Forskere har nå sett nærmere på leiemarkedet for boliger. Dette får du høre mer om. Først de harde faktaene om hva det vil koste deg å leie en bolig:

Gjennomsnittlig månedlig leie for en toroms bolig i Norge var i 2021 på 9.500 kroner, ifølge SSB sin Leiemarkedsundersøkelse.

I Oslo var leien 12.300 kroner. I Bergen og Trondheim var leieprisen på gjennomsnittet av nasjonalt nivå, altså cirka 9.500 kroner. I Stavanger var prisen en tusenlapp billigere.

Billigst er det å leie på steder med under to tusen innbyggere. Der lå gjennomsnittlig leiepris for en toroms på 6.000 kroner måneden.

Rimeligere med stor bolig

I landet som helhet er det relativt sett rimeligere å leie en stor bolig enn en liten bolig.

Mens du betaler i gjennomsnitt 7.700 kroner for en ettroms, så må du bare ut med 13.800 kroner for fem rom.

Men i Oslo koster en femroms bolig i gjennomsnitt 23.000 kroner i måneden å leie, ifølge SSB.

På små steder er prisen for en femroms i gjennomsnitt 8.000 kroner måneden.

Profesjonelle er dyrere

Dette er noe av det boligforskerne finner:

• Profesjonelle utleiere tar høyere pris enn privatpersoner som leier ut.
• Leier du av familie eller venner, så gir de deg i gjennomsnitt 15 prosent reduksjon i leiepris.
• Kommunale boliger og boliger leid ut av studentsamskipnader leies begge deler ut med en prisrabatt på omtrent 10 prosent.
• Lange leieforhold er forbundet med lavere pris.

Det er forskere hos selskapet Samfunnsøkonomisk analyse AS som har sett nærmere på det norske leiemarkedet for boliger. Selskapet eies av forskningsstiftelsen Fafo og jobben er gjort på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet.

Disse leier bolig

– Bortimot 80 prosent av alle nordmenn eier sin egen bolig. Dette er klart flere enn i nabolandene våre, sier Andreas Benedictow. Han er boligforsker på universitetet OsloMet og hos Samfunnsøkonomisk analyse.

– Bakgrunnen er det som kalles eierlinja i norsk boligpolitikk. Den har i mange år favorisert dem som eier sin egen bolig.

Men nå vokser andelen leietagere også i Norge.

– Blant unge er det mange som leier bolig. Vi finner også flere leietagere blant de eldste i samfunnet. I forbindelse med skilsmisser og flytting er det også ganske mange som leier bolig, forteller Benedictow.

– I tillegg finnes det noen grupper i samfunnet som mer permanent ikke klarer å komme seg inn på boligmarkedet. Dette er ofte grupper med permanent lav lønn og ofte er det snakk om personer med innvandrerbakgrunn.

Flest leietagere i befolkningen er det i byene Oslo, Tromsø og Trondheim.

Disse leier ut bolig

Utleierne er både vanlige privatpersoner og profesjonelle utleiere.

Noen leier ut en del av egen bolig, noe som i Norge er spesielt gunstig skattemessig.

Andre har kjøpt det som kalles sekundærbolig og leier ut en eller flere slike.

Det finnes i tillegg profesjonelle utleiefirmaer. Kommuner og studentsamskipnader leier også ut boliger.

Lav standard er dyrt

De fleste tallene forskerne har brukt i rapporten sin kommer fra Leiemarkedsundesøkelsen hos SSB.

Ikke overraskende finner forskerne at boliger med mer sentral beliggenhet har høyere leiepris. Møblerte boliger koster mer å leie enn umøblerte.

Da er det mer overraskende at standarden på boligene som leies ut, ikke later til å ha stor betydning for utleieprisen.

– Men nøyaktig måling av en boligs standard opp mot en annen er utfordrende, påpeker Benedictow.

