DiaGenic AS har utviklet en blodprøveteknologi som kan brukes til å diagnostisere en lang rekke sykdommer, men har foreløpig valgt å konsentrere seg om sykdommer som tilfredsstiller noen få viktige kriterier.

- Vi satser på sykdommer det ikke finnes presise diagnoser for i dag, og som det er viktig å diagnostisere tidlig for å komme fort i gang med behandlingen, forteller selskapets adm.dir. og forskningssjef Anders Lönneborg.

Brystkreft tilfredsstiller begge disse kriteriene, i tillegg til at mammografien som i dag brukes til å avsløre brystkreft kan oppleves som ubehagelig.

DiaGenics blodprøvediagnose for brystkreft er nå i ferd med å gjennomgå omfattende testing og kan være på markedet om et par år. Deretter planlegger DiaGenic å utvikle og lansere tester som kan avsløre for eksempel andre kreftformer, Alzheimer eller revmatisme på et tidlig stadium. Det første patentet for en Alzheimer-test er allerede godkjent i USA.

- Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i den vestlige verden, og bare i Norge får ca 2 500 kvinner brystkreft hvert år, mens om lag 800 kvinner dør av lidelsen.

- De nåværende diagnosemetodene med mammografi, ultralyd og biokjemiske vevstester er ikke tilstrekkelig presise, og innebærer blant annet at omlag ti prosent av krefttilfellene ikke blir oppdaget. Derfor er det viktig å utvikle en mer presis test, understreker Lönneborg.

Det begynte i skogen

Anders Lönneborg var forskningssjef ved Skogforsk i Ås da han fikk en god idé sammen med doktorgradsstipendiaten Praveen Sharma, som nå er direktør for teknologi og produktutvikling i DiaGenic.

De to skogforskerne oppdaget at sykdomstilstander i én del av treet kunne påvises ved å kartlegge genaktiviteten i helt andre deler av treet, og forsto fort at prinsippet kunne overføres til mennesker.

De tok patent for å beskytte ideen, og etter en del sjelekvaler forlot de Skogforsk for å etablere DiaGenic. Deretter har de arbeidet side ved side, og begge understreker at DiaGenic aldri kunne kommet dit bedriften er i dag uten to gründere som kunne støtte hverandre.

- Det er ikke drømmen om å bli rik som er drivkraften. Det handler rett og slett om at man bare har ett liv. Jeg ville gremmet meg resten av livet hvis denne ideen bare var blitt liggende, forklarer Lönneborg.

DiaGenic regner med sterk vekst i årene som kommer.

- Om fem år håper vi å ha inntekter fra minst tre fire ulike diagnoseprodukter i et internasjonalt marked, men vi kommer neppe til å ha veldig mange flere ansatte enn i dag.

- Strategien vår går nemlig ut på å utvikle produkt kandidater, som vi deretter kan selge på lisens til industripartnere eller diagnosebedrifter. Vi kommer sannsynligvis ikke til å produsere testene selv, sier Lönneborg.

FORNY-støtte på godt og vondt

Gründerne legger ikke skjul på at det har vært krevende å jobbe i DiaGenic.

- Det er veldig vanskelig å få økonomisk støtte til etableringen av forskningsbaserte bedrifter i Norge. Det var for eksempel både godt og vondt å motta FORNY-støtten helt i startfasen.

- Det var godt fordi Bioparken i Ås fikk penger som kunne brukes til å støtte etableringen, men det var også vondt fordi FORNY har lite penger å rutte med.

Vi trengte blant annet forholdsvis store beløp til å finansiere en omfattende patentprosess, og FORNY-pengene er for få til å håndtere dette. Vi skulle ønske at det fantes en tilleggspott som kunne finansiere patenter, sier Lönneborg.

- Dette er jo ikke en kritikk mot FORNY, som gjør en utmerket jobb innen sine rammebetingelser, men snarere en kritikk mot et system som fører til at mange gode ideer fra forskningsmiljøene blir liggende fordi det er vanskelig å finansiere dem.

DiaGenic har fortsatt stort behov for kapital til utviklingen av nye tester. I juni 2004 fullførte bedriften fusjonsforhandlinger med børsnoterte Mefjorden ASA, med sikte på at børsnoteringen skal gjøre det enklere å få tilgang til den nødvendige kapitalen.

Genenes aktivitet avslører helsetilstanden

DiaGenics teknologi kartlegger aktiviteten både hos de genene som finnes normalt i blodets celler, og hos de genene som måtte bli tilført under spesifikke sykdomsprosesser. Det ligger som regel mer enn ett gen bak en sykdom, og derfor har bedriften utviklet en teknologi som ser på et stort antall gener samtidig.

Utviklingen av DiaGenic-testen for brystkreft begynte med at bedriftens forskere kartla hvilke gener som vanligvis har endret sin aktivitet hos en pasient i tidlige faser av sykdommen.

Forskerne identifiserte et begrenset antall gener som til sammen ga en treffsikker profil og plasserte DNA-sekvenser fra hvert av disse genene i hvert sitt felt på en liten brikke. Et aktivt gen vil alltid bli kopiert i cellekjernen og gi opphav til en kopi i form av en mRNA-streng.

En sykdomstilstand vil derfor gi opphav til et karakteristisk sett av mRNA-molekyler. DiaGenic isolerer disse mRNA-molekylene fra blodprøver og konverterer dem til vanlig DNA igjen.

Deretter eksponeres DNA-blandingen på den forhåndsmerkede brikken med DNA-sekvenser. DNA-molekylene fra blodprøven vil nå binde seg til de DNA-molekylene på brikken som gjenspeiler det samme genet, og deretter er det en smal sak å undersøke hvilke punkter som har fått et treff.

DiaGenic bruker foreløpig radioaktive markører for å markere treffene, men arbeider med å utvikle andre påvisningsmetoder.