I tilfelle du ikke vet det, ligger det en liten bit av tropene på Tøyen i Oslo. Grunnen til at det ikke kan tas for gitt at du har fått dette med deg, selv om du bor i Oslo, er at de to veksthusene ved universitetets botaniske hage er så små at de er lette å overse.

Størrelsen på veksthusene illustreres best av historien om Botanisk hages tidligere klenodium, Christen Smiths palme. Palmen ble dyrket frem fra et frø plantet i 1815, og flyttet senere inn i palmehuset i Botanisk hage.

Palmen traff taket - i bokstaveligste forstand - i 1972 da den sprengte en glassrute. I år 2000 var det ikke mulig å trekke ned toppen på Christen Smiths palme lenger.

Palmen var, som professoren som ga den navn og døde i en alder av 30 år, gått bort så alt for tidlig. Men der professoren strøk med av en ukjent feber på Kongofloden, var palmens dødsårsak krystallklar: Stammen var knekt.

Strid siden 1930

- I fjor besøkte jeg Aftenpostens arkiver for å grave litt, og ble overrasket over hva jeg fant i de gamle avisutklippene. Det var ingen her ved Botanisk hage som visste at ledelsen begynte å snakke om å få nye veksthus allerede i 1930, forteller Anne Finnanger som er gartner i veksthusene.

Det er nemlig ingen hemmelighet at veksthusene er for dårlige. Planter dør illevarslende ofte, og det er ikke en gang plass til en trillebår der inne. Og så er det dette med takhøyden på palmehuset, da.

- Men i stedet for å virke knusende og deprimerende, virket avislesningen motsatt. Historien er så utrolig at jeg fikk nytt pågangsmot, sier Finnanger.

Et resultat av pågangsmotet er den nyåpnede utstillingen “Veksthussaken” i Botanisk hage - 75 år, med den syrlige undertittelen Et slags jubileum.

Utstillingen er laget av Finnanger og overgartneren ved Botanisk Hage, Kathrine Strøm. Du finner den i det såkalte Victoriahuset i Botanisk hage.

Victoriahuset er oppkalt etter victoriavannliljen, men hvis navnet minner deg om dronning Victorias velmaktsdager, er du ikke helt på jordet - veksthusene er bygget i henholdsvis 1868 og 1876. Fine er de, og fredet er de, men duge, det gjør de ikke.

Trenger fungerende hus

- Vi har et palmehus som ikke fungerer til å ha palmer i. Vi skulle gjerne hatt butikk, kafé, foredragssal og skikkelige toaletter for publikum, men vi har ingen av de fasilitetene alle botaniske hager vi kan sammenligne oss med har, understreker Finnanger.

- Veksthusene i Botanisk hage skal ikke bare være en oase eller et opplevelsessted. For oss som jobber her er ikke veksthusene noe luksusprosjekt eller noe vi vil ha fordi de er så kule, men helt nødvendige arbeidsredskaper. Et skikkelig veksthus er noe vi trenger for å kunne være en moderne botanisk hage.

Noen har allerede tatt første spatak for å få fortgang i prosjektet - nemlig Botanisk haves venneforening.

- Venneforeningen gjør en fantastisk jobb, og ved siden av andre fabelaktige tiltak har foreningen startet et fond for veksthuset der de gjennom medlemskontingenter, plantesalg og frivillige bidrag klart å få opp i 500 000 kroner, forteller Finnanger.

Men de veldig omtrentlige (og “veldig konservative”, ifølge Finnanger) anslagene på hvor mye penger som trengs til et nytt veksthus ligger for tiden på rundt 200 millioner, så det er opplagt at venneforeningen ikke kan få til dette på egen hånd. Men det er nå bestemt at det er private sponsorpenger som skal sørge for at det skaffes et veksthus.

Naturfag i praksis

Finnanger gløtter i retning av Munch-museet, som står rett over veien fra Botanisk hage.

- Da Munch-museet fikk 30-40 millioner til sitt tilbygg, ble det slått opp som en sensasjon. Vi trenger fem-seks ganger så mye, ler Finnanger oppgitt.

Hun har ikke noe svar på spørsmålet om hvilken bedrift som vil synes 200 millioner er en grei sponsoravtale.

Så hvorfor er det så nøye med planteveksten i Oslo, da? Kan ikke nordmenn se palmer i Syden?

- Alle er plutselig bekymret over rekrutteringen til realfagene. Men det er ikke så underlig at rekrutteringen blir lav når man ser hvor lav prioritet alt som har med formidling av natur får.

- Det er her hos oss rekrutteringen foregår, når de kommer på universitetet er de allerede rekruttert. Det er på steder som Botanisk hage at skolebarn og ungdom får se hvor spennende naturen er, og hvor viktig det er å ta vare på den, avslutter Anne Finnanger.

Utstillingen finner du i Victoriahuset i Botanisk Hage i Oslo. Hvis du ikke har sjans til å svinge innom, finner du utstillingen også her.