– Dette gjør det tydelig for oss at veldig mange som skulle ønske at de bodde i Oslo, ikke får lov til det.

Det sa Erling Røed Larsen på et arrangement under Arendalsuka tirsdag. 

Han er samfunnsøkonom og leder av Housing Lab, som forsker på bolig ved OsloMet.

Forskningssenteret har ved hjelp av DNB skaffet seg et datasett som Røed Larsen mener er helt unikt i verden. Der har de oversikt over hele 1,2 millioner bud. 

Med disse dataene kan de finne ut hvem som vinner disse budrundene. Men forskerne er mest interessert i dem som byr, men som taper kampen om boligen.

Tallene de har kommet fram til, er oppsiktsvekkende, mener forskningslederen.

Hvis boligprisene i Oslo hadde vært på samme nivå som boligprisene i Drammen, så hadde omsetningstallet i hovedstaden økt med 125 prosent. 

les også

Lavtlønte og unge kan rømme storbyene. Forskerne mener vi må tenke nytt om bolig i Norge

Norge er den store taperen

Denne situasjonen taper nasjonen Norge masse på, mener han.

Forskning viser nemlig at med større befolkningstetthet er det oftere at folk kommer opp med nye, gode ideer. 

– Når folk møtes, gjør de hverandre gode. Vi ser at når byer i verden dobles i størrelse, øker den gjennomsnittlige produktiviteten med fire prosent.

Det er utrolig mange nye kreftkurer som kan skapes og skoler som kan forbedres om vi får tak i disse gevinstene i storbyene, mener OsloMet-forskeren.

– Bygg boliger 24 timer i døgnet!

– Hva ville du gjort om du ble boligminister i Oslo? 

Spørsmålet fikk Røed Larsen på arrangementet.

– Jeg ville bygd nye boliger. 24 timer i døgnet, svarer han kjapt.

Men aller først måtte han gjort noe med effektiviteten i behandlingen av byggesaker i kommunen.

– Jeg ville ringt til Plan- og bygningsetaten i Oslo og bedt dem om å doble lønningene til alle som jobber der. Og i tillegg gi dem ett års lønn i bonus om de fikk opp hastigheten i saksbehandlingen. 

Forskernes tall viser at saksbehandlingen av en byggesak i gjennomsnitt tok 621 dager i Oslo i 2020. I Kristiansand tok det 170 dager. 

Dette skrev forsker og nestleder i Housing Lab, André Kallåk Anundsen i en kronikk i Dagens Næringsliv nylig. 

Umulig for «vanlige» folk å bo i by

Det er ikke bare dyktige kreftforskere Oslo og andre storbyer går glipp av når de ikke bygger flere boliger som folk har råd å kjøpe. 

Tidligere har vi hørt at det nesten er umulig for en nyutdannet sykepleier å kjøpe seg et sted å bo i hovedstaden. Faktisk er det bare 1,5 prosent i denne yrkesgruppen som kan klare det. 

Vi er allerede i en situasjon der også andre yrkesgrupper med helt normale lønninger, som vi er helt kritisk avhengige av i en by, ikke kan bo der. 

Denne utviklingen skremmer Peggy Hessen Følsvik, leder av LO.

Det er ikke bare Oslo, men også veldig mange andre byer i Norge der folk med helt vanlige inntekter i Norge ikke kan bo, viser tall fra LO.

– Når vi samtidig vet at dette er en gruppe arbeidsfolk som vi kommer til å ha stor bruk for i fremtiden, både i helsesektoren og andre viktigste tjenester, så er det klart at det blir et stort problem.

Hun mener at boligpolitikk er så viktig at spørsmålet må mye høyere opp på dagsordenen. 

– I dag har vi jo nærmest ikke en boligpolitikk i Norge. Alt er overlatt til markedet, sier Følsvik. 

Det er mulig å gjøre noe 

Det er ikke umulig å gjøre noe med situasjonen, mener Røed Larsen. 

Han og forskerne ved Housing Lab har sett på saksbehandling i kommuner som ligner på hverandre i Norge. 

De har sammenliknet Kristiansand med Grimstad og Porsgrunn med Skien. 

Sammenlikningene viser at det er veldig forskjellig behandlingstid i byggesaker i disse byene. 

– Det forteller meg at det er menneskelig effektivitet – eller ineffektivitet – med i bildet, sier Røed Larsen.

Kelneren til arbeidsmarkedet

Arbeidsmarkedet er det viktigste markedet i Norge, og boligmarkedet er Norges nest mest viktigste, sier forskeren. Men de er helt avhengige av hverandre.

– Boligmarkedet tjener som en kelner til arbeidsmarkedet. Hvis folk ikke har bolig, så kan ikke arbeidsmarkedet fungere.

Han mener også at det bør tas nasjonale grep for å få ned saksbehandlingstiden på byggesaker. Særlig i hovedstaden.

Den dagen vi virkelig trenger større mobilitet i arbeidsmarkedet, for eksempel når vi skal ut av oljealderen, har vi virkelig et problem. En ingeniør fra Stavanger vil ikke ha råd til å kjøpe seg en bolig i Oslo, fordi boligen på Vestlandet er mye mindre verdt, sier Røed Larsen.

Forskjellene vil bare øke

Forskjellene vil bare fortsette å øke mellom dem som allerede er inne i boligmarkedet i Oslo og dem som ikke er det.

Det mener Endre Jo Reite. Han er direktør for personmarkedet i BN-bank.

Han er enig med Røed Larsen i at det bare er én vei ut av boligproblemet i Oslo og i distriktene, nemlig å bygge mer. 

For å få fart på byggingen, kreves det tydeligere regler, mener han. 

– Hadde reglene vært tydeligere for hva og hvordan man kan bygge, hadde vi ikke hatt denne friksjonen mellom utbygger og byråkratiet. Veldig mye av det som skjer av sendrektighet i kommunale prosesser, handler om at tomteeier prøver å få til det umulige. 

Reite mener at vi trenger entydige – og gjerne nasjonale – regler for byggesaker. 

Også distriktene mangler bolig

Liv Bortne Ulriksen, administrerende banksjef i Sparebank1 i Nord-Norge, minner om at det ikke bare er storbyene som har problemer med boligmarkedet.

 Boligmangel er også et problem i distriktene. 

– Vi må ta hele landet i bruk og skape utvikling og ny vekst i Norge. Da må vi gjøre det både i innlandet og på kysten. Men da må folk ha et sted å bo. 

Og boligtilbudet må være mer enn bare slitne, nedlagte gårdsbruk, mener hun.

– Vi trenger byggeklare tomter og en kommunal struktur som gjør at planprosessene går så «smooth» som mulig. Mange kommuner har ikke tomter å stille til disposisjon i dag. 

Vi må få mer effektivitet inn i dette systemet, mener hun. 

Boliglånsfinansiering skal ikke være utfordringen, sier banksjefen. 

– Å låne ut penger til bolig er ikke veldig risikofylt for bankene. De som låner penger til bolig, er de siste som slutter å betale for seg. Folk ønsker å gjøre opp for seg i Norge, hvor vi har en god situasjon med få arbeidsledige. Derfor har ikke vi i bankene tapt store penger på boliginvesteringer.

les også

Skremmebud gir dyrere bolig

les også

Så mye koster det å leie en bolig