Har du lyst på blomstereng i hagen? Og samtidig gjøre noe bra for insekter og artsmangfoldet? Her får du rådene. (Foto: Samfoto)
Har du lyst på blomstereng i hagen? Og samtidig gjøre noe bra for insekter og artsmangfoldet? Her får du rådene. (Foto: Samfoto)

Slik lager du din egen blomstereng

Interessen for gammeldagse blomsterenger er blitt stor de siste årene. Her får du forskerens tips om hvordan du kan lage din egen eng med blomster og urter. 

Published
Kristina Bjureke brenner for blomster som trives i karrig jord.  (Foto: Dag Inge Danielsen)
Kristina Bjureke brenner for blomster som trives i karrig jord. (Foto: Dag Inge Danielsen)

Det blir færre blomsterenger og slåttemarker ute i landskapet. Men til gjengjeld har hageeierne våknet. 

Botaniker og universitetslektor Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum i Oslo vil bevare artsmangfoldet fra denne natrutypen.

Her deler hun sine beste tips og råd om hvordan du skal gå fram for å anlegge din egen ville blomstereng. 

– Har du en plen du ønsker å gjøre om til blomstereng, må du ikke bare fjerne det øverste laget med gressmatte, men også de øverste jordlagene under gresset, råder forskeren. – Årsaken er at jorden i en hage ofte er altfor næringsrik.  

En blomstereng er som en tradisjonell ugjødslet slåttemark, som er avhengig av næringsfattig jord. Jorden kan gjerne være blandet med litt grus og sand. 

Bjureke forteller at flere som har forsøkt å anlegge blomstereng, har mislyktes nettopp fordi de ikke fjernet næringsrik jord, som tidligere er blitt kunstgjødslet. Hvis ikke grunnlaget for blomsterengen er riktig, vil du fort ende med en løvetanneng. 

Da en ugjødslet slåttemmark ble anlagt i Botanisk hage i Oslo, måtte gartnerne fjerne 20-40 cm av jorden fordi plenen tidligere hadde vært gjødslet, og fordi en del ugras hadde dype røtter. Den nye jordblandingen besto av sand, torv og grus. 

Ikke utenlandske frø

Du kan også velge en karrig del av hagen din.  

– Har du en skråning eller et ulendt område av hagen med grus, stein og sand, kan det egne seg utmerket til å anlegge blomstereng, forteller Bjureke.

Men du skal ikke kjøpe en ferdig frøblanding på hagesenteret, formaner hun. Grunnen er at frøene kan komme fra Skåne eller kontinentet, og de er ikke tilpasset norske forhold. Plantene vil rett og slett ikke overleve vår vinter. I tillegg kan de forårsake genetisk forurensing av norsk flora.

Finn frøene i naturen

Et godt tips er å se seg godt omkring på sommeren når blomstringen er på det frodigste. Titt gjerne ekstra i grøftekantene i nærmiljøet.  Og merk deg hvor de ulike artene vokser. Ta notater, sett ut noen pinner og fotografér!  

– Du risikerer nemlig å ikke kjenne igjen plantene utpå høsten, når de er blitt brune og tørre og det er aktuelt å høste frø, sier Bjureke. 

– Når du skal ta frø, er det viktig at du venter til frøene er godt modne litt utpå høsten. Frøene skal ikke være grønne, men brune og tørre. Og du må passe på å ta frø på en tørr dag, ikke en regnværsdag. 

Frøene skal ikke legges i plastposer, men i konvolutter eller noe annet av papir, råder forskeren. Frøene skal oppbevares kjølig og tørt, og gjerne mørkt, gjennom vinteren.  

Bjureke samlet selv frø til slåttemarken i Botanisk hage. Alle frøene ble hentet på slåttemarker i Nordmarka og Aurskog Høland. Da hun var konsulent for et prosjekt for Statens vegvesen, som skulle anlegge blomstereng ved en tunnelåpning i Kongsberg, dro hun til området for å samle frø fra lokale blomsterplanter. Hun valgte ut planter som er rike på pollen og nektar, for å ta hensyn til insektenes ve og vel. 

Kristina Bjureke demonstrerer ulike blomsterarter som trives i enger. Bildet er tatt ved åpningen av en ugjødslet slåttemark i Botanisk hage i fjor.   (Foto: Dag Inge Danielsen)
Kristina Bjureke demonstrerer ulike blomsterarter som trives i enger. Bildet er tatt ved åpningen av en ugjødslet slåttemark i Botanisk hage i fjor. (Foto: Dag Inge Danielsen)

Gå på oppdagelsesferd

– Jeg ønsker å inspirere folk til å gå ut og se naturen og blomstene med egne øyne. Vær nysgjerrig, gå på oppdagelsesferd. Så venter du til utpå høsten før du henter frø. Og studér frøene, se på dem i lupe, de er ofte vakre.

Et pluss ved å anlegge sin egen blomstereng er at du bidrar til å bevare det norske naturmangfoldet og kulturlandskapet.  Før i tiden fantes blomsterenger på slåtte- og beitemark ved ethvert småbruk og gårdsbruk. Nå er de sjeldne. Bruk av kunstgjødsel og sådde gressarter har forandret engene.

Du bidrar dessuten til å legge til rette for sommerfugler og andre insekter. I tillegg til at du får en vakker hage, mener Bjureke. 

– Er det fritt fram å hente frø i naturen?

– Ikke av fredede arter. Disse er det forbudt å høste frø av. Når det gjelder rødlistearter, altså de som er utrydningstruet, anbefaler vi på det sterkeste at man ikke tar frø fra naturen, sier forskeren.

For å finne ut hva som er fredet og hva som er på rødliste, kan du søke hos Artsdatabanken

Det er ifølge Bjureke svært viktig at du ikke henter frø langveisfra, men i nærområdet. Tommelfingerregelen er at du bør høste frø i samme fylke eller region. Hvis du bor på Østlandet og henter frø fra Vestlandet, vil det være en annen genetisk variant som ikke er tilpasset forholdene i din hage. Og den arten vil være vant med mer nedbør og andre temperaturer.

Arter som egner seg godt i blomstereng

  • Prestekrage
  • Engnellik
  • Engtjæreblom (blomstrer på forsommeren)
  • Maria nøkleblom
  • Karve
  • Tepperot
  • Gullris (den ville norske arten, ikke den svartelistede kanadagullris)
  • Engknoppurt 
  • Rødknapp og blåknapp (begge disse er gode insektsarter)
  • Bakketimian (liker full sol og skrinn, gjerne kalkrik jord)