Nordiske moteforskere er ikke bare opptatt av stoff, stil og teknikk. De er både kritiske til bransjen, mener mote løsner på kjønnsroller, og er fra mange ulike fagfelt, kommer det fram i boka Nordic Fashion Studies.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Er modellen objekt eller subjekt? Denne modellens navn var ikke å finne hos bildebyrået, men kjolen hun har på seg er fra den svenske designeren Filippa K. (Foto: SCANPIX)
- Boka springer ut fra en workshop på Stockholms Universitet i 2008, der inviterte moteforskere fra hele Norden var med, forteller Louise Wallenberg
Hun er leder for Centre of Fashion Studies ved Stockholms Universitet, og en av redaktørene for boka. Artiklene i boka Nordic Fashion Studies ser på mote gjennom flere ulike briller.
- Bidragene studerer moteproduksjon- og forbruk, men også motens representasjon. Videre studeres motens relasjon til dannelsen av kulturelt kjønn og ideal - noen bidrag med fokus på en viss nasjonal sammenheng, mens andre er mer overgripende.
- I boken diskuteres blant annet nye mannsidealer, som de framstår innenfor mote, og hvordan mote kan brukes til også å gjøre menn attraktive, og oppheve kjønnsgrenser, sier hun.
Norske moteforskere
- I ett av bidragene diskuteres også moteindustriens ideal og fokus på den magre kroppen, fra et kritisk perspektiv, et annet diskuterer modellens tilstedeværelse både som objekt og subjekt.
Forskerne i boka har, ganske riktig, nokså ulike bakgrunner. Ingun Grimstad Klepp, Benedicte Hauge og Kirsti Laitala, alle ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), er blant de norske forskerne som har bidratt.
De har sammen skrevet artikkelen ”Sizes are arbitrary, you can’t trust them” A study of the Relationship Between Size Labelling and Actual Clothing Sizes.
Klepp er etnolog og forsker blant annet på klesvaner, husarbeid og fritid, mens Hauge har en mastergrad i slanking og matvaner fra. Laitalia er doktorgradsstudent og har tekstiler og bærekraftig forbruk blant sine fagfelter.
Seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Cecilie Basberg Neumann har skrevet artikkelen, Managing Desire: The International Fashion Model. Neumann har blant annet en doktorgrad fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi.
- Moteforskningen vokser stadig og vi får stadig flere og flere læresteder i Norden som begynner å tilby kurs i moteteori – og historie. Dette samtidig som antallet akademiske og populærkulturelle publikasjoner øker, sier Wallenberg.
- Emnet er tverrfaglig – som er en styrke – og det er vanskelig å påstå at et bestemt område dominerer. Boka vi nå har gitt ut er et godt eksempel på hvor bredt emnet er.
Moten kan sees om en pådriver for den moderne tiden, mener Wallenberg. Her et litografi fra 1835 av en ung kvinne med antrekk i Biedermeier-stil. (Foto: SCANPIX)
Og forskning på mote er interessant på mange måter, ifølge Wallenberg, som viser til at mote kan speile vår økonomiske og kulturelle historie, men at den også kan ha en mer aktiv rolle i samfunnet.
- Moten er bare ett utslag av samfunnsforandringer og er en markør for det samme. Moten kan også ses som en viktig agent i denne forandringen: for eksempel kan motens framvekst og sterke innflytelse sent på 1800-tallet leses som svært viktig og en pådriver for den nye moderne tiden.
- Både den franske 1800-tallets kunstkritikeren Charles Baudelaire og senere den tyske filosofen og kunstteoretiker Walter Benjamin tilskriver moten en sentral rolle i moderniteten.
- Mote uttrykker ikke bare en kulturell og økonomisk situasjon, det uttrykker også synet på genus, det kulturelle kjønnet, sier Wallenberg.
Annonse
Referanser:
P.McNeil, L. Wallenberg (Red.) (2012) Nordic Fashion Studies. Axl Books, Stockholm.
