Ny skriftlav oppdaget

Xylographa soralifera er en ny lavart innen slekta vedskriftlav. Artsbestemming er en vitenskapelig øvelse og nye arter er sjeldent. Lav er indikatorer på biologisk mangfold og miljøets tilstand.

Publisert
Laven Xylographa soralifera vokser på død ved, oftest på bartrær, gjerne i fjellskog.
Laven Xylographa soralifera vokser på død ved, oftest på bartrær, gjerne i fjellskog.

Xylographa vitiligo similis, sed areolae convexae et soralia tuberculate atque thallus acidum fumarprotecetraricum continens, er diagnosen for den nye lavarten.

Årlig oppdages en til to nye lavarter for vitenskapen i Norge. Å fastlegge en ny art er derfor ikke noe dagligdags fenomen selv for ekspertene.

Arter er grupper av naturlige populasjoner som forplanter seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper.

Å beskrive en ny art innebærer en faglig diagnose på latin og en vitenskapelig diskusjon av den nye arten sine særdrag og hvorfor den er forskjellig fra andre lavarter.

Xylographa soralifera – som ikke har fått noe norsk navn ennå – skiller seg fra sin nærmeste slektning i utformingen av de vegetative spredningsenhetene - soralene.

Forskjellen består i at disse er konvekse og lysere, og at de produserer andre kjemiske substanser (lavsyrer).

Xylographa soralifera vokser på død ved, oftest på bartrær – gjerne i fjellskog.

Små vekster

- Det er veldig fagteknisk dette, sier førsteamanuensis Håkon Holien, og leter fram en konvolutt med noen trefliser med den nye lavarten på. Han legger dem på mikroskopet og viser fram noen noe kuleformede, lysegult greie – lave med soraler.

- Vi snakker om små vekster, som må studeres med lupe eller mikroskop. De aktuelle kulene som vi beskriver er på cirka en millimeter, og er knapt synlige for et utrenet øye.

- Mange lavarter er vanskelige tilgjengelig for ikke-fagfolk, sier Holien.

Det er bortimot 2000 ulike lavarter i Norge og folk flest kjenner noen få: reinlav, “granskjegg” og kanskje fokklav og kartlav.

- Legfolk har ingen referanser eller holdepunkter når det gjelder lavarter flest og i hvert fall ikke de som er så små at de må studeres i mikroskop. Så temaet lav virker kanskje sært, ler Holien som er en av ekspertene på lav i Norge.

Lav som biometer

Mange lavarter er svært sårbare for sur nedbør. Særlig gjelder det mange skjegglav og store bladlav som inneholder blågrønnbakterier. Mange er også gode indikatorer på områder med rikt biologisk mangfold.

- Ja, kunnskap om lav er nyttig, sier Holien.

Det finnes systematiske observasjoner av lavforekomster i Norge over flere tiår, som del av et større prosjekt med såkalt terrestrisk naturovervåking.

- Lav er på mange måter naturens egen gradestokk for hvor forurenset lufta er.

En lav er en sambosopp – en sopp som lever i samliv med en eller flere andre organismer (alger og blågrønnbakterier) som kan utføre fotosyntese.

Referanser:

Holien, H & Tønsberg T. (2008) Xylographa soralifera, a new spcies in the X. vitiligo complex, Graphis Scripta, 20:58–63. Stockholm

Holien, H & Tønsberg T.(2008) Norsk lavflora, 2. utg. Tapir akademisk forlag.