Sherlock Holmes blir æresmedlem av britiske Royal Society of Chemistry, posthumt - 100 år etter at han sto opp fra de døde for å løse mysteriet med Hunden fra Baskerville.
ErikTunstad, fagredaktør
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Dronning Victoria adlet mannen som skapte Sherlock Holmes, Sir Arthur Conan Doyle, etter at Hunden fra Baskerville var uskadeliggjort i 1902, forteller the Royal Societys sekretær Dr. David Giachardi til BBC news.
- Nå, 100 år senere, strekker vi reglene en smule, og sier, med et ørlite glimt i øyet, at dette var en stor mann som tok vitenskap, mot og krystallklar logikk til hjelp i sin uselviske kamp for det gode, mot det onde.
- Dette kan jeg skrive under på, sier Norges fremste Holmes-ekspert, Nils Nordberg til forskning.no.
Ivrig kjemiker
"Sherlock Holmes og dr. Watson (i Basil Rawthorne og Nigel Bruces skikkelser)"
- Holmes var en ivrig kjemiker, og utførte ifølge sin biograf Dr. Watson “en rekke illeluktende eksperimenter”. Allerede ved deres første møte, hadde Holmes funnet fram til en kjemisk prøve for å skille blod fra andre flekker - kjent som Sherlock Holmes-testen. Testen har dessverre ikke satt betydelige kriminaltekniske eller rettsmedisinske spor, sier Nordberg.
Nordberg korrigerer imidlertid Giachardi på ett punkt: Den formelle grunnen til at Sir Arthur Conan Doyle ble adlet var hans litterære innsats for britenes sak i Boerkrigen.
- Men fansen ville gjerne ha det til at det skyldtes dronningens glede over at Holmes endelig var tilbake, etter nesten ti års stillhet.
Gjenoppsto fra de (antatt) døde
Detektiven Sherlock Holmes ble skapt av forfatteren Sir Arthur Conan Doyle i 1887. Han dukket første gang opp i boka “A Study in Scarlet”, og praktiserte deretter sin edle kunst gjennom 60 historier, fire romaner og resten noveller, helt fram til 1927.
I desember 1893 forsvant han under tragiske omstendigheter. Han hadde forfulgt sin erkefiende Dr. Moriarty langt inn på kontinentet, og under en dramatisk slåsskamp, falt han i fossen. Alle trodde han var død.
Historiens slør er trukket over Holmes bevegelser i årene som fulgte (selv om enkelte vil ha det til at han tok et alias som norsk sjømann). Men i 1901 begynte Hunden fra Baskerville sine herjinger, og nok en gang følte helten seg kallet.
Inspirasjon fra virkeligheten
"Arthur Conan Doyle."
Holmes-forskerne mener detektiven ble basert på en av Conan Doyles lærere ved medisinstudiet i Edinburgh, en Dr. Joseph Bell.
Bell skal ha vært en fremragende pedagog. En av hans gimmicker i undervisningen var å spørre studentene, for eksempel når en ny pasient ble brakt inn: “Nå, hva kan dere si om denne mannen, bare ved å se på ham?”.
En gang skal han ha klart å fastslå at en mann var skomaker, ut fra slitasjen på buksene hans. Et deduksjon helt etter Sherlock Holmes’ hjerte, med andre ord.
Doyle ikke helt på nett
"Arthur Conan Doyle argumenterte hardt for ektheten av dette og andre liknende fotografier."
Mindre kjent er det kanskje at Holmes “far”, Conan Doyle, ikke var like klartenkt som sin romanfigur. Doyle var spiritist og trodde på “det åndelige”. En velkjent historie handler om de såkalte alvebildene. To jenter - Elsie Wright (16) og Frances Griffith (10) - tok bilder av seg selv sammen med en flokk alver som de traff i bakhagen en dag. Det oppsto debatt om hvorvidt bildene var ekte eller ikke. (Det var bare jentene og en teosof de kjente, som kunne se og fotografere alvene - en type “skyhetseffekt” som har hjemsøkt parapsykologien i alle år senere), og Doyle kastet seg inn i kampen på jentenes og det overnaturliges side. Han skrev to pamfletter om saken.
Doyles forhold til tryllekunstneren og utbryterkongen Harry Houdini er like karateristisk. Houdini trodde nok at det i prinsippet var mulig at det fantes et liv etter døden, men rasjonelt og vitenskapelig anlagt som han var, stilte han helt andre krav til bevis enn de hans gode venn Doyle tok til takke med.
Annonse
I 1927 skriver Doyle, i boka “The Edge of the Unknown”, at selv om Houdini selv påstår at han benytter seg av triks når han bryter seg løs fra lenker og låser, så vet Doyle at dette ikke stemmer. Houdini benytter seg av sine paranormale evner, fastslår Conan Doyle, han løser opp molekylene i hendene, dematerialiserer seg selv, og kan dermed lett spasere ut av de sterkeste stengsler!
Sherlock Holmes ville nok ha tenkt på en annen måte?
Holmes avslo i 1902
I en av de siste Holmes-historiene, skrevet på 1920-tallet, avsløres det at Holmes i 1902 avslo den samme ære som ble Conan Doyle til del. Detektiven var øyensynlig ikke opptatt av titler og berømmelse.
Hva Sherlock Holmes ville sagt til framstøtet fra the Royal Society of Chemistry kan vi bare spekulere over. Utnevnelser av denne typen tilfaller vanligvis bare Nobelprisvinnere og andre betydningsfulle akademikere.
