Bokbransjen i Norge har gjennomgått store endringer, og litteraturpolitikken som føres er kontroversiell. Rapporten Norsk bokbransje ved tusenårsskiftet er den mest omfattende utredningen så langt for bransjen.

Rapporten er skrevet av sosialøkonomene Knut Løyland og Vidar Ringstad ved Telemarksforskning i Bø, på oppdrag fra Norsk kulturråd.

Medieeierloven også for bokbransjen?

I siste del av utredningen diskuteres litteraturpolitikken, og det blir lansert flere forslag. Blant annet mener forskerne at Medieeierloven, som nå omfatter bare aviser og kringkasting, bør utvides til å gjelde bokbransjen også.

En sentral del av utredningen er en oversikt over utviklingstrekk i bransjen ved tusenårsskiftet, og en analyse av de sannsynlige drivkreftene bak. Rapporten tar for seg tema som de sterke konsentrasjonstendensene, diskusjonen om faste eller frie bokpriser, og mulige årsaker til den sterke prisstigningen på bøker de siste tiårene.

Forskerne mener Eierskapstilsynet, som i dag overvåker eierskapsforholdene i mediebransjen, også bør få ansvaret for tilsynet med eierskapsforholdene i bokbransjen, og eventuelt gripe inn dersom man mener utviklingen har uheldige kulturpolitiske virkninger.

Maktkonsentrasjon i bransjen

De siste årene har det blitt færre og større aktører i bokbransjen, og domineres av store forlag som Aschehoug, Gyldendal og Cappelen.

Forlagene kontrollerer nå flere ledd i verdikjeden i bokbransjen; fra forleggeri og distribusjon til bokhandel og bokklubb.

Store aktører kjøper seg inn i flere medier samtidig, en tendens som også er tydelig i resten av Norden. Svenske Bonnier eier norske Cappelen, samt svenske aviser som Dagens Nyheter, Ekspressen og Dagens Industri, i tillegg til å dominere sterkt i forlagsbransjen.

Norske Schibsted, som har eierandeler i aviser, film, tv og forlag, kjøpte i 1999 Norges største pocketbokforlag; Bladkompaniet.

Trussel mot ytringsfriheten

Ytringsfrihetskommisjonens utredning fra 1999 konkluderte med at eierkonsentrasjonen utgjorde en trussel mot ytringsfriheten i Norge.

- Det gjelder så vel for dagsavisene som for forlagene. Eierkonsentrasjonen truer mangfoldet og uavhengigheten. Dels ved direkte påvirkning og dels indirekte, gjennom kravet til avkastning, heter det i utredningen.

I dag er det Konkurranseloven som regulerer bokbransjen, og dermed er eierforholdene her et problem som er underlagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet, i motsetning til presse og kringkasting som kommer inn under Kultur- og Kirkedepartementet.

- Ulogisk

- Medieeierskapsloven, som forvaltes av Kulturdepartementet, har som formål å fremme ytringsfriheten. Konkurranseloven er på den annen side svært dårlig egnet til å drive kulturpolitikk. Det er dessuten ulogisk at medier skal sortere under Kulturdepartemenetet, og bøker ikke, sa Ringstad til Dagens Næringsliv tidligere denne måneden.

Han mener en medieeierskapslov som også omfatter bokbransjen vil kunne gjøre det lettere å foreta en vurdering av hvilken litteraturpolitisk betydning det har om store aktører i norsk bokbransje også har stor makt i andre medier.

Faste eller frie priser?

Når det gjelder diskusjonen om frie eller faste bokpriser, overrasker forskerne med å hevde at det ikke finnes noen fakta som underbygger at faste bokpriser er bedre enn et “frislipp” i markedet.

- Vår hovedkonklusjon er at det ikke er vesentlig litteraturpolitisk forskjell på faste og frie priser. Om noe, trekker både sammenligninger med Norden og Storbritannia, og erfaringene fra en del andre land, i retning av at fri priser er marginalt bedre, sier Ringstad til Dagens Næringsliv.

Norge på bunn

Dette står i kontrast til toppsjefer i store norske forlag som har forsvart fastprissystemet den siste tiden. I dag er Norge og Nederland de eneste europeiske landene som har fast pris på bøker. Argumentet er at faste priser gir forlagene sikkerhet, så de tør å la bestselgerne finansiere den smale litteraturen.

Faste priser skal på den måten garantere et høyt antall titler, et variert utvalg, og høy kvalitet. Problemet er bare at Norge ligger på bunnen når det gjelder antall utgitte titler sammenlignet med Sverige, Finland og Danmark, i følge en undersøkelse av forsker Anton Fjelstad. Veksten i antall titler i Norge er bare halvparten av veksten i Finland og Sverige.

- Vi tror vi er nordiske mestere i litteraturpolitikk, men det er helt feil, sier Ringstad.

Lære av svenskene

Rapporten foreslår også en styrking av de små og middels store forlagene som gir ut kvalitetslitteratur, enten ved hjelp av innkjøpsordninger, eller ved produksjons- og distribusjonsstøtte etter svensk mønster.

Forskerne lister opp flere positive virkninger som kan komme som følge av denne typen støtte: Bokprisene kan gå ned, eller prisstigningen bremses. Man får et bredere tilbud av bøker, et mer allsidig litterært miljø, og dermed større sannsynlighet for å fange opp nyskapende forfattere.

Små forlag og distriktsbokhandler

Rapporten fremhever også at slike støtteordninger vil være en motvekt mot den politiske innflytelsen fra de store forlagene, en svekkelse av kreftene som skaper en “forfatteradel” på bekostning av de som ikke vinner fram, i tillegg til en styrking av de små forlagene overfor bokhandlerkjedene.

Rapportens forfattere mener også at politikerne bør vurdere egne støtteordninger for sårbare små distriktsbokhandler - også etter svensk mønster. Særlig er dette forslaget aktuelt dersom bransjeavtalen blir opphevet, og bokhandlerne mister eneretten til omsetning av skolebøker.

Vil ha mer lesing og mer aktivitet på biblioteket

Forskerne er også bekymret for den generelle nedgangen i lesing, spesielt blant unge. De foreslår virkemidler som produksjonsstøtte til forlag som spesialiserer seg på unge målgrupper, flere stipendier til barne- og ungdomsforfattere, og utvidet innkjøpsordning for barne- og ungdomsbøker.

De er heller ikke fornøyde med den norske bibliotekpolitikken, og mener man må sikte mot å redusere nedgangen i utlånene. De trekker frem at det eksisterer en påfallende forskjell mellom Norge og de andre nordiske landene når det gjelder bokutlån, og mener man bør finne ut av hva naboene, spesielt finnene, gjør bedre enn oss.

Kommende stortingsmelding

Forskerne foreslår at politikerne vurderer å innføre lav sats på moms på bøker, for eksempel seks prosent som i Sverige. De mener også at inntektene dette gir bør disponeres til mer målrettede litteraturpolitiske tiltak.

Utredningen vil være en viktig del av grunnlaget for en stortingsmelding om kulturpolitikken, som etter planen skal legges fram neste år.