En av skolens viktigste oppgaver er å stimulere til leseglede og en kultur for lesing blant alle elever, mener forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
– Gode leseopplevelser skaper leseglede, sier professor Joron Pihl.
– Til det trengs tilgang til interessevekkende skjønnlitteratur og faglitteratur i gode skolebibliotek og folkebibliotek. Den raske kunnskapsutviklingen, digitaliseringen og internasjonal migrasjon skaper et stort behov for et bredt og oppdatert utvalg av litteratur i skolebibliotek og klasserom, og tid til å lese på skolen.
Sammen med førsteamanuensis Kristin Skinstad van der Kooij har hun bidratt og redigert en ny bok som handler om lærere, bibliotekarer og lesing.
– Internasjonal og egen forskning viser at lesing av selvvalgt skjønnlitteratur bidrar sterkt til utvikling av leseglede, både blant majoritetsspråklige og minoritetsspråklige elever, sier van der Koiij.
– Elevene tilegner seg språklig og kulturell kompetanse og kunnskap mens de leser.
Få skoler bruker bibliotekene til læring
Ifølge forskerne har skolebibliotekene lav prioritet i utdanningsvitenskapelig forskning og i utdanningspolitikken. Pihl viser i boka at internasjonalt finnes det få utdanningsvitenskapelige publikasjoner om bruk av skolebibliotek og folkebibliotek i undervisningen.
Et mindretall av skolene i Norge integrerer skolebiblioteket i det pedagogiske arbeidet og bare noen få har skolebibliotekarer med bibliotekfaglig kompetanse.
– Departementet har ikke prioritert kompetansekrav til skolebibliotekarer, kvalitetskrav til skolebiblioteksamlingene eller bemanning i hele skoletiden, sier Pihl.
For å komme på høyde med samfunnsutviklingen mener de to forskerne at det trengs en storstilt satsing på skolebibliotek i Norge og partnerskap mellom lærere og bibliotekarer om lesing og bruk av biblioteket i undervisningen.
De to forskerne mener lærerbokstyrt undervisning kommer til kort i dagens mangfoldige klasserom.
– Alternativet til dette er bruk av bibliotekets ressurser. Gode skolebibliotek og folkebibliotek er differensierte læringsarenaer som passer godt til det store språklige og kulturelle mangfoldet blant elever i dagens skole, sier van der Kooij.
Forskerne introduserer derfor et alternativt begrep om tilpasset opplæring.
– I stedet for å tilpasse et gitt innhold i læreboka til den enkelte elev, er det snakk om å tilby variert, autentisk litteratur til alle elever, sier Pihl.
Joron Pihl (til venstre) og Kristin Skinstad van der Kooij har vært med på å skrive en bok om hvordan lærere og bibliotekarer kan samarbeide om elevens lesing. (Foto: Høgskolen i Oslo og Akershus)
Sosial ulikhet i skolen
Annonse
– Intensivert trening i lese- og skriveferdigheter og forberedelser på å ta nasjonale og internasjonale prøver innebærer mer av det samme, sier van der Kooij.
– Forskning viser at de sosiale forskjellene i den norske skolen øker.
Hun mener at vi i dag trenger å gjøre nye pedagogiske grep.
– Lærere og bibliotekarer har spesialkompetanse på forskjellige områder, samtidig som de har felles mål og samfunnsmandat, sier Pihl.
– Begge profesjonene har mål om å bidra til utdanning og demokratisk deltagelse blant alle elever, uavhengig av elevenes sosiale, kulturelle og språklige bakgrunn og forutsetninger. Ved å samarbeide, styrker begge profesjonene mulighetene for å realisere disse målene.
Skolen kan gjøre en forskjell
Tidligere forskning viser at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn som leser mye, gjør det bedre på skolen enn elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn som leser lite. Det kommer blant annet frem i en rapport om PISA-undersøkelsen fra 2009.
– Skolen kan ikke gjøre noe med at elever har forskjellig sosioøkonomisk status, men skolen kan faktisk spille en avgjørende rolle når det gjelder å gi alle elever tilgang til litteratur som gjør at de blir gode lesere, sier van der Kooij.
