Varmere og våtere vær er den nye normalen. Og når ekstreme nedbørsmengder treffer oss, fosser vannet mot bakken og ned i etablerte rørsystemer.

Så langt høres det kanskje greit ut. Men når rørsystemene under bakken ikke greier å ta unna regnvannet, så siver overvannet raskt inn i kjellere og hus.

Skadepotensialet er stort.

– Kommer det litt for mye vann på for kort tid, får folk fylte kjellere og gårdsplasser. Dette oppleves ille for det de det gjelder, og for de som ikke har opplevd det selv, er det kanskje ikke like lett å forstå hvilket problem dette kan være, sier forsker Geir Torgersen ved Høgskolen i Østfold.

Viktig å forsinke vannet

I ekstremværet blir rørsystemene under bakken i byer utsatt for store belastninger. Skal vi unngå hyppige oversvømmelser må vi ha bygninger som holder på, og samtidig forsinker regnvannet når det treffer bakken.

På den måten vil mindre vann renne direkte til gater og rørsystemer mens det styrtregner.

Dette er hovedteorien til Torgersen og hans skandinaviske forskerkollegaer. Gjennom prosjektet Green Sponge Buildings har de sett nærmere på hvordan såkalte grønne bygg kan bidra til å redusere flomfaren i byområder.

– Vår hypotese er at dette har et stort uutnyttet potensiale, og vi ønsker å se nærmere på hvordan det kan gjøres best mulig, forteller han.

Grønne bygg, eller «green sponge buildings» er bygg med planter på vegger og tak. De suger til seg regnvann som en svamp og bremser farten på vannets ferd mot bakken.

– Det finnes mye uutnyttede bygningsflater i dag og vi ønsker å se på hvordan disse kan bli en aktiv del av en klimatilpasningsløsning, forteller Torgersen.

Han har tidligere forsket på mer enkle, lokale overvannstiltak som for eksempel hvordan takvann kan ledes direkte ut på plenområdet knyttet til en bolig i stedet for å koble det til avløpsnettet.

– Med green sponge buildings så tar vi det litt lenger og tenker at man kanskje rett og slett kan holde igjen vannet på bygningen, forklarer han.

Grønne vegger eller tak?

Bygg kan ha enten grønne tak eller grønne vegger, eventuelt begge deler.

Bygningsplater eller kassetter med små hull blir beplantet før de festes til fasaden. For en vanlig bygning vil grønne vegger mest sannsynlig være det mest aktuelle alternativet. Alle bygg er nemlig ikke dimensjonert for den ekstra vekten som et grønt tak vil innebære.

Prosjektet har vist at bruken av grønne vegger er mindre utbredt enn grønne tak. Men formålet med begge konseptene er altså det samme – å forsinke regnvannet.

– Kan man holde igjen noe av vannet sånn at det renner ut en stund etter at regnvannet er ferdig, så vil vannet fordele seg over lenger tid, og man kan gå ut fra at oversvømmelsene ikke blir like store som de hadde blitt om alt hadde rent ut med en gang, forklarer Torgersen.

Ifølge forskeren vil grønne bygg også kunne konsumere deler av regnvannet.

– Det å forsinke er en vesentlig del, men hvis det kommer sol etter regnværet, så vil noe av dette fordampe eller tas opp i planter. Så noe av det vil aldri renne ut på gata, legger han til.

Så hva har størst potensiale – grønne tak eller vegger?

– Det kommer litt an på om man snakker om å bygge nye bygg eller å renovere gamle. En kombinasjon av både grønne tak og grønne vegger er kanskje det ideelle. Når det gjelder å samle opp vann og forsinke det, så vil kanskje tak være bedre, på den annen side så har du jo større arealer med vegger på en bygning enn du har med tak, sier han.

Kan torvtak inspirere til grønne bygg i byer?

Konseptet med grønne tak er allerede kjent fra gammel norsk byggetradisjon gjennom bruk av torvtak. I dag er dette særlig utbredt på fjellhytter.

Ifølge Torgersen kan konseptet overføres til byene og større bygg, men da gjerne på flate tak, med andre vekster og med mindre jordtykkelse.

– Det er en ny måte å tenke på og man tenker at når det gjelder overvannshåndtering og de store oversvømmelsene som kommer, så er det ofte i byområder at det skjer. Så kanskje må man ta noen idéer fra den tradisjonelle, gamle byggeskikken inn til byen, sier han.

