NTNU har sendt frø ut i verdensrommet i flere omganger, senest i 2007, da den amerikanske romfergen Endeavour hadde med seg åtte spesialbygde kasser med frø til den Internasjonale romstasjonen (ISS).

Denne forskningen er viktig for internasjonal romfart, fordi mennesker ikke vil kunne gjøre lange reiser ut i rommet uten å dyrke sin egen mat.

Skal undersøke endringer i genene

Frøene som ble sendt til ISS for fire år siden begynte å gro, men etter kort tid ble flere av plantene rammet av det som kalles romsyken. Plantene ble rett og slett slått ut av de barske forholdene, og noen av dem døde. Nå er forskerne klare for å sende nye frø ut i rommet.

- Plantene vi sendte opp i forrige runde fikk romsyken. Men vi tror plantene vil kunne tilpasse seg de tøffe forholdene etter hvert. Det vi vil undersøke nå, er hvilke gener som slås på eller av, og er årsaken til at planter oppfører seg annerledes i verdensrommet enn på jorden, sier professor i cellebiologi ved NTNU, Tor-Henning Iversen til nrk.no.

Planter har cellevegg for å holde seg oppreist, men kanskje trenger ikke plantene cellevegg når de vokser i vektløs tilstand.

- Vi vil følge spesielt med på de genene som deltar i dannelsen av cellevegger, og se om de slås av når de vokser i rommet. Planter er rasjonelle, og vil ikke produsere unødvendige komponenter, sier Iversen.

Forbereder middag på Mars

Professor Tor-Henning Iversen leder forskningen som gjøres på Plantebiosenteret ved NTNU i Trondheim.

- Vi trenger kunnskap om hvilke krav planter stiller for å vokse i verdensrommet, både for å kunne dyrke mat på Mars den dagen jorden blir for tett befolket, og for at astronauter som gjør pionerturer til Mars skal ha næring på reisene, sier Iversen til nrk.no.

• Hør Tor-Henning Iversen fortelle om planteeksperimentene her.

I første omgang har forskerne brukt vårskrinneblomsten til eksperimentene på ISS, og de kan styre aktiviteten i veksthusene fra Plantebiosenteret i Trondheim.

Selv om de bruker en næringsfattig modellplante i første omgang, vil kjøkkenhagen på månen og Mars på sikt kunne bestå av raps og kålplanter, jordbær og tomater.

- Dersom vårskrinneblomsten kan vokse i rommet, er det rimelig å anta at også større planter vil klare det, sier Iversen.

Amerikansk romfergestans gir transportproblemer

Men eksperimentet forsinkes altså av at USA på grunn av økonomiske hensyn vil sette sine tre romferger Discovery, Endeavour og Atlantis på bakken etter 135 romferder.

Discovery er på sin siste tur i verdensrommet nå i slutten av februar og starten av mars, mens planen er at de to andre romfergene skal på sine siste reiser i april og juni. Det vil bety slutten på USAs tretti år lange romfergeprogram.

- Dette gjør at vi får problemer med å transportere plantene tilbake fra til jorden. Vi har utstyr på plass på Den internasjonale romstasjonen, og vi kan teoretisk få med frø opp i en av de to siste romferdene. Men vi får ikke plantene ned igjen, forklarer Iversen.

Og uten at noen kan ta med plantene som har vokst i vektløs tilstand tilbake til jorden, er forskerne like langt.

For verken fartøyene til den Europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) eller det russiske romfartsprogrammet har kapasitet til å ta med utstyret Plantebiosenteret bruker i dag.

Skal utvikle nytt utstyr
Forskerne skal derfor utvikle nytt utstyr som astronautene på ISS skal kunne bruke, slik at forskerne skal få prøver fra eksperimentene ned til jorden igjen.

Plantebiosenteret har fått kontrakt med ESA for å utvikle et slikt utstyr, men det er fortsatt bare på tegnebordet.

- Vi blir omtrent to år forsinket på grunn av at vi må utvikle dette nye utstyret som kan være med opp til romstasjonen, sier Iversen.

Han er vant til forsinkelser i sitt arbeid med å få planter til å vokse i vektløs tilstand. Plantebiosenteret er blant de som har hatt flest planteeksperimenter i verdensrommet. Iversen har ledet arbeidet siden 1980-tallet, men nå begynner han å få dårlig tid.

- Jeg er 70 år nå, og har et begrenset liv. Vi må skynde oss hvis jeg skal henge med videre, ler Iversen.

Nrk.no vil komme tilbake til mer informasjon om utviklingen av det nye utstyret i slutten av mars.