Katastrofene er over oss!

Boka "Enden er nær" disker ikke bare opp med katastrofer for en hver smak. Den gjør oss også oppmerksom på at menneskeheten i dag rammes av flere naturkatastrofer enn noen gang, og at det ikke bare er naturen som står bak.

Publisert

De færreste kan vel nekte for at de kjenner en viss skrekkblandet nysgjerrighet i møtet med fortellinger om flom, orkaner, tørke, jordskjelv og vulkanutbrudd. Naturkatastrofene har vært en del av menneskets bevissthet siden den oppstod.

Likevel er lite skrevet om hvordan de voldsomme hendelsene påvirker oss og kulturen vår. Men nå kommer altså ei populærvitenskapelig bok som tar for seg historiens naturkatastrofer, både innenfor og utenfor landets grenser.

Det er geologen Henrik Svensen fra Geologiske prosessers fysikk ved Universitetet i Oslo som har skrevet boka med den besnærende tittelen:

“Enden er nær”

Tja. I følge Svensen kan den i hvert fall være det for en del av oss. Det ser nemlig ut til at jordas befolkning rammes av stadig flere naturkatastrofer, ja, kanskje så mye som fem ganger økning de siste 30 åra.

- Det kan være mange årsaker til dette, sier Svensen.

- Trenden ble oppdaget på 1970-tallet, men det er ikke godt å si om veksten faktisk er reell, eller om det er flere katastrofer som blir rapportert i dag. Uansett kan ikke økningen bare skyldes flere vulkanutbrudd og jordskjelv.

Dermed lander vi midt oppi ett av de sentrale punktene i boka: Hva forårsaker egentlig en katastrofe?

Menneskeskapte ulykker

"Katastrofen oppstår først når farer i naturen treffer et sårbart samfunn, sier Henrik Svensen."
"Katastrofen oppstår først når farer i naturen treffer et sårbart samfunn, sier Henrik Svensen."

De fleste av oss ville nok ha svart at elendigheten skyldes en god blanding av uflaks og en vill og utemmelig natur. Men for katastrofeforskerne er slike overbevisninger et for lengst tilbakelagt stadium.

- Katastrofen oppstår først når farer i naturen treffer et sårbart samfunn, sier Svensen.

- Det er samfunnenes sårbarhet som avgjør om hendelsene blir katastrofer eller ei. Katastrofeforskere ser ulykkene som systemfeil, eller symptomer på at kontrollen ikke er god nok.

I motsetning til allmenn oppfatning kommer katastrofene sjeldent så overraskende. De fleste katastrofene har skjedd før, og vil skje igjen - på samme sted. Det viktige er hva man lærer av hendelsene og hvordan man forbereder seg til neste gang.

Menneskenes egen rolle i katastrofene blir også tydelig hvis man kikker på hvem som rammes. 90 prosent av dødsfallene i verdens naturkatastrofer er mennesker i fattige land.

- Orkanen Katrina var en alvorlig påminnelse om at katastrofer rammer skjevt i samfunnet, sier Svensen.

Han mener at naturkatastrofene og håndteringene av dem forteller mye om samfunnene de rammer. Etter å ha kikket på mange av de katastrofale hendelsene i historien mener han at mange har fellestrekk.

Likheter

- Alle naturkatastrofer er unike, men det er også likheter mellom dem. Spesielt to generelle trekk: Når katastrofen rammer, blomstrer den religiøse diskusjonen opp, samtidig som det kommer nye ideer innen vitenskapen, sier Svensen.

Det finnes mange eksempler på dette.

I 1755 rammet et dødