Kronikk: Petroleumsvirkninger i nord

En framtidig olje og gass-utvinning i Nord-Norge kan føre til 4000 til 6000 arbeidsplasser, men en rekke forutsetninger må til, skriver tre av forfatterne bak rapport om ringvirkningsanalyse.

Publisert

Hvor mange arbeidsplasser kan en forvente av en framtidig olje og gass-utvinning i Nord-Norge? Dette analyseres i en rapport utarbeidet av Nordlandsforskning og Asplan-Viak på oppdrag fra Olje -og energidepartementet (OED).

Rapporten er et viktig bidrag til oppdatert forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og utenfor Lofoten. Denne skal som kjent legges fram for Stortinget til høsten og fungere som underlag for debatten om hvilke områder som skal åpnes for leteaktivitet.

Rapporten bygger på de anslag som Oljedirektoratet har laget for sannsynlige funn utenfor Nord-Norge, og et framtidsbilde laget av Olje- og energidepartementets med mulige utbyggings- og ilandføringsløsninger.

I området Barentshavet Sør er det regnet med fire oljefunn (inklusiv Goliat) som alle bygges ut som offshoreløsninger med flytende produksjonsenheter, samt fem gassfunn som alle utnyttes gjennom ilandføring til Melkøya.

I Lofoten-Vesterålen-Troms er analysene basert på tre oljefunn, to utbygd som offshoreløsninger og et oljefelt i Nordland VII ført til land til nytt landanlegg. På gassiden er det innkalkulert fem gassfunn som bygges ut gjennom et landbasert LNG-anlegg et sted i Lofoten eller Vesterålen.

4-6000 arbeidsplasser

Dersom fremtidsbildet til OED slår til vil en få en samlet økt sysselsetting i Nord-Norge på mellom 4000 og 6000 arbeidsplasser i perioden 2016 fram til om lag 2043. Før 2016 vil det være en gradvis opptrapping, mens det etter 2043 vil skje en gradvis nedtrapping. I noen år rundt 2025 vil virkningene bli betydelig større som følge av flere større utbygginger som kan skje samtidig med at andre felt er i full drift.

Det vil være store feilkilder knyttet til de tall som her presenteres. Erfaringstall fra tidligere utbygginger som Snøhvit og Ormen Lange samt Norne og Goliat gir imidlertid en god del indikasjoner. I gjennomsnitt over hele perioden fram til 2050 vil om lag en fjerdedel av sysselsettingen skje innen olje- og gassnæringen selv.

En nesten like stor andel vil komme innen transport, lager og forsyning. Blant de resterende vil forretningsmessig tjenesteyting, verksted- og maskinindustri og sivile servicenæringer som personlig tjenesteyting, handel og hotell- og restaurantnæringen være de viktigste.

Olje- og gassinvesteringene vil gi de to regionene en betydelig vekstimpuls som vil kunne legge grunnlaget for vekst i perioden 2010-2035. Nord-Norge vil med et konservativt anslag få et tillegg i sysselsettingen på rundt 4000 arbeidsplasser i denne perioden, som svarer til en vekst på 2 prosent av sysselsettingen i Nord-Norge. For de distriktene som får en eventuell ilandføring, vil veksteffekten bli betydelig større.

Kan dempe fraflytting

Bransjespredningseffekten vil gi et bredere nærings- og sysselsettingsgrunnlag i landsdelen, særlig i privat sektor, noe som forutsettes å dempe ungdommens fraflytting fra landsdelen i perioden. For noen regioner vil det også kunne demme opp for den uheldige utviklingen i aldersstrukturen.

Det forventes at sterke industrielle faktorer gjør det mulig å bruke olje- og gassindustrien som et utgangspunkt for teknologisk utvikling og innovasjon, og dermed på sikt å styrke eksporten av teknologiprodukter, slik en har sett det i Sør-Norge.

En rekke forutsetninger

Forutsetningene for at vi skal få det utviklingsforløpet som er skissert i rapporten er mange.

1. Norske myndigheter gjennom Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet må fortsette å skjerpe kravene til sikkerhet i takt med utfordringene og ut fra erfaringene fra Mexico-gulfen, slik at en kan opprettholde den gode statistikken de siste årene på norsk sokkel, og nå null-visjonen hva angår utslipp.

2. Utbygging og utvinning utenfor Lofoten og Vesterålen vil først være aktuelt om ti år med den tid som går med til politisk behandling, leting og planlegging. Dette gir muligheter både for industri og norske oljeselskaper til å videreutvikle en enda sikrere og mer effektiv teknologi på utvinningssiden, blant annet med bruk av bunninstallasjoner.

3. En må få gjennomslag for at olje og gass skal føres i land i Nord-Norge, og at oljeselskapene etablerer sine driftsorganisasjoner i landsdelen. Dette vil gi de desidert største ringvirkningene. Dessverre går den teknologiske utviklingen i motsatt retning. Vi kan derfor ende opp med light-versjoner av driftsorganisasjoner og gass ført i rørledning til landanlegg i sør, slik vi har sett det i de siste utbyggingene.

4. Nord-norsk næringsliv må sammen med landsdelens utdannings- og forskningsmiljø makte å bygge ut kapasitet og kompetanse, og intensivere sin forsknings- og innovasjonsaktivitet. Landsdelens bedrifter vil få fire-fem utbygginger på Helgeland å prøve seg på før en eventuell aktivitet i Lofoten-Vesterålen. Det er derfor lagt opp til at nordnorsk næringsliv gradvis dobler sin andel av de norske leveransene i perioden fra 10 prosent på Snøhvit til 20 prosent i nye utbygginger.

5. Den økte aktivitet som kan forventes i regionen gjennom økende produksjon og kystnær transport i landsdelen vil stille krav til forbedrete oljevern- og beredskapsløsninger i nord. Dette kan en få til gjennom å styrke de solide næringsmiljøene vi allerede har innenfor oljevern og beredskapsteknologi i landsdelen.

Avhenger av politikerne

Om en skal nå de tall som er skissert avhenger i stor grad av våre politikere, ikke minst de nordnorske rikspolitikernes gjennomslag i Storting og Regjering.

Det er behov for sterk styring av aktiviteten til oljeselskapene og overordnede politiske føringer i forhold til departementer og direktorater slik at en unngår ”tøm og røm” strategier fra oljeselskapene.

Til slutt vil ringvirkningen også i stor grad avhenge av det offentliges vilje og evne til å bidra med nødvendig infrastruktur i landsdelen både hva angår kommunikasjon, kompetanse og kapital for å få til det ønskede løftet i landsdelens næringsliv.

Referanse:

Regional ringvirkningsanalyse i forbindelse med oppdatering av helhetlig forvaltningsplan Barentshavet-Lofoten, Olje- og energidepartementet 4.6.2010