– Her kan virkelig skolen gjøre en forskjell. Til dette trengs biblioteket og partnerskap mellom lærere og bibliotekarer.
De to forskerne mener det først og fremst er elevene som tjener på samarbeidet. Når interessen for lesing er vekket hos barn og unge, leser de mye på egen hånd. Dette fremmer både språkutvikling, kulturkompetanse og læring.
I den nye boken skriver forskerne om studier fra Sverige, Norge og Storbritannia. Disse viser ulike former for partnerskap mellom lærere og bibliotekarer om lesing og læring i klasserom, på skolebiblioteket og folkebiblioteket, og positive resultater av dette.
I boka presenteres et svensk bibliotek- og skolenettverk som er et partnerskap mellom bibliotekfilial og fem skolebibliotek. De koordinerer ressursene sine og samarbeider med barn, unge og lokalbefolkningen om aktiviteter på biblioteket og i lokalsamfunnet.
Nettverket tilbyr også litteratur til den flerspråklige befolkningen fra vugge til grav.
Pihl ledet prosjektet Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap, som gikk ut på å utvikle leselyst og bruk av biblioteket som læringsarena i undervisningen. Prosjektet pågikk i fire år i flerspråklige klasserom.
– Prosjektet var et partnerskap mellom to lærerutdanningsinstitusjoner, et hovedbibliotek, en bibliotek filial og to skoler, sier Pihl.
Hun mener det er spesielt viktig å forankre samarbeidet og prosjektet i ledelsen i institusjonene. Det gjør at de ansatte kan koordinere virksomheten gjennom hele skoleåret og senere få det inn i års- og halvårsplaner.
– Prosjektet bidro til en kultur for lesing og stor leseglede blant elevene uavhengig av kjønn, sosial, språklig og kulturell bakgrunn. Skolebibliotekene og folkebibliotekarene spilte en nøkkelrolle. Det bidro til de positive resultatene, sier Phil.
Forskjellig spesialkompetanse
Lærerne er spesialister på undervisning og læring. Bibliotekarene er spesialister på bibliotekets samling, informasjon og litteraturformidling.
– Bibliotekarer er også spesialister på barne- og ungdomslitteratur og veiledning. Dette er viktig supplement til lærernes kompetanse, sier van der Kooij.
– I en tid der den teknologiske utviklingen er formidabel, og barn og unge har behov for avansert bruk og kvalitetssikring av digitale kilder, er bibliotekarenes kompetanse uvurderlig for lærerne.
De to forskerne mener det bør tas nye grep i lærerutdanningen.
– Utvikling av leseglede og en kultur for lesing bør gis høy prioritet, sier van der Koiij.
– Lesende lærerstudenter er en viktig forutsetning for lesende lærere og utvikling av en kultur for lesing i skolen.
Hun mener det bør lages et felles emne for lærer- og bibliotekarstudenter om bruk av litteratur, skolebibliotek og folkebibliotek i undervisningen. Studentene bør samarbeide i praksis og lære om mulighetene og utfordringene som tverrprofesjonelt samarbeid og partnerskap byr på. Fokuset bør omfatte barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående nivå.
– Utvikling av leseglede, en kultur for lesing og bruk av biblioteket i undervisningen bør gis høyeste prioritet. Partnerskap mellom lærere og bibliotekarer bør bli selve ryggraden i undervisning og læring i det 21. århundre. Det er en nødvendig for å komme på høyde med de samfunnsmessige utfordringene i globaliseringens tidsalder, sier Pihl
Boka Teacher and Librarian partnerships in Literacy Education in the 21st Century er den sjette boken i serien New Research – New Voices på det internasjonale forlaget Sense. Serien redigeres av professor Halla B. Holmarsdottir ved høgskolen.
Referanse:
Joron Pihl, Kristin Skinstad van der Kooij og Tone Cecilie Carlsten (red.): Teacher and Librarian partnerships in Literacy Education in the 21st Century, Sense Publishers, 2017. (Sammendrag)
