Har du noen gang opplevd at du får et nytt syn på en person du kjenner når du leser en bok? Eller at du ser dine egne erfaringer i et nytt lys?
Enten du har opplevd dette eller ikke, er potensialet i hvert fall til stede.
– Vi har empiriske bevis for påstanden om at det å lese litteratur kan forandre livet ditt, sier Olivia Da Costa Fialho.
Fialho er postdoktor i empiriske litteraturstudier ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på litteratur og leseopplevelser, og vil ha harde fakta på bordet om hva litteratur gjør med leseren.
Derfor har hun samlet bevis for at skjønnlitteratur kan endre hvordan du oppfatter deg selv og andre.
– Litteratur er en av mulighetene du har til å reflektere over livet ditt og om hvordan du forholder deg til andre, sier Olivia Da Costa Fialho.(Foto: UiO)
Endrer oppfatning av selv og andre
Siden de tidlige filosofene Aristoteles og Platon har mange påpekt at kunst påvirker følelser.
– I Platons Republikken skulle poeter utvises fra den ideelle byen. Poetene var fryktet for deres antatte makt til å påvirke holdninger og følelser hos et stort publikum, forteller Fialho.
Aristoteles skriver i Poetikken om hvordan en tragedie kan vekke følelser av frykt og medlidenhet hos tilskuerne, etterfulgt av renselse – katarsis.
– Så litteraturens kraft til å endre har blitt diskutert gjennom flere tusen år.
Nå vil Fialho og hennes kolleger i det nye forskningsfeltet empiriske litteraturstudier bevise at Platons frykt var berettiget.
– I dag kan jeg si at litteratur kan endre liv, og først og fremst hvordan du forstår deg selv. Vi støtter Aristoteles katarsismodell som en blant mange, siden litteraturen kan føre til forskjellige former for endring, sier hun.
Studerer følelser som biologer studerer skilpadder
I stedet for å fokusere på ulike aspekter av teksten, slik mange litteraturforskere gjør, er Fialho interessert i leserens opplevelse.
For å finne ut mer om erfaringen av å bli endret av litteratur, har hun utviklet en forskningsmetode kalt LEX-NAP. Her bruker hun innsikt fra lingvistikk, kvalitative fenomenologiske metoder og kvantitative metoder.
Hun ber informantene lese spesifikke noveller eller korte tekster, og intervjuer dem om erfaringene deres. Deretter koder hun erfaringene informantene oppgir, og setter dem i et system.
– Det ligner på en biologs arbeid. Undersøker du skilpadder, kategoriserer du de forskjellige typene skilpadder for å definere arter. I min forskning identifiserer jeg forskjellige typer transformative opplevelser, sier Fialho.
Bøker som skaper endring
Annonse
Fialho ber også informantene fortelle om en roman som har endret dem, dersom de har en slik erfaring fra tidligere. Gjennom mange år har hun samlet en liste over såkalte transformative bøker, hvor det både er klassikere og nyere utgivelser.
Noen av titlene:
Albert Camus – «Den fremmede»
Leo Tolstoj – «Anna Karenina»
Alison Bechdel: «Husfred – En tragikomisk familiehistorie» (Engelsk: «Fun Home»)
Margaret Atwood – «Tjenerinnens beretning»
Anne Carson – «Rød selvbiografi»
Mark Haddon – «Den merkelige hendelsen med hunden den natten»
Marcel Proust – «På sporet av den tapte tid»
John Steinbeck – «Vredens druer»
Ivan Turgenev – «Fedre og sønner»
Mario Vargas Llosa – «Samtale i katedralen»
– Det er stort sett bøker som regnes som god litteratur, sier Fialho.
– Vil god litteratur alltid forandre leseren til det bedre?
– Vi kan ønske at det skal være sant. Vitenskapelig vet vi at det er forandring, men om det er på godt eller vondt, kan vi egentlig ikke si. Begge deler kan stemme.
Forskeren understreker at uansett om forandringen skal skje i den ene eller andre retningen, må det du leser være litterært. Å lese en tekst i avisen er noe annet, ifølge Fialho.
Men flere kunstformer kan endre deg.
– Litteratur er en av mulighetene du har til å reflektere over livet ditt og om hvordan du forholder deg til andre. Jeg tror andre kunstformer, som å se på et maleri, se en film eller lytte til musikk, kan ha samme kraft.
Stemning eller hovedperson i sentrum
Når du leser en bok, kan du bli fascinert av historien eller karakterene. Dette er to moduser av transformativ lesing, ifølge Fialho.
– I den første typen, engasjerer leserne seg i fortellingens stemning, de snakker om konteksten for historien eller for eksempel bruken av litterære bilder, sier hun.
Annonse
Leserne føler med karakterene, men personene er ikke viktigst.
– De kan sympatisere med hovedpersonen, men det kan også være mange negative følelser. De kan avvise eller ikke akseptere hvem karakteren egentlig er. Samtidig liker de fortellingen og snakker positivt om hvordan den er skrevet.
Den andre formen er sentrert rundt hovedpersonen.
– Her snakker leserne mye om hvordan karakteren ligner dem eller er annerledes fra dem.
De etiske spørsmålene hovedpersonen står overfor, kobler de til seg selv og mennesker de kjenner.
– Her skjer endringen i selvet gjennom medfølelse i fortellingen. Det er veldig vanlig at de revurderer hvordan de vil behandle mennesker som ligner på hovedpersonen.
– Når vi leser historier, er det vanlig at vi går tilbake til egne minner, sier Olivia Da Costa Fialho.(Illustrasjonsfoto: Ben White / Unsplash)
Påvirker empati
Egne erfaringer spiller en viktig rolle i prosessen.
– Når vi leser historier, er det vanlig at vi går tilbake til egne minner. Vi forstår hva karakterene går gjennom, ved å huske lignende situasjoner fra fortiden vår.
På den måten kan du også forstå deg selv på en ny måte og kanskje også velge å handle annerledes, mener Fialho.
Så langt kan forskeren si at lesing påvirker oppfatning av deg selv og andre. Tidligere studier har også vist at lesing har innvirkning på kreativitet og språkbevissthet, og en av teoriene Fialho kan støtte med sin forskning, handler om lesing og empati.
– Uansett om du scorer høyt eller lavt for empati i utgangspunktet, skjer det en liten endring i dette nivået gjennom lesning. Fra studier har vi foreløpige funn som tilsier at endringen skjer i positiv retning, sier hun.
Annonse
Litteratur som utdanning
På 1800-tallet hevdet dikteren og kritikeren Matthew Arnold at litteratur er en skole i moralsk forståelse. Dette tar Fialho et steg videre, når hun tar med seg forskningen om transformerende lesing inn i klasserom og kurs.
I Nederland har flere elevkull i videregående skole gjennomført hennes pedagogiske program.
– Vi ser at lesing er effektivt for å påvirke studentenes empatiske kapasitet og moralske argumentasjon, sier Fialho.
I undervisningen går de gjennom ulike aspekter ved menneskesinnet.
– En time handler om hvordan vi kan sympatisere med karakterer. En annen handler for eksempel om resonans og identifikasjon.
– Nå utvikler vi en versjon av programmet for grunnskoleelever i Portugal. Her vil vi få testet om litteratur kan skape endringer hos barn.
Hun har også gjennomført leseworkshops med bedriftsledere, som hun mener kan ha ekstra god nytte av å lese litteratur. Og hvis du aldri har opplevd en transformativ leseopplevelse, kan Fialho lokke med at det vil skje for nær alle.
– Jeg veileder lesingen, så man behøver ikke være en dreven leser fra før av, forsikrer hun.
– Jeg har ofte opplevd at folk som ikke er vant til å lese ber meg anbefale flere bøker. Så det forandrer også lesevaner, og åpner folks øyne for gleden ved litteratur.
Et forskningsfelt i utvikling
Olivia Da Costa Fialho er glad for å se at empiriske studier av litteratur vokser som felt.
– Vi stiller spørsmål som kommer fra litteraturvitenskap, men bruker metoder fra blant annet atferdsvitenskap for å svare på dem.
Annonse
Feltet fikk et gjennombrudd i 2013, da en studie av David Comer Kidd og Emmanuele Castano ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science. Med egne vitenskapelige tidsskrifter, kurs og nettverk kan forskerne nå bygge stein på stein, og komme nærmere vitenskapelige svar om transformativ lesing.
– Det handler om å reflektere over funksjonen litteraturen kan ha i våre liv. Hvorfor leser vi mennesker i det hele tatt fiksjon?
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om? forskning.no har nå stengt kommentarfeltet - les mer.