I Oslo er størrelse og beliggenhet viktig

– Særlig i byer som Oslo kan det se ut til at lav standard ikke fører til vesentlig reduksjon i prisen. Det kan skyldes at høyere pris gjør at størrelse og beliggenhet prioriteres foran standard.

– På steder med mindre etterspørsel etter leieboliger kan det være at utleiere satser mer på høyere standard for å få leid ut.

Øker størrelsen på boligen du leier med 10 prosent, så øker leieprisen med i gjennomsnitt 3 prosent. Du kan altså få en god «rabatt» på kvadratmeterne om du har råd til å leie en større bolig.

Leiebolig med god rabatt

– Når vi finner at venner eller familie leier ut med omtrent 15 prosent reduksjon i prisen, så kan det blant annet ha å gjøre med økt opplevd sikkerhet for utleier. Den som leier ut til venner eller familie sparer seg også for en del arbeid med å finne en god leietaker.

Leier du bolig av arbeidsgiveren din, finner forskerne at leieprisen blir nesten halvert.

– Også økende varighet på leieforholdet er assosiert med økende leierabatt. Det kan skyldes at mange huseiere rabatterer husleien for å holde på en god leietaker.

Når profesjonelle utleiere tar høyere pris enn privatpersoner, tror Benedictow og kollegene hans at det kan ha å gjøre med høyere driftskostnader og at profesjonelle bruker mindre tid på å velge ut leietakere. De priser heller inn en usikkerhetspremie.

– Profesjonelle utleiere er trolig oftere eneste mulighet for folk som har vanskelig for å slippe inn hos ikke-profesjonelle utleiere.

Markedet i Oslo er annerledes

Oslo er det største leieboligmarkedet i landet. Markedet her skiller seg fra resten av landet.

I Oslo får du altså enda mindre rabatt på boliger med lav standard enn i resten av landet. Er du utleier, får du lite ekstra om du pusser opp og leier ut en bolig med høyere standard i hovedstaden.

I Oslo må du som leier også ut med mindre ekstra om du leier av profesjonelle utleiere enn i resten av landet.

Innvandrere må betale mer

Forskerne hos Samfunnsøkonomisk analyse peker på at særlig personer med lav inntekt har færre valgmuligheter i boligmarkedet.

– Derfor er det viktig å vite hvordan leiemarkedet virker for denne gruppen, sier forskeren.

Benedictow og kollegene ser altså at de med lav inntekt, de som mottar offentlig støtte og folk med innvandrerbakgrunn opplever høyere leiepris enn andre.

Betaler 1.000 kroner ekstra

Utenlandsk landbakgrunn betyr altså generelt høyere leiepris.

Der norskfødte har en gjennomsnittlig leiepris i overkant av 8.000 kroner per måned det sjette året de er på leiemarkedet, så betaler leietakere med utenlandsk bakgrunn i overkant av 9.000 kroner.

– Det kan skyldes at denne gruppen ikke klarer å finne fram til de rimeligste leieboligene.

– Det kan også være spesielle kvaliteter ved boligene som leietakere med utenlandsk bakgrunn verdsetter høyere enn andre, for eksempel bedre sentralitet på mikronivå.

Benedictow vil heller ikke utelukke at personer med annen bakgrunn enn norsk blir diskriminert i leiemarkedet, uten at dette er noe forskerne har hatt mulighet til å undersøke nærmere.

Også personer som mottar offentlig støtte betaler generelt noe høyere leiepris enn andre. Det mener forskerne kan tyde på at utleiere ser på offentlig støtte som noe som reflekterer negativt på leietaker, og som derfor krever høyere leie.

Referanse:

Andreas Benedictow, Marte Marie Frisell og Mathias Iversen: «Prisdannelsen i det norske leiemarkedet for boliger», Samfunnsøkonomisk analyse AS, Rapport 1-2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Nordmenn har spart historisk mye penger til historisk dårlig rente