Annonse
I den norske demoen fikk åtte leiligheter ved Haugerudsenteret i Oslo nye yttervegger heist på plass med kran.

Slik blir gamle hus klimasnille

De heiste på plass nye vegger utenpå de gamle og sparte både kroner og klima. Nå skal forskningsprosjektet lære flere å pusse opp klimavennlig.

Publisert

Skal Europa klare klimamålene, så må det bygges mindre og pusses opp mer. Bygninger står for 40 prosent av energibruken i Norge.

Kari Thunshelle (til venstre) sammen med Vera Lukina, som var prosjektleder i det kommunale selskapet Boligbygg da boligene ble oppgradert.

Skal tredoble

Hvert år blir en av hundre bygninger oppgradert. Målet til EU er å tredoble den andelen, forteller Kari Thunshelle. Nærmere ni av ti bygninger som står i dag, kommer fremdeles til å være i bruk i 2050. Med andre ord: Det nytter ikke bare å gjøre alle nybygg klimasnille.

Thunshelle er seniorforsker hos Sintef. Der har hun prøvd ut helt nye måter å oppgradere på for å spare energi. Forskningsprosjektet 4RinEU har rustet opp demobygg i Norge, Nederland og Spania.

Forskerne har brukt prefabrikkerte elementer. Det vil for eksempel si vegger som er laget helt ferdig på en fabrikk, i stedet for at håndverkerne bygger dem ute på byggeplassen. Prefabrikkering er enklere og raskere i alle ledd, forklarer Thunshelle.

Slapp å flytte ut

I den norske demoen fikk et bygg med åtte leiligheter i Oslo en opprustning uten at beboerne trengte å flytte. Lindal Gruppen laget nye, skreddersydde elementer, komplett med isolasjon, solceller og ventilasjon, på fabrikken sin utenfor Risør. I slike prosjekter er det ofte vanskelig å få plass til kanaler og aggregat som trengs for å få til riktig ventilasjon, sier Kari Thunshelle.

De nye veggene ble fraktet til Oslo, heist på plass med kran og montert på utsiden av slitte, gisne vegger fra 1971. Resultat: Bedre inneklima, mye mindre energibruk til oppvarming og mye kortere tid på byggeplass.

Når det meste av jobben er gjort på fabrikk, går det raskere og enklere å montere elementene.

Gir ut veileder

De siste resultatene fra Spania og Nederland er klare nå i sommer. Det norske prosjektet, på sin side, er på vei videre. – Vi skal gi ut en veileder om hvordan du kan oppgradere med prefabrikkerte elementer, basert på den erfaringer fra prosjektet, forteller Kari Thunshelle til forskning.no.

– Forskningsprosjektene er en fin måte å utvikle nye løsninger til markedet på, sier hun. Når det er forsket på løsningene, føler eierne av byggene seg tryggere. Forskningen hjelper dem som skal prosjektere endringene og dem som skal produsere elementer og utstyr.

Skal bli standard

– Vi lærer av den runden som var og tar dette videre i nye prosjekter slik at det kan bli standardløsninger i markedet, sier hun. Et naturlig neste skritt er å bruke gamle materialer om igjen.

EU og norske myndigheter kommer med stadig strengere energikrav.

– Med prefabrikkerte løsninger blir det raskere å få til oppgraderinger, og det blir mindre bryderi for byggeierne og for dem som bor der. Når mye kan gjøres på fabrikk, blir det kort tid på byggeplass, mindre rigg og liten forstyrrelse for beboerne, slik at de kan bli værende hjemme i byggeperioden, sier Kari Thunshelle.

Kåre Elnan regner med at hver femte husholdning kommer til å pusse opp boligen sin utvendig i år.

Pusser opp mer

For folk flest har reisebegrensninger og andre endringer under koronapandemien ført til at de bruker mer penger på å pusse opp hjemmene sine.

– Det store spørsmålet nå er om vi kan forvente en fortsatt vekst i oppussingsmarkedet, eller om vi må belage oss på en nedgang, konstaterer kommersiell sjef Kåre Elnan i Prognosesenteret.

På senterets egne nettsider forteller han hvordan målingene av husholdningenes planer ikke tyder på at det kommer å bli mindre oppussing i år.

Elnan venter at nesten en av fem husholdninger kommer til å pusse opp boligen sin utvendig i år. Av dem sier en fjerdedel at de skal bytte ytterkledning eller fasade, mens litt mer enn en av ti planlegger å bytte takbelegg.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.

Referanser:

Roberta Pernetti, Riccardo Pinotti og Roberto Lollini: Repository of Deep Renovation Packages Based on Industrialized Solutions: Definition and Application. Sustainability, juni 2021, doi: 10.3390/su13116412

Sverre B. Holøs, Vera Lukina, Åshild L. Hauge og Kari Thunshelle: Process-related risks in refurbishment of dwellings using prefabricated wall elements with integrated PV and ventilation ducts. 1st Nordic conference on Zero Emission and Plus Energy Buildings, IOP Conference Series: Earth and Environmental Science, 2019, doi: 10.1088/1755-1315/352/1/012047

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS