Forskere mener at verdens største kjøttetende plante i virkeligheten ikke er designet til å fange og fordøye små dyr. Faktisk foretrekker den en munnfull avføring.
JonasSalomonsenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nepenthes rajah, kjøttetende plante fra Borneo (Foto: Wikimedia Commons)
Dødsfeller
Kannebærere (Nepenthes) lokker småkryp som maur og edderkopper inn på et usikkert sted slik at de faller ned i en væskefylt felle hvor de drukner og blir etset opp.
De små dyrene inneholder livsviktige næringsstoffer som nitrogen og fosfor, som de kjøttetende planter ikke kan ta opp fra jorden.
En gigantisk kjøttetende plante på Borneo bærer på en kanneformet beholder til mat, og størrelsen passer perfekt til kroppen til trespissmusa.
Men kannebæreren, Nepenthes rajah, som er ansett for å være verdens største kjøttetende plante, er ikke så stor for å kunne sluke hele pattedyr som mus og rotter. Det har en gruppe botanikere funnet ut, skriver BBC News.
I stedet bruker planten den velsmakende nektaren sin til å lokke til seg trespissmusa, og kannens store åpning sikrer at dyrets eventuelle etterlatenskaper faller ned i matspalten på den glupske planten.
Hvordan det kan foregå, kan man se i videoen nedenfor.
Forskergruppen, ledet av Charles Clarke, har offentliggjort sine funn i tidsskriftet New Phytologist.
Beryktet musefelle
– Nepenthes rajah har alltid vært berømt for sin evne til å fange gnagere, men jeg har sett på denne artens kanner med jevne mellomrom siden 1987, og jeg har aldri sett en rotte være fanget der, sier Clarke til BBC News. Clarke studerer kjøttetende planter ved Monash Universitys avdeling i Malaysia.
– Det fikk meg til å spekulere: Hvis den er stor nok til å fange rotter, men bare fanger dem svært sjelden, er det sannsynlig at kannene er så store av en annen årsak?
For å finne svaret rettet Clarke og hans kolleger oppmerksomheten mot trespissmus, som lever i de samme skogene som Nepenthes rajah.
Tross navnet er ikke trespissmus gnagere, som mus og rotter, men i stedet nært beslektet med primater og insektspisere.
Forskerne oppdaget at trespissmus noen ganger slapp ekskrementer ned i de store kanneformede fellene.
– Plutselig gikk det opp for oss at det kanskje var en sammenheng mellom store kanner og trespissmus. Derfor bestemte vi oss for å se på kannens geometri, sier Clarke.
Og det forskerne fant overrasket dem totalt, forteller Clarke til den britiske radio- og tv-stasjonen.
Riktig stilling
Det viser seg nemlig at planten er formet slik at den passer som fot i hose med trespissmusas kroppstørrelse.
Over kannen vokser det et stort lokk, som står oppslått omtrent vinkelrett i forhold til den omfangsrike åpningen på kannen. Innsiden av dette lokket er dekket med kjertler som det siver store menger nektar fra.
Og forskerne er kommet fram til at avstanden fra munningen av kannen og opp til kjertlene passer perfekt med lengden på trespissmusene som lever på fjellet omkring planten.
Det samme gjelder for to andre store kjøttetende planter som trespissmusene besøker, mens mønsteret ikke går igjen hos de kannebærerne som ikke har et forhold til de små pattedyrene.
Annonse
– For at trespissmusene skal nå utsildringene av nektar, er de nødt til å kravle opp på kannene og plassere seg selv på en måte som gjør at bakdelene befinner seg over kannemunningene, forklarer Clarke.
Deretter later det til at trespissmusene skiter for å markere sitt mat-territorium.
Med forskernes poeng in mente ligner den kjøttetende planten et lite dyretoalett. Det kan man se videoen under, hvor en trespissmus stiller seg overskrevs med bakbeina på kanten av «kummen», mens den slikker på den søte væsken som renner på undersiden av det oppslåtte «toalettbrettet».
Dyr og planter i evolusjonært parløp
Funnene tyder ifølge forskerne på at Nepenthes rajah og trespissmusene har utviklet et gjensidig forhold til hverandre.
Trespissmusene får adgang til lekker, næringsrik nektar, mens plantene til gjengjeld får tak i dyrenes avføring, som sannsynligvis bidrar med mesteparten av nitrogenet plantene har behov for.
Normalt får kannebærere den nødvendige mengden nitrogen ved å fange, drukne og løse opp insekter i kannen, men denne arten gror oppe i fjellene, hvor det er færre insekter.
– 150 år etter oppdagelsen av Nepenthes rajah har vi endelig en forklaring på hvorfor de største kjøttetende plantene i verden produserer så store kanner, sier en entusiastisk Clarke til BBC News.
I Palmehuset i Botanisk Have ved Statens Naturhistoriske Museum på Københavns Universitet er vekstgartner Rasmus Nikolaj Kloster i gang med å bygge opp hagens samling av kjøttetende planter, og han er tilbøyelig til å gi Charles Clarke rett.
– Vi har en del Nepenthes som har noen rimelig store kanner. Jeg har sett kakerlakker og sommerfugler i dem, og jeg kan se at det tar utrolig lang tid å oppløse en kakerlakk, så en mus ville ta veldig, veldig lang tid. Så det kan godt være det er riktig, sier Kloster.
– De ville nok også ha et problem med å oppløse tenner og knokler fra mus; de etsende væskene er ikke så sterke. Og de kan godt leve av ekskrementer – det er jo gjødsel, sier gartneren som spesialiserer seg på kjøttetende planter.
Annonse
Han forklarer også at det ikke er unormalt at planter og dyr gjennom evolusjonen utvikler et partnerskap . Et slikt samliv mellom forskjellige arter er det biologene kaller symbiose.
– Det er mange planter og dyr som passer veldig godt sammen. Jeg har en agurkplante som bare blir bestøvet av en helt bestemt sommerfugl, så hvorfor ikke, sier Kloster, som også har en kannebærer som lever av nedfalne blader i stedet for kjøtt.
Ifølge Charles Clarke og hans forskerkolleger er det fremdeles mye å lære om de kjøttetende plantenes sanne spisevaner. For eksempel mistenker de den enorme kjøttetende planten Nepenthes attenboroughii, som ble funnet i fjor, for også å spise avføring.