Torgersen og forskerkollegaer i Sverige og Danmark har undersøkt hvilke holdninger det er til bruken av grønne bygg i Skandinavia og hvilket potensiale andre fagpersoner ser i dette.

– Landene har mange av de samme utfordringer, så vi har delt erfaringer i dette prosjektet, og det har vært viktig å se på om det er forskjeller mellom landene og om vi har vi noe å lære av hverandre, sier han.

Forskerne har intervjuet rådgivende ingeniører, bygningseiere og representanter for byggebransjen. Nå vet de mer om både utfordringer og muligheter.

Skepsis og kunnskapshull bremser utviklingen

Kartleggingen viser at det mangler kunnskap om grønne bygg:

• Potensialet ved grønne bygg – hvor mye vann samler de faktisk opp?
• Bærekonstruksjonen til eksisterende bygg. Vil de tåle ekstra vekt?
• Brannfare.
• Fuktproblemer

Forskerne ser også at det finnes skepsis til grønne bygg.

– Det er en skepsis, og kanskje en berettiget skepsis vil jeg si i forhold til hva det vil koste, byggetekniske ting og om det vil kunne skape nye problemer, sier Torgersen.

Byggebransjen har lite erfaring på feltet og mange er skeptiske til å begi seg inn på et nytt og ganske ukjent felt.

– Det er heller ikke til å komme fra at det krever en del kompetanse om drift og vedlikehold, sier han.

Ingen versting i klassen

Forskerne ønsker nå å få kjennskap til flere eksisterende, grønne bygg.

– Det er ikke mange bygg med grønne tak eller vegger i Fredrikstad-regionen. Vi er derfor veldig interessert i å få tips om slike bygg, og gjerne der bygningseier tillater at vi kan installere små målesensorer knyttet til vannmålinger. Det hadde vært spennende om vi kunne ha fått flere bygninger lokalt som kan inngå i forskningen innen dette temaet, sier han.

Forskjellene mellom de skandinaviske landene viste seg å være mindre enn han først antok.

– Da vi begynte prosjektet trodde jeg at vi i Norge var sinker i forhold til de andre skandinaviske landene. Men de har nok ikke kommet veldig mye lenger enn oss, og det synes jeg er interessant.

Faktisk kommer Oslo svært godt ut av sammenlikningen med andre byer i Skandinavia.

– Oslo kommune er de som har mest fokus på dette, og har laget en plan for grønne tak og vegger på bygg, sier Torgersen. Han forteller at dette har vakt interesse i de andre skandinaviske landene.

Dårlig samfunnsøkonomi å bare bygge under bakken

Andre steder i verden har man kommet lenger i satsingen på grønne bygg. Er det pisk eller gulrot som skal til for å fart på dette i Skandinavia?

– Forhåpentligvis litt gulrot, at det her skal være noe folk synes er interessant. Dette er noe som gjør byggene penere og kanskje sentrumsområdene mer interessante å være i. Kanskje kunne man hatt noe støtteordninger for folk som gikk foran her. Men det kan nok være behov for litt strengere myndighetskrav, sier han.

Forskerne i prosjektet håper andre ser muligheten som ligger i grønne bygg. For i et stadig våtere klima vil det være nødvendig med tiltak over bakkenivå.

Geir Torgersen håper også å få realisert et lokalt pilotanlegg som bygningseiere kan komme og se på og la seg inspirere av.

– Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge enda større rørsystemer under bakken som skal ta unna alt vannet. Vi må heller legge til rette for tiltak som forsinker regnvannet lokalt. Nye traséer på overflaten gjør at flomvannet gir minst mulig skade på vei mot nærmeste bekk eller sjø.

Kan måten du håndterer regnvannet ditt sammenliknes med måten du behandler husholdningsavfallet på? Hør forskerens forslag i podkasten:

Om forskingen på bygg som holder på regnvann

Formålet forskningsprosjektet Green Sponge Buildings in Scandinavia er å teste og demonstrere hvordan bygninger kan bli en del av klimatilpasningen i skandinaviske byer. Grønne tak og grønne vegger på bygningene kan ta unna store mengder nedbør og slik minske risiko for flom.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold

Høgskolen i Østfold er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.