Boligprisene har økt så mye at det er umulig for de fleste lavtlønte og mange unge å etablere seg i en by som Oslo. Slik er det også på vei til å bli i kommunene rundt hovedstaden. Det samme skjer i flere andre norske byer.

Men norsk boligpolitikk skiller seg mye fra flere andre land i Europa.

I Norge var det i 2019 rundt 80 prosent av oss som bodde i en bolig vi selv eide. Mens i 2014 var det rundt 84 prosent av alle nordmenn som gjorde det samme, ifølge tall fra Eurostat.

I nabolandet vårt Danmark er det bare 59 prosent som eier sin egen bolig og i Sverige er det 64,5 prosent. I Tyskland er det bare halve befolkningen som bor i en bolig de eier selv.

Boligpolitikken fungerer ikke lenger

«Eierlinja» kalles den, politikken om at i Norge bør folk eie sin egen bolig.

Prinsippet fungerte utmerket i mange år. At vi nordmenn stort sett har eid det huset vi bor i, har ganske sikkert ført til større likhet mellom oss.

Men nå er eierlinja i ferd med å bringe oss i en helt annen retning, mener forskerne.

Det er blitt vanskeligere og vanskeligere å komme seg inn på det norske boligmarkedet, særlig i storbyene.

Slik vokser forskjellen mellom dem som er inne på dette markedet og dem som blir stående utenfor.

Har ikke råd til noen slags bolig

Oslo er byen der aller flest blir stengt ute.

Kun 1 prosent av førstegangskjøperne i Oslo har mulighet for å komme seg inn på boligmarkedet uten at foreldrene hjelper dem, ifølge ny forskning publisert i Tidsskrift for boligforskning.

Dette er langt fra bare et hovedstadsproblem.

Mens en typisk singel førstegangskjøper ville hatt råd til å kjøpe 29 prosent av solgte boliger i de seks største norske byene i 2010, var det tilsvarende tallet bare 7 prosent i 2019.

I dag er andelen enda lavere.

– Vi ser at regionen rundt Oslo har blitt dratt veldig opp. Men også i byer som Tromsø og Alta har prisene blitt veldig høye.

Dette forteller Mari O. Mamre, boligøkonom ved universitetet NMBU i Ås. Det er hun som har skrevet artikkelen om denne nye utviklingen i Tidsskrift for boligforskning.

Boligmarkedet skaper økonomisk ulikhet

Boligmarkedet er en sentral kilde til økonomisk og sosial ulikhet i samfunnet, viser annen ny forskning gjort av tyske forskere.

– Dette har lenge vært diskutert i forskningen. Noen av de sterkeste forskningsresultatene som har kommet i den siste tiden, tyder på at jo færre som eier, jo større vil ulikhetene bli, sier Mamre.

Hun tror vi kommer til et punkt hvor politikerne bare må innse at vi må finne nye løsninger.

– Når gapet mellom prisene og hva en førstegangskjøper kan ha råd til blir altfor stort, ser vi fra andre land at det har presset seg fram nye ordninger.

Byene trenger de unge og de lavtlønte

Når lavtlønte og unge forsvinner fra byer som New York, London og Sydney er erfaringen at det kommer nye løsninger.

Byene klarer seg nemlig ikke uten disse gruppene.

De lavtlønte fyller mange av jobbene som skal til for at byen skal gå rundt.

De unge bruker byen og skaper liv i den.

London prøver ny politikk

I London falt andelen som eide egen bolig dramatisk etter finanskrisen for et drøyt tiår siden. Det skjedde i takt med at rentene ble lavere og at mange spekulanter kjøpte opp boliger for å investere.

– London by innførte da en mer aktiv boligpolitikk, forteller Mamre.

Deler av tomtene som byen eier, også de som er ganske sentrale, ble bygd ut med boliger kun ment for førstegangskjøpere.

