Kjempeblomsten Rafflesia arnoldii vokser i den indonesiske regnskogen, og selve blomsten kan bli opptil 1 meter i diameter og veie hele 10 kilo.

Denne gigantiske blomsten ble oppdaget av en indonesisk stifinner som jobbet for Dr. Joseph Arnold under en ekspedisjon på Sumatra i 1818, og den ble oppkalt etter Sir Thomas Stamford Raffles som var leder for ekspedisjonen.

Siden den gang har flere Rafflesia-arter blitt beskrevet, hvorav selv den minste er 10 cm i diameter. På grunn av avskoging av regnskogen er Rafflesia en truet planteslekt.

Et team bestående av norske, amerikanske og malaysiske forskere avdekket nylig at blomsterstørrelsen hos noen av artene faktisk er blitt fordoblet i løpet av 1-2 millioner år, noe som regnes som rekordrask vekst for den type evolusjon. Studiet ble omtalt i tidsskriftet Nature.

Pollineres av åtselfluer

Doktorgradsstipendiat Mika Bendiksby ved Naturhistorisk Museum har tatt hovedfag på Rafflesia, og utgjør sammen med professor Trond Schumacher den norske delen av forskningsteamet.

- Det kan se ut til at åtsel-flue pollinering (sapromyofili) fører til seleksjon for stor blomsterstørrelse, ettersom mange av slektene med store blomster eller blomsterstander er åtselflue-pollinerte.

- I Rafflesia ser vi at gigantiske blomster har utviklet seg flere uavhengige ganger, og at store blomster sameksisterer med små blomster som de er nært beslektet med, forteller Bendiksby.

Forskningsteamets studier tyder også på at blomsterstørrelsen fortsatt øker.

Lukter som lik

De fleste forbinder vel blomsterduft med noe velduftende. Men Rafflesia lukter faktisk svært ubehagelig, med en råtten, sterk stank som mest av alt minner om luften av lik.

Dette er fordi planten vil etterligne råttent kjøtt i lukt og utseende, for på den måten å tiltrekke seg spyfluer som frakter pollen fra hann- til hunnblomster.

Spyfluene blir for øvrig grundig lurt, for i Rafflesia-blomsten er intet godt å hente - et pollinerings-syndrom som kalles Sapromyofili.

Forskere ved Naturhistorisk Museum og Biologisk institutt studerer blant annet slektskap og biogeografisk historie hos disse spektakulære plantene og deres slektninger. For til tross for sin enorme størrelse og popularitet, er det fortsatt mye som er ukjent med Rafflesia.

Vokser på lianer

Alle Rafflesia-artene lever parasittisk på lianer i Tetrastigma-slekten i regnskogene i Sørøstasia.

Den er med andre ord en ”snylter”, og den er også spesiell på den måten at den mangler enhver grønn plantedel. Hele planten består av den enorme blomsten, samt noen tynne tråder (haustorier) inni vertsplanten.

Den er helt avhengig å kunne vokse på denne spesielle slekten av lianer. Blomsterknoppen er på størrelse med et kålhode, og det tar ni måneder for knoppen å utvikle seg til en blomst.

Og når blomsten endelig folder seg ut, står den bare noen få dager før den faller sammen i en mørk haug.

- På en Rafflesia-infisert liane er det nesten alltid knopper i ulike stadier, og det er lite som tyder på noen sesong-variasjon i blomstringen, forteller Mika Bendiksby.

Forskerne tror også at et Rafflesia-individ er svært lang-livet.

- Rafflesia er ikke så veldig vanlig, og de blomstene vi fant vokste på de samme lokalitetene som de første funnene ble gjort, sier forskeren.

Mirakelplante

- Hva var bakgrunnen for at du begynte å interessere deg for Rafflesia?

- Da jeg første gang så en Rafflesia blomst på en jungeltur i Indonesia, mistenkte jeg at blomsten var et pek fra guidens side. Da jeg skjønte alvoret kunne jeg nesten ikke tro mine egne øyne.

- Min undring over denne mirakelplanten bare vokste etter som jeg lærte mer. Det er så mye vi ennå ikke vet om denne verdens største blomst, sier Mika Bendiksby.

For tiden jobber forskerne med å studere slektskapet mellom de ulike Rafflesia-artene, hvor og når de oppstod og spredte seg. I den forbindelse er det nødvendig med grundige morfologiske studier av de ulike artene, noe som er problematisk da de er vanskelige å preservere.

Dessuten er Rafflesia nå fredet over størsteparten av sitt utbredelsesområde, og det kreves spesialtillatelser for å samle materiale til forskning.