Mens Lenin fremdeles var statsmann og før Hitler ble Hitler, tiår før DNA og romraketter, meldte man at Ernst Mayr var drept av hodejegere i Ny Guinea. Nå runder han snart de 100, og er fremdeles aktiv. Mannen som var forbilde for forskere som for lengst har gått av med pensjon, publiserer fremdeles vitenskapelige artikler og utgir bøker med jevne mellomrom.

Som den våkne leser forstår, klarte ikke hodejegerne å ta knekken på unge Ernst. Mayr gikk videre til å forme den moderne evolusjonsteori sammen med fagets virkelige legender - som Dobzhansky, Fisher og Haldane - og er i dag regnet som en av de virkelig store fra det forrige århundre.

Og nå har mannen altså skrevet boka noen burde ha skrevet for tiår siden; en enkel innføring i evolusjon. Ikke for fagfolk, men for “den lærde amatør”. Les denne ene boka, og du veit hva du snakker om! Med Mayr som forfatter, burde det være boka du slåss om å få lese først.

Så - hvorfor er jeg likevel litt lunken?

Ikke fordi Mayr ikke leverer. Boka forteller deg virkelig hva evolusjon er. Og han har rett når han sier at noen slik bok ikke fantes fra før. De fleste bøkene på markedet med ordene Evolusjon eller Darwin i tittelen (og det begynner å bli noen etter hvert?) handler bare om deler av helheten.

Det nærmeste du kommer er John Maynard Smiths “The Theory of evolution”, men den er litt vel avansert for vanlige lesere, og Daniel C. Dennetts “Darwin’s Dangerous Idea”, men den dekker ikke feltet helt, og er i tillegg for mye preget av Dennetts deltagen i samtidens evolusjonsbiologiske disputter.

Men nå har vi altså fått Mayrs bok. Men.

En ting er at evolusjon aldri kan bli helt enkelt. De underliggende prinsippene kan man forstå relativt lett, men så er det alle tolkningene. Historien om evolusjonsbiologien er - bortsett fra den om da Darwin satte skapet ettertrykkelig på plass med sin “Artenes opprinnelse” - en historie om uenighet og ulike både verdens- og livssyn.

Selvsagt har man kommet framover - oppdagelsen og senere beskrivelsen av DNA ryddet for eksempel mange misforståelser av veien, og evolusjonsbiologiens konsensus er i dag kanskje nærere Darwins egen enn den noensinne har vært siden hans dager (hvilket sier noe om hans geni!).

Men så er det alle konfliktene og disputtene - for ikke å snakke om misforståelsene og motstanden. Innad diskuterer biologene: Går evolusjonen gradvis eller sprangvis? I hvilken grad er mennesket som andre dyr, og i hvilken grad kan sosiobiologien si noe om oss? Og hva er det som utvikles, gruppen eller individet? Utenfra angripes de av alt fra uvitende sosialister til fundamentalistiske troende.

Det er VELDIG vanskelig å skape oversikt i et slikt landskap - og selv om Mayr klarer det, sett med en biologs øyne, er jeg ikke sikker på om “den opplyste amatør” vil være enig. Den gamle akademiker kan faget bare så altfor godt, og merker kanskje ikke at han strør om seg med fagord og uoversatt latin, men en forlagskonsulent kunne vel ha minnet ham om at verken coelenterata, cnidaria, ctenophora eller deuterostomia tilhører dagligtalen.

Men min alvorligste innvending er en annen: Mayr skriver egentlig ikke veldig godt. Han har en massiv bokproduksjon bak seg - men mye av det er blytunge mursteiner som har rokket biologien men ellers gått allmuen hus forbi. Og for “What evolution is” gjelder det samme som jeg har merket med andre av hans populære bøker: Mannen mangler forfatterstemme. Mayr er ingen Edvard O Wilson eller Stephen Jay Gould (også utmerkede fagfolk) som med poetisk kraft og lidenskap fører deg gjennom villnisset. Mayr er for tørr - for lite forteller, til at boka blir lett å fordøye.

Men for all del - les og lær!

What evolution is
Av Ernst Mayr
Basic Books, 2001
318 sider
ISBN: 0-465-04425-5