Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Å lese litteratur med et blikk for hvilke verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som ligger nedfelt i teksten kan gi oss en forståelse av at natursynet hele tiden er i endring.
Å lese litteratur med et blikk for hvilke verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som ligger nedfelt i teksten kan gi oss en forståelse av at natursynet hele tiden er i endring.

Et grønt blikk gjør litteraturhistorien aktuell for dagens elever

Å lese litteratur fra flere epoker kan gi unge en forståelse av at vårt natursyn hele tiden er i endring. Det kan gi dem nye perspektiver på bærekraftig utvikling.

Temaet bærekraftig utvikling har vært en del av læreplanen siden høsten 2020 og skal inngå i mange fag.

Mads Breckan Claudi ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier på Universitetet i Oslo har jobbet som lærer i den videregående skolen og forsker og underviser i såkalt litteraturdidaktikk. Didaktikk er læren om undervisning og læring.

Claudi har interessert seg for hvordan man kan ta temaet bærekraftig utvikling inn i norskfaget.

Mads Breckan Claudi leser litteratur med et grønt blikk som innebærer å se etter hvordan menneskets forhold til naturen kommer til uttrykk i teksten.
Mads Breckan Claudi leser litteratur med et grønt blikk som innebærer å se etter hvordan menneskets forhold til naturen kommer til uttrykk i teksten.

Hvilket natursyn finnes i teksten?

– Det handler om å belyse bærekraft fra mange hold og med mange innfallsvinkler. Temaet skal innarbeides i norskfaget på alle trinn. Her ligger det mange muligheter for utforskning i litteraturen der svaret ikke står å lese i læreboka, forteller Claudi.

I artikkelen «Litteraturhistorie naturell» ser han på hvordan man kan lese litteratur med blikk for problemstillinger som kan knyttes til tema bærekraft.

– Det innebærer å nærme seg litteraturen på en måte som man har lang tradisjon for i marxistisk, postkolonial og feministisk litteraturteori: å lese med et blikk for hvilke verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som ligger nedfelt i teksten.

Han forklarer at man kan lese med spørsmål om hvilket natursyn som finnes i teksten eller hva slags holdninger, synspunkter og forståelsesmåter som kan leses ut om forholdet mellom menneske og natur.

Litteratur bringer oss nærmere folk i andre tider

I artikkelen gjør Claudi det han kaller grønne lesninger av kjente dikt fra norsk litteraturhistorie.

Ved å se hva disse diktene uttrykker om menneskets forhold til omgivelsene sine, viser han hvordan de formidler ulike historisk forankrede natursyn: fra 1700-tallets praktiske syn på naturen, via romantikkens åndfulle natur til en moderne erfaring av at naturen ikke lenger har noen egentlig mening.

Innsikten i de historiske forandringene kan gi skoleelever en større forståelse av sin egen plass i historien, mener forskeren.

– Denne måten å jobbe med litteratur på synliggjør at våre oppfatninger om menneske og natur hele tiden er i forandring, og at de vil fortsette å forandre seg.

– Det er fundamentalt å forstå at det vi opplever nå ikke er et endepunkt, men at det er en del av en historisk prosess. Å ta inn over seg hva bærekraftig utvikling handler om, forutsetter at man klarer å se seg selv som deltager i en slik prosess, forklarer Claudi.

Eldre litteratur gir en interessant tilgang til historien fordi den ikke bare tilbyr innsikt i hva som har vært, men også lar historien tre frem gjennom et individ eller en stemme.

– Det kan bringe oss nært noen som har levd for lenge siden og gi oss et innblikk i hvordan mennesker levde, tenkte og følte i andre tider. Dermed kan man oppdage at det som fremstår som selvfølgelig for oss, egentlig er foranderlig. Måtene vi forholder oss til naturen på i dag, er et produkt av historiske omstendigheter, sier Claudi.

