Ble du hektet på hjemmedyrking av krydder og grønnsaker under pandemien?

Nå er det på tide å så frø for fordyrking inne, inntil det blir varmt nok til å sette dem ut på verandaen eller kjøkkenhagen.

Men er det trygt å så i hva som helst når du skal spise resultatet?

LES OGSÅ

Lag din egen klimahage: 5 tips fra professoren

Kan gå over i mat

De siste årene har det blitt mer fokus på at kjemiske stoffer i matemballasje eller kjøkkenredskaper kan avgis til maten.

Det gjelder blant annet mykgjørere som ftalater i plast og bly fra keramikk, skriver Mattilsynet.

Kontroll med kjøkkenredskaper av polyamider – nylon – har blitt intensivert i hele EU/EØS de siste tolv årene.

Særlig slike produkter fra Kina har vært et problem.

Vi bør også oppbevare matrester i materialer som er egnet for mat.

Men hva med matplanter vi dyrker selv? Er det trygt å så i plastpotter?

Eller kan farlige stoffer fra plasten gå over i planten?

Plastpotter er trygge

Vi spør Erik Joner ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi. Han forsker på jord.

– Plastpotter er helt trygge å så og plante i. Det gjelder også melkekartonger, brusflasker, iskrembokser og alt liknende som det har vært mat i, opplyser Erik Joner til forskning.no.

Det skulle jo bare mangle om ikke melkekartonger, som vi har drukket melk fra, er trygge å så matplanter i, påpeker han.

Tas lite opp i planter

Matkontakt-materialer er renere enn for eksempel plantepotter, sier Joner.

Men selv de små mengdene stoffer som kan frigis fra plantepotter, tas i svært liten grad opp i planter, forsikrer han.

Dels skyldes det at jorda binder slike stoffer. I tillegg har planter sterke barrierer mot opptak av alle slags organiske molekyler.

Planter tar nesten utelukkende opp næring i form av grunnstoffer som er oppløst i jorda, som nitrogen, fosfor og kalium. Og vann.

Papp holder mindre på fukt

Vil man være fri for all slik eksponering, får man så i leirpotter, sier han.

Du kan også så i pappbegre. Noen er så oppfinnsomme at de lager såpotter av avispapir. Da kan man kle avispapir rundt en hermetikkboks for å få riktig form.

Men begre av papp og papir med lite volum, vil kreve mye vanning. Fuktigheten kan lett dampe bort.

Et lokk over vil stoppe fordampingen, og det kan være lurt å sette dem kjølig om natten.

Trenger ikke vask

Å gjøre plastpottene fra i fjor rene først, er sjelden nødvendig.

Det er bare et poeng om man har hatt sykdom på planter som vokste i dem forrige år og dersom man planter samme type planter året etter.

Jord er møkkete greier, og hygiene slik vi er vant med, blir litt irrelevant, sier Joner.

Hva slags jord?

Hagesentrene selger ulike former for jord. Mye av denne jorden er torv, som egentlig er torvmose fra myrer.

LES OGSÅ

Hva er egentlig jord?

Den er porøs og luftig og holder godt på vann. Denne jorda er tilsatt litt kalk og gjødsel, i beste fall kompostert husdyrgjødsel.

Men de siste årene er slik torvjord blitt omstridt, særlig blant miljøbevisste. Det er fordi myr er viktig både for biologisk mangfold og karbonbinding.

Ellers kan du også kjøpe torvfri jord, som riktignok er mye dyrere.

Gammel jord kan brukes

Men har du gammel jord fra før i potter og verandakasser, trenger du ikke bytte den ut.

Fjorårets jord er fullt brukbar, ifølge jordekspert Joner.

– Du må bare tilsette gjødsel, for eksempel kompost, husdyrgjødsel eller mineralgjødsel, sier Joner.

For næringsstoffene i jorda fra i fjor er som regel oppbrukt.

Se på pakken

Mange krydderplanter og grønnsaker kan med fordel få en tjuvstart inne, før temperaturen i jorden blir høy nok til at de kan settes ut.

Andre frø må settes direkte i jorden. Det gjelder blant annet gulrøtter, som ikke tåler å flyttes.

Så hva kan vi så på forhånd i vinduskarmen?

Se nøye på frøpakkene. De er merket med om de kan forsåes inne og når, og hvilke som kan plantes rett ut.

Joners favoritt er brekkbønner, som er enkle å få til.

– Gjerne de lilla, de er dekorative når du høster dem, sier han.

Nok lys og vann

Merk hver potte med hvilke frø du har sådd med. For det er ikke alltid så lett å se hva det er når de begynner å vokse.

Du kan skrive navn på ispinner som du stikker i potten, for eksempel.

Frøene trenger ikke lys i starten, før de har begynt å spire. De kan derfor godt dekkes til med et lokk, for å holde på fuktigheten.

Men når spirene titter frem må du sørge for at plantene får nok lys og vann.

Når kan du plante ut?

Når det blir varmt nok i været, kan du sette plantene ut på verandaen eller i kjøkkenhagen på bakken.

Utplanting på friland er helt avhengig av været og landsdelen.

– Selv om det er meldt varmere i været til uken, tar det mye lengre tid før varmen kommer i jorda, advarer Joner.

Det er lurt å vente til i hvert fall 17. mai. Ofte kommer det frostnetter før denne datoen.

Har du en lun solvegg på verandaen i le for vinden, kan du sette plantene ut før, i hvert fall på dagtid.

Du kan også plante ut i pallekarmer hvis du bruker en gjennomsiktig plastduk til vern mot vinden. Eller et gammelt glassvindu, som du kan lette litt på. Da får du drivhuseffekt.

Tomatplanter må ha det lunt og varmt, de må ikke settes ut på friland for tidlig.

Ryddehysteri

Planter du ut på friland eller i pallekarm, må du slett ikke fjerne kvist og gress og gamle røtter.

– Det er et slags ryddehysteri – vi tror at jorda må være svart og homogen. Det er en villfarelse, sa Joner til forskning.no i et tidligere intervju.

Riv heller opp røttene og bland den gamle jorda med kompost, råder Joner.

Røtter og annet plantemateriale inneholder mange næringsstoffer som plantene trenger.

Når de brytes ned, blir stoffene tilgjengelige for nye planter, forklarer forskeren.

Spretthaler, pansermidd og meitemark er hjelpere

Den siste viktige ingrediensen i jord er nemlig mikroorganismer.

– En teskje jord inneholder hundre millioner bakterier, fordelt på 10.000 arter, sier Joner.

De fleste av dem lever av å bryte ned rester fra planter og dyr, som de gamle røttene i verandakassen.

Bakteriene hjelper planten med å skaffe stoffer den trenger fra jorda. De sørger for at næringsstoffene i det organiske materialet blir tilgjengelig, så plantene kan ta dem opp.

Disse bakteriene vil etablere seg i verandakassen, helt av seg selv, og hjelper deg med å holde uteplassen frodig og fin.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Erik. J. Joner kommer neste uke ut med boken «Finger`n i jorda».

Rettelser 16. april: Erik Joner jobber ved NIBIO, ikke Nofima. Under avsnittet Hva slagst jord, er det rettet fra at jorda er tilsatt litt kalk og kugjødselkompost, til i beste fall kompostert husdyrgjødsel.

I setningen om at torvjord er blitt omstridt, er det rettet til: Siden myr er viktig både for biologisk mangfold og karbonbinding.

LES OGSÅ

Folk vil ikke ha plast rundt maten. Slik kan forskerne løse det