Roten til alt godt

Vidunderplanten rosenrot vokser vilt i Norge. Planten kan bedre vår hukommelse og motstandskraft, og normalisere blodtrykk, blodsukker og kolesterol.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er ikke sikkert vi trenger å se til andre deler av verden for å få tak i naturmidler med «ginseng»-egenskaper. Fra Agder til Bjørnøya vokser den ganske så vanlige, men likevel lite kjente, planten rosenrot. Den har vist seg å ha en lang rekke medisinske egenskaper.

Plantebiosenteret ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har analysert sammensetningen av plantens eteriske olje og flyktige stoffer, og skal teste plantens kreftforebyggende effekt.

Forskningsnettverket Planteforsk spesialiserer seg på dyrking av planten, og produktutviklere i Norge er i gang med å utvikle norske kosttilskuddprodukter fra planten. På sikt kan dette gi nye arbeidsplasser i både jordbruket og industrien.

Tilpasser seg kroppens behov

Listen over rosenrotens gode egenskaper er lang:

Den skal bedre hukommelsen, øke motstandskraften ved psykiske påkjenninger og være god for hjertet fordi den minsker mengden stresshormoner. Den skal normalisere blodtrykk, blodsukkernivået og kolesterolmengden i blodet, og være en sterk antioksidant som kan virke kreftforebyggende.

rosenrot

Viltvoksende rosenrot (Rhodiola rosea) blir ca 30 cm høy.

Ekstrakt lages av jordstengler og røtter.

De sentrale virkestoffene er salidrosid, rosavin, rosarin og rosin.

Kosttilskudd av roten blir trolig snart godkjent som handelsvare i Norge.

Og akkurat som om det ikke skulle være nok, går rosenrot for å være naturens egen Viagra for begge kjønn.

På verdensbasis spås rosenrot en lys framtid som helsekostprodukt og kosttilskudd. Planten ser ut til å være en god konkurrent til ginseng, fordi det ikke er funnet noen bivirkninger ved å bruke den. Ginseng, derimot, kan hos noen gi forstoppelse eller kvalme.

Ginseng taper også i en annen sammenligning: Det er påvist 11 plantearter i verden med såkalt adaptogen virkning, det vil si planter som evner å tilpasse virkningen etter kroppens behov. Ny forskning viser at bare tre av disse elleve artene oppfyller kravene 100 prosent: chissandra, russisk rot og rosenrot.

Dokumentert effekt

"Hannplanten og hunnplanten (bildet under) ser forskjellige ut, men inneholder de samme virkestoffene."
"Hannplanten og hunnplanten (bildet under) ser forskjellige ut, men inneholder de samme virkestoffene."

I folkemedisinen er planten brukt i mer enn 3 000 år, og de medisinske effektene av planten er i forbausende grad bekreftet av nyere forskning:

Forskningsleder Steinar Dragland ved Planteforsk, avdeling Kise forteller at vidunderplantens egenskaper er dokumentert ved forskning i flere land.

- Russerne har i mange tiår studert vidunderplantens egenskaper og brukt rosenrot til sine idrettsutøvere og kosmonauter. Planten er også klinisk testet i blant annet USA, sier Dragland og viser til en amerikansk oversikt fra 2002.

Han forteller også at Norge er i en særstilling når det gjelder råmateriale til rosenrotprodukter. Planten vokser nemlig vilt i store deler av Norge på grunn av gunstige vekstforhold. Den trives godt i vårt kjølige og fuktige kyst- og fjellklima.

Dette ser Dragland som et konkurransefortrinn med tanke på produktutvikling. Rosenrot vokser ellers i andre land langt mot nord, og i høyfjellsområder lengre sør. I samarbeid med forskere i Finland og Russland skal kvaliteten på rosenrot fra de tre landene nå sammenlignes.

De beste morplantene

"Rosenrot er en av 11 plantearter i verden som evner å tilpasse virkningen etter kroppens behov."
"Rosenrot er en av 11 plantearter i verden som evner å tilpasse virkningen etter kroppens behov."

Ved Planteforsk er det samlet inn eksemplarer fra nesten 100 vokseplasser i Norge. Disse studeres med tanke på å kunne bruke de beste eksemplarene med de mest effektive virkestoffene som morplanter for produksjon under norske forhold.

Også Plantebiosenteret ved NTNU spiller en rolle i arbeidet med å avdekke plantens egenskaper. Forsker Jens Rohloff tok nylig doktorgraden sin på medisinplanter og krydderurter i Norge.

Her identifiserte han 90 av aromastoffene i rosenrot, blant annet de som er ansvarlig for den karakteristiske roseduften fra røttene. Etter jul skal botanikere og kreftforskere ved NTNU samarbeide om å teste ekstrakter av planten på visse kreftcelletyper.

Snart på markedet?

Firmaet Rosenrot.no ved Gran i Nord-Trøndelag har fått SND-midler til dyrking av rosenrot og produksjon av rosenrotprodukter. Prosjektleder Steinar Storøy forteller at to hovedfagsstudenter ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i år har laget de første rosenrotproduktene med tanke på distribusjon i helsekostbransjen.

Foreløpig er ikke naturmiddelet godkjent for salg i Norge, men Statens legemiddelverk vil trolig godkjenne rosenrot som handelsvare om ikke mange måneder.

Næringslivet i USA har vært i kontakt med Planteforsk for å få tilgang på større mengder råstoff fra Norge. Dragland forteller at de har takket nei til tilbudet. En må nemlig være forsiktig med å høste for store deler av den viltvoksende bestanden.

Først må norske foredlingsbedrifter komme i gang med sin produksjon på grunnlag av viltvoksende rosenrot. Deretter må langsiktig tilgang på råvaren sikres ved dyrking av rosenrot hos norske bønder. Det vil kreve mer forskning som grunnlag for veiledning om et økonomisk lønnsomt dyrkingsopplegg.

(Ingressbilde: Svein Grønvold / Grønvolds Bildebyrå)

Powered by Labrador CMS