Leser eldre litteratur med et grønt blikk

Selv erfarte forskeren hvordan man kan lese med blikk for andre tiders oppfatninger av naturen da han i arbeidet med doktoravhandlingen sin. Han leste da Kristofer Uppdals lyrikk i lys av polarutforskningen i samtiden.

Det innebar å se på hvilke forestillinger som knyttet seg til fenomener som nordlys, is, kulde og vinter.

– Å lese på denne måten åpnet rom for nye lesninger av Uppdals diktning, forklarer Claudi.

– Samtidig ble det slående at måten vi betrakter slike polare eller vinterlige fenomener på, har forandret seg fundamentalt i løpet av hundre år. Ved inngangen til 1900-tallet var polområdene noe stort, ukjent, farlig og truende, ikke sjelden framstilt som bilde på eller bærer av åndelige kvaliteter. I dag er de noe vi må forvalte, verne om og passe på, forteller han.

Grønne lesninger er ikke forbeholdt litteratur som åpenbart engasjerer seg i miljø og bærekraft. Det handler om et blikk og en interesse, og ikke om bestemte egenskaper ved litteraturen man studerer. Et slikt blikk kan brukes på mange forskjellige slags tekster.

Et av samtidspørsmålene i «Vildanden» handler om hvordan vi utnytter skogens ressurser. Bildet er fra forestillingen på Nationaltheatret i 2020.
Et av samtidspørsmålene i «Vildanden» handler om hvordan vi utnytter skogens ressurser. Bildet er fra forestillingen på Nationaltheatret i 2020.

Natursyn gjør undervisningen i litteraturhistorie aktuell

Claudi mener grønne lesninger kan virke fornyende for undervisningen i litteraturhistorie ved å tilby en tydeligere tilknytning til en historisk situasjon.

Et eksempel er Henrik Ibsens skuespill «Vildanden». I artikkelen «Skogens hevn – Ibsens Vildanden i naturlig belysning» leser Claudi stykket med utgangspunkt i den samtidige problematikken knyttet til rovdrift på skogressursene, som kan sies å legge grunnlaget for konflikten i stykket.

– Når man leser på den måten, så kan stykkets tragedie forstås som naturens hevn over mennesker som har forgrepet seg på den eller utnyttet den for strengt. Og det var et aktuelt tema i sin samtid, forteller han.

Miljø og bærekraft er en temaer som kan bidra til å gjøre arbeidet med litteraturhistorie mer engasjerende, tror han.

– Denne måten å lese litteratur på kan åpne for noen nye måter å tenke på, men den kan også revitalisere undervisningen i litteraturhistorie.

Litteraturviteren mener en slik tilnærming til den eldre litteraturen kan åpne nye perspektiver både på tekstene og på historien.

Han mener at slike lesemåter lar oss trekke andre litteraturhistoriske linjer. Arbeidet med de ulike epokene har sin viktige plass i litteraturundervisningen, men det trenger ikke nødvendigvis fungere som inngang til arbeidet med en tekst.

Han vedgår at vi nok ikke redder kloden ved å forandre hvordan vi underviser i litteratur, og vi leter ikke i litteraturen for å finne løsningene på dagens problemer.

– Men hvis man skal klare å tenke nytt om hvordan man skal organisere seg som samfunn, må man evne å se kritisk på samfunnet vi lever i dag.

Det gjelder også på måten vi forstår oss selv og vårt forhold til omgivelsene på. Her kan det å lese litteratur hjelpe oss å utvide rammene vi tenker innenfor.

Referanser:

Mads Claudi: Skogens hevn – Ibsens Vildanden i naturlig belysning. Fortellinger om bærekraftig utvikling, Perspektiver for norskfaget. Universitetsforlaget, 2021.

Mads Claudi: Litteraturhistorie naturell, grønne lesninger av (for eksempel) gamle dikt. Litteraturhistoriske muligheter. Universitetsforlaget, 2022.

Powered by Labrador CMS