Bryter med myter om doping

Bruken av anabole steroider forbindes gjerne med harde ungdomsmiljøer eller idrettsutøvere som jukser. Men den typiske muskeldoperen er en voksen, velutdannet mann som først og fremst vil se bra ut, viser en ny undersøkelse.

Anabole steroider etterligner effekten av kroppens naturlige hormon testosteron, og gir raskere og sterkere muskelvekst ved trening.

Tradisjonelt har stoffet blitt assosiert til unge menn som vil bli “størst mulig” på kortest mulig tid, eller idrettsutøvere som synes det er greit å dope seg til gode resultater.

Men det er helt andre grupper som står for den største bruken av dopingpreparater, i følge en undersøkelse som nettopp er publisert i International Society of Sport Nutrition.

Voksen og velutdannet

I USA er nemlig den gjennomsnittlige brukeren av anabole steroider en 31 år gammel, hvit og velutdannet mann, i følge forskerne ved blant annet University of South Florida. Den typiske brukeren har også en høyere inntekt enn gjennomsnittet, og debuterte med anabole steroider først som voksen.

- Dette er den største undersøkelsen som noen sinne er gjort rundt bruken av anabole steroider. Resultatene bryter med en rekke inngrodde forestillinger om hvem som doper seg, kommenterer Rick Collins, en av medforfatterne av undersøkelsen.

- Undersøkelsen er viktig, fordi fokus på feil målgrupper kan gjøre antidoping-arbeidet irrelevant i forhold til de største brukergruppene, mener Collins.

Studien er gjennomført som en spørreundersøkelse, der nesten to tusen (1.955) aktive brukere av anabole steroider svarte. Forskerne kom i kontakt med brukerne ved å annonsere på populære internettsider for styrketrening og kosthold, og de som svarte ble gitt full anonymitet.

Også trend i Norge

- Undersøkelsen er interessant, og bekrefter en trend vi ser også i Norge, sier Bjørn Barland til forskning.no.

Barland er førsteamanuensis ved Politihøgskolen, der han leder et større forskningsprosjekt om doping i Norge. Han var også prosjektleder for etableringen av Dopingtelefonen ved Aker Universitetssykehus.

- Undersøkelsen bekrefter at det økende misbruket av denne typen preparater skjer utenfor den organiserte idretten. Det er toppidretten som får oppmerksomheten rundt dopingproblemet, men det er samfunnet som sitter igjen med problemet, sier Barland.

Vil føle seg attraktive

Forskerne i USA fant også at ønsket om å “se bra ut” var den viktigste motivasjonen for de voksne brukerne. Respondentene oppga at mer muskler og mindre kroppsfett gir dem bedre selvtillit og større seksuell tiltrekningskraft. Også dette kan være overførbart til norske forhold, mener forsker Bjørn Barland.

- Det som gjør denne undersøkelsen spesiell er at den peker på velfungerende menn i 30-års alderen, som begynner med doping som en del av det jeg kaller et suksessemblem.

- Vi kan si at 1980-tallet og de tynne mennene som løp maraton som en del av sitt suksessorienterte ytre da, har blitt erstattet av den muskuløse og litt mer kjøttfulle varianten. Samtidig har joggeskoene i mange tilfeller blitt byttet ut med sprøytespissen, sier Bjørn Barland.

Han tror at mange bruker muskelbyggende dopingpreparater for å oppfylle dagens strenge kroppsideal.

- Kroppen har blitt et symbol på en vellykket tilværelse. Den slanke, men samtidig muskuløse mannen signaliserer styrke, kontroll og evne til å sette seg mål langt fram i tid. Dette er jo typiske suksesskriterier for den gruppen vi her snakker om, sier Barland.

Doping, trening og kosthold

Og at de som velger å fore kroppen med dopingpreparater kan være både målbevisste og reflekterte bekreftes i den amerikanske undersøkelsen. Forskerne fant at bruken av stoffet inngår i det respondentene selv mener er en aktiv og helseorientert livsstil. Anabole steroider er gjerne en del av et strengt regime, i nøye kombinasjon med treningsopplegg og kosthold.

Bjørn Barland mener undersøkelsen viser at fokuset i antidoping-arbeidet må vris også mot andre grupper enn de man tradisjonelt har forbundet med doping.

- Jeg tror vi i mindre grad må se dopingen bare som et spørsmål om moral og juks. I stedet må vi forstå problemet i lys av dagens kroppsorienterte kultur. I den inngår elementer som kosttilskudd, slanking, kosmetisk kirurgi, og en feminisering av maskuliniteten, sier forsker Bjørn Barland.

KILDE:

Journal of the International Society of Sports Nutrition (JISSN)

Powered by Labrador CMS