. Først tørker de matavfallet, så knuser de den tørkede massen i biter, og så behandler de det med trykk og varme.

– Det vanskeligste var at hver type matavfall krevde forskjellige temperaturer og trykk, sier Sakai til AP.

Før de traff ordentlig på målingene av varme og trykk var det nødvendig å bruke litt plastikk i blandingen for å få det til å henge sammen.

Når de imidlertid treffer mener de at de har laget et materiale som er vel så sterkt som betong, med fire ganger bøyeligheten, utelukkende av matavfall.

I tillegg har de undersøkt det å tilsette smak, som skal gjøre materialene komfortabelt spiselige etter at det har blitt kokt opp.

Dette kan være veldig gunstig i krisesituasjoner, forteller Machida.

– For eksempel, hvis man ikke kan få levert mat til noen som skal evakueres eller flykter, kan de spise sengene sine, hvis de er laget av mat-sement.

Upraktisk

– Hvis det er riktig som det står, at styrken på dette byggematerialet er svært høy, så er det veldig bra, sier Christian John Engelsen.

Han jobber med å gjøre betongproduksjon mer miljøvennlig i sin stilling som sjefforsker hos Sintef.

Han trekker frem at en av fordelene med sement til betong er at det er veldig enkelt å transportere det.

– Fabrikkene for å lage sement legges til der det er kalkstein, men da lages det et pulver som er veldig lett anvendelig. Det er i praksis bare å tilsette vann, sand og stein, så har du betong, forklarer Engelsen.

– Betong trengs i alle kriker og kroker av verden. Det kan være vanskelig å få tatt det i bruk hvis man må tilrettelegge for rett trykk og varme, sier han.

Ingen råtning

Kan man virkelig bo i et hus laget av matavfall uten å få taket i hodet når det regner? Hva med skadedyr eller råtning?

Dette med at avfallet skal råtne, er faktisk en av de største positive effektene til Machida og Sakais oppfinnelse.

Det faktum at materialet er helt inntørket, sikrer nemlig at det ikke råtner. Dette sikrer både at huset ditt ikke stinker og ramler sammen, men gir også miljøgevinst.

Når avfallet ikke får råtne, ungår vi at en hel del metan blir sluppet ut i atmosfæren, ifølge de japanske forskerne.

For å gjøre materialet vanntett og holde skadedyr unna, foreslår forskerne å for eksempel dekke det med lakk.

Grønnere sementproduksjon

Flere forskergrupper her i Norge jobber med å gjøre sementproduksjonen mer miljøvennlig.

I 2016 leverte Sintef en rapport som handlet omfangst av CO₂ i betong.

Da ble det klart at mye av karbondioksiden som ble sluppet fri fra kalksteinen ble bundet på ny i betongen, var det fortsatt store utslipp knyttet til at ovnene ble varmet opp med kull, og knyttet til transport.

– Disse utslippene bestemmes i stor grad av andelen fossilt brensel, sa Engelsen til forskning.no i 2016.

Nå jobbes det blant annet med å elektrifisere disse prosessene.

Norcem fabrikken i Brevik har blant annet inngått et samarbeid med Universitetet i Sør-Øst Norge om å jobbe mot å elektrifisere ovnene sine.

Tidligere har disse to også samarbeidet om å utvikle teknologien rundt CO₂ fangst i betong.

Nå er byggeprosjektet knyttet til fangst av CO₂ i gang, men det ser ut til at anlegget både blir dyrere enn antatt og forsinket, ifølge NTB og Teknisk Ukeblad.