30 000 år gammel blomst

Tornerose sov i hundre år. Silene stenophylla har hvilt i over 30 000. Nå blomstrer den igjen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Silene stenophylla, dyrket fram fra en 30 000 år gammel umoden frukt. (Foto: Proceedings of the National Academy of Sciences)

For lenge, lenge siden nappet et lite ekorn til seg noen umodne frukter fra en blomsterplante på den sibirske tundraen. Dyret pilte ned i hula si, hvor den la den siste fangsten til et formidabelt forråd av frø og frukter. Kjekt å ha før vinteren satte inn.

Men ekornet fikk aldri noen glede av fruktene det hadde plukket.

Lageret av mat frøs, og ble liggende frossent og uforstyrret mens generasjoner av raggete neshorn ruslet forbi utenfor.

Det lå der enda 20 000 år senere, da de siste mammutene døde. Og etter det, i 10 000 år til. Da hadde lagene av jord bygget seg opp flere titals meter over frøene og fruktene.

Men en dag silte igjen en strime dagslys inn over de frosne planterestene. Utenfor, med spaden i hånda, ventet forskere som nettopp lette etter slike fossile ekornlagre.

De fungerer nemlig som en naturlig frøbank i den frosne jorda. En frøbank med eldgammelt materiale som i enkelte tilfeller kan våkne fra sin lange søvn.

Blomstret og satte frø

Lille S. stenophylla ble ikke vekket av noe kyss, som sin søster i eventyret.

Det var nok heller kunnskapen og de pleiende hendene til forsker David Gilichinsky og kollegaene hans ved Russian Academy of Sciences som fikk deler av tre intakte, umodne frukter til å utvikle seg til små spirer.

De ble satt i potter hvor de etter hvert utviklet seg til voksne planter. Til slutt blomstret vekstene og lagde frø, som igjen fikk spire og vokse opp. Samtidig dyrket forskerne også eksemplarer av den nålevende varianten av S. stenophylla fra samme område.

Dermed kunne teamet se hvordan arten hadde forandret seg i løpet av de 30 000 åra som skilte plantene.

Forskjellige kronblader

I begynnelsen var de to variantene umulig å skille fra hverandre. Men da de blomstret, så forskerne forskjell. Kronbladene var tydelig bredere og mer oppdelte på alle de gamle plantene, skriver de i PNAS.

I tillegg var de første blomstene deres hunnblomster, mens tvekjønnede blomster kom senere. Hos de nålevende artene var alle blomstene tvekjønnede.

I dette tilfellet kommer imidlertid de eventuelle forskjellene mellom plantene i skyggen av den virkelige nyheten: At det er mulig å vekke opp skapninger fra titusenvis av år i tornerosesøvn.

Skattekister

20 prosent av jordas overflate er stivnet i permafrost som kan strekke seg opptil flere hundre meter under bakken. Her ligger enorme mengder levedyktige mikroorganismer bevart sammen med planterester og sporer fra mose.

I tillegg finnes det altså ekornhuler som representerer de reneste biologiske skattekistene.

Ett eneste lagerrom kan inneholde så mye som 600 000 til 800 000 frø og frukter, fint pakket for evigheten. Lagrene ble ofte lagt inntil frossen bakke, som gjorde at materialet frøs fort og dermed ble godt bevart, skriver forskerne i rapporten.

Og ekornhuler finnes ikke bare i Sibir. Forskere har også kommet over slike eldgamle matlager i Alaska og Yukon. De kan alle bli gull verdt for forskningen i åra som kommer.

Det er kanskje en trøstende tanke, for de som føler med et gammelt ekorn som sanket og sanket, uten å få noen glede av jobben som var gjort.

Arbeidet var ikke forgjeves.

Referanse:

S. Yashina, S. Gubin, S. Maksimovich, A. Yashina, E. Gakhova & D. Gilichinsky, Regeneration of whole fertile plants from 30,000-y-old fruit tissue buried in Siberian permafrost, PNAS Early Edition, 20. februar 2012.

Powered by Labrador CMS