For første gang på over 200 år har en nordmann fått en plantefamilie oppkalt etter seg. En torvmose som finnes i de asiatiske tropene har fått navnet Flatbergiaceae.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta om torvmose
Torvmose, eller Sphagnum, er den eneste slekten i bladmoseordenen Sphagnales.
Det finnes flere hundre arter, og torvmose finnes i alle verdensdeler. I Norge har vi rundt femti arter.
Torvmose vokser i myrområder og som bunnvegetasjon i fuktig skog.
Den vokser ved å danne celler på toppen, og så dør den på undersiden og danner torv.
Torvmose inneholder det antiseptiske stoffet sphagnol, og ble tidligere brukt som omslag på sår og mot ormebitt og insektstikk.
Den kan ta opp opptil 20 ganger sin egen vekt i vann.
Torvmose er effektivt brensel, og har blitt brukt frem til moderne tid også her i landet.
Systematikken på torvmosene er så kompleks at det ofte må molekylære studier til for å kunne beskrive artene.
Kilder: snl.no/caplex.no
En art beskrives:
Det å forstå forholdene mellom planter er grunnleggende og viktig kunnskap.
Med slik oversikt kan vi blant annet vite hvor vi skal begynne å lete etter hjelpsomme egenskaper eller stoffer i nye planter.
Mens man tidligere beskrev arter i dyre- og planteriket basert på hvordan de så ut, går dagens forskere helt ned på molekylnivå.
Selve navngivingen gjøres ved at forskerne publiserer studien hvor navnet blir gitt i et fagfellevurdert tidsskrift.
- Dette var veldig spennende. Det er jo ikke hver dag noen får noe oppkalt etter seg på denne måten, sier Flatberg til forskning.no.
Sist nordmann som fikk en lignende ære var nemlig 1700-talls-biskopen Johan Ernst Gunnerus som fikk plantefamilien Gunneraceae oppkalt etter seg.
Hans Stenøien, professor ved NTNU og kollega av Flatberg, forteller at det å finne en ny plantefamilie er svært uvanlig, og at forskningsmiljøer ikke har så mange anledninger til å tildele denne typen anerkjennelse.
- Det at han får en hel familie oppkalt etter seg er et uttrykk for den anerkjennelsen han har i det internasjonale samfunnet.
Flatbergiaceae fikk navnet sitt av en gruppe amerikanske forskere som har studert forholdene mellom alle artene i torvmoseslekten Sphagnum. Studien er publisert i American Journal of Botany.
Flatbergium blir til
Etter DNA-analyser av ulike arter fant forskerne, med A. Jonathan Shaw i spissen, at noen av plantene i Sphagnum-slekten ikke hørte sammen.
Sphagnum inretortum fikk navnet Eosphagnum inretortum, og ble plassert i den eksisterende familien Ambuchaniaceae, som fra før av bare inneholdt én art.
Men arten Sphagnum sericeum ble sett på som så annerledes at den fikk navnet Flatbergium sericeum, og familien Flatbergiaceae ble dannet.
Den lysegrønne Flatbergium-mosen får et gulaktig skimmer når den er tørr, og finnes i Kina, Indonesia, Malaysia, Fillippinene og Ny Guinea. Den har en silkemyk overflate og korte, spisse blader.
Forskningen til Kjell Ivar Flatberg har vært rettet mot det å forstå myrsamfunn og artsmangfoldet i slike miljøer.
Gjennom en lang karriere har han jobbet med å beskrive arter og forstå torvmosens evolusjonære historie.
Fascinert av variasjoner
Han begynte sin torvmosekarriere med et hovedfag i myrøkologi. Da oppdaget han at torvmosene utgjør en veldig viktig bestanddel av myr og torvdannelse.
Torv står for opptil en tredel av jordas karbonlagre og kan også binde store mengder metan. Det finnes flere hundre ulike arter, og de vokser helst i områder med lite næring, hvor de kan utkonkurrere andre arter.
Annonse
- Jeg ble veldig fascinert av variasjonene i torvmosen, og jeg så etter hvert at her var det mye å gjøre i forhold til systematiske revisjoner.
Siden har han vært med å beskrive og navngi arter som polar-, is-, tundra-, frost- og trøndertorvmose.
Engasjert pensjonist
Flatberg gikk nylig av med pensjon fra sin stilling som professor og torvmoseforsker ved NTNU og Vitenskapsmuseet i Trondheim, men han har ikke planer om å trekke seg tilbake fra moseforskning med det første.
For bare noen dager siden kom han hjem etter tre ukers feltarbeid i Ny-Caledonia, hvor han lette etter den helt spesiell torvmosen Sphagnum novo-caledoniae, som ble beskrevet for 100 år siden.
- Jeg fant den igjen i det samme området, og det var veldig spesielt. En av de aller største opplevelsene jeg har hatt.
- Vi tror dette kan være en forholdsvis spesiell art, og vi er ikke engang helt sikre på at det er en torvmose. Det skal vi nå finne ut gjennom molekylære studier.
Lite torvmosemiljø
Flatberg skal beholde kontoret sitt ved Vitenskapsmuseet i noen år fremover, og sier han har mer tid til å drive med fag og forskning enn på lenge.
- Det er fantastisk å være pensjonert, men jeg har tenkt til å fortsette å drive kursvirksomhet for å prøve å vekke litt interesse rundt torvmosen.
Annonse
Det norske forskningsmiljøet rundt torvmose er nemlig svært lite, og Flatberg er faktisk den eneste i landet som har spesialisert seg på feltet.
- Jeg synes dette er en viktig slekt, og en veldig viktig bestanddel i alt som heter myr på kloden.
Den 19. november arrangeres et æressymposium for Kjell Ivar Flatberg ved Vitenskapsmuseet, og her skal kremen av torvmoseforskere holde foredrag om ulike aspekter ved Flatbergs forskning.
Rettelse (8/11-2010, 11:30):
“For første gang på over 200 år har en nordmann fått en biologisk familie oppkalt etter seg” er nå rettet til “For første gang på over 200 år har en nordmann fått en plantefamilie oppkalt etter seg.”
Dette etter journalisten ble gjort oppmerksom på at Halvor B. Gjærum i 2005 fikk soppfamilien Gjaerumiaceae oppkalt etter seg.