I Sydney gir man nå førstegangskjøpere gunstige lån eller lån der deler av beløpet er helt rentefritt. Noe som gir en helt annen mulighet for unge til å komme inn på boligmarkedet.

Å leie kan også være trygt og stabilt

Også i Norge kan noe nå være på gang.

Ina Marie Christiansen forsker på boligmarkedet ved universitetet OsloMet. Hun jobber med en doktorgrad om alternative modeller for boligkjøp.

Christiansen mener et sterkt argument for eierlinja har vært å fordele boligformue og sikre trygge og stabile bosituasjoner.

– Trygge og stabile bosituasjoner kan også oppnås ved å leie, sier hun til forskning.no.

– Men da må det tilrettelegges for det gjennom langsiktige leieavtaler og rimeligere leie. Da har man også bedre mulighet for å spare penger til å kjøpe senere.

Forskning viser at eierlinja i Norge har resultert i at leiemarked-politikken er blitt stemoderlig behandlet.

– I dag ser politikerne kun på leie som noe midlertidig.

– Men i virkeligheten blir mange fanget inn et leiemarked som både er ustabilt og lite regulert, sier Christiansen.

En tredje boligsektor

Stadig flere snakker nå om behovet for en «tredje boligsektor» i Norge.

Den skal romme dem som ikke kommer seg inn på det private markedet, men heller ikke er så vanskeligstilt at de oppfyller kravet om å få en kommunal bolig.

Dette gjelder ikke bare unge, men også mange med lave inntekter.

I forskningen til Christiansen ser hun nærmere på nye modeller i boligmarkedet, for eksempel «Leie-til-eie».

Dette innebærer at du har muligheten til å leie boligen i en periode før du kjøper den til prisen du har avtalt i dag. En eventuell prisøkning i mellomtiden vil tilfalle leietageren og vil kunne brukes til egenkapital i tillegg til annen sparing.  

OBOS har en annen modell, som innebærer at du kan kjøpe halve leiligheten. Resten leier du.

Men denne modellen sikter ikke mot alle, mener Christiansen.

Det er de med god og stabil inntekt, som ikke slipper inn på boligmarkedet, som kan få glede av løsninger som dette.

Sånn kan denne ordningen bidra til å løse et nytt klasseskille i Norge i dag: Klasseskillet mellom de unge som får hjelp av foreldrene sine til boligkjøp og de unge som ikke får det.

Men det grunnleggende klasseskillet – skillet mellom de med høy inntekt og de med lav inntekt – får mindre hjelp av løsninger som dette. Boligene er jo fortsatt omtrent like dyre.

Noen kommuner går foran

Christiansen ser gjennom forskningen sin at det i norske kommuner nå er en gryende interesse for å sette i gang med det som på kommunespråk kalles strategisk eiendomsforvaltning.

Tønsberg kommune er et eksempel.

Tønsberg har tatt grep for å hjelpe unge uten egenkapital inn på boligmarkedet. Kommunen har nylig solgt 26 nye leiligheter sentralt i byen til under markedspris, skriver de på sine nettsider.

I tillegg til at kommunen selger leilighetene relativt rimelig, garanterer den for egenkapitalen. Det betyr at unge kan få boliglån, selv om de ikke har rukket å legge seg opp penger. Ungdommene kan heller spare opp egenkapital mens de betaler ned på gjelden til kommunen.

Våkner rikspolitikerne?

Kanskje er det ikke bare kommunepolitikerne som nå har våknet.

I årets valgkamp har boligpolitikk blitt satt på dagsordenen for første gang – siden 1950-tallet.

For rundt 70 år siden skulle vi bygge landet etter krigen. Folk var opptatt av å få seg en egen bolig. Så mange som en tredel av alle velgere i Norge svarte den gangen at boligpolitikk var en avgjørende viktig sak for dem ved stemmegivning.

Arbeiderpartiet gikk foran i kampen for å få bygd flere boliger og vant valg etter valg.

Etter dette ble interessen for politikkområdet bolig nesten helt borte.

Fra 1973 ble boligpolitikk knapt nevnt av velgerne, viser en studie som samfunnsvitere nylig publiserte i Tidsskrift for samfunnsforskning.

Nå har det imidlertid skjedd noe. I år er alle politiske partier opptatt av boligpolitikk.

– Det er en veldig stor forskjell fra forrige valgkamp, mener Mari O. Mamre, boligøkonomen ved NMBU.

Hun har selv vært politiker. Blant annet har hun vært vararepresentant til Oslo bystyre for Høyre.

Ulike virkelighetsforståelser

Velgernes ønsker på 1950-tallet ble innfridd av politikerne. En storstilt boligbygging, kombinert med rimelige statlige lån gjennom Husbanken, resulterte i at de fleste i Norge fikk sin egen bolig.

Men i dag har de politiske partiene ganske ulik virkelighetsforståelse av boligproblemet i Norge, mener Mamre.

Dermed blir også forslagene til løsninger ulike:

– Høyresiden vektlegger sterkt det å bygge flere boliger.

Dette vet forskerne at gir et positivt bidrag til å redusere prisene i pressområder.

Arbeiderpartiet og andre partier på venstresiden har i denne stortingsvalgkampen vært mer opptatt av å stramme inn på skatten for boligspekulanter og rikinger.

– Forskning viser også at de gunstige skatteordningene og muligheten til å få fradrag på skatt, har drevet boligprisen mye opp.

Så her har ikke høyresiden vært offensive nok, mener den tidligere Høyre-politikeren Mamre.

Det handler om å bygge mer

André Kallåk Anundsen er også boligforsker. Han er ansatt ved forskningssenteret Housing Lab på universitetet OsloMet.

Han er enig i at mye handler om å bygge mer.

– I et marked som Oslo så ser vi at det over tid har vært en mismatch mellom antall personer som strømmer inn til byen og byggingen av nye boliger, sier han til forskning.no.

– Dersom vi bygger flere boliger, så øker tilbudet og da blir prisene lavere.

– Slik kan vi også få stagget den sterke gjeldsveksten i samfunnet, sier han.

Anundsen er opptatt av at det ikke holder å stramme inn på hvor mye lån folk får eller hvor mye skattefradrag de får for boligrentene.

– Vi må også gå til kjernen av problemet. Da handler det om å bygge flere boliger på de riktige stedene.

– I dag bygges det for få boliger i noen pressområder. Ansvaret for dette ligger hos politikerne og hos utbyggerne.

Forskeren ved OsloMet synes det er interessant at en by som Kristiansand langt på vei har klart å løse et problem som dette, mens Oslo ikke har klart å løse det.

Får vi et brudd med utviklingen?

– Vi ser at prisen for å bo sentralt i østlandsområdet har økt mer og mer de siste årene. Men hva som vil skje nå etter pandemien, er veldig spennende. For det siste året har prisen på boliger økt mer i en by som Larvik enn den har gjort i bydel som Vestre Aker i Oslo.

– Dette er et brudd med utviklingen, sier Anundsen.

Forskeren vil følge spent med på hva som skjer når stadig flere arbeidsgivere og arbeidstakere finner ut at hjemmekontor fungerer helt greit i mange yrker.

Blir dette en varig utvikling, tror Anundsen at det definitivt kan bli et bidrag til å dempe prisutviklingen på boliger i Oslo.

Da er det heller i områdene rundt hovedstaden at prisene kan komme til å øke.

Rettelse: Fredag 17.09 kl. 15.15 ble det gjort en rettelse i 2. og 3. avsnitt i teksten. Det er andelen personer som eier sin egen bolig i Norge og Sverige som er rettet. I tillegg er det føyd til tall for Danmark. Tallene er nå hentet fra Eurostat.

Les også:

Rike og fattige ser stadig mindre til hverandre i byene. Hvorfor har det blitt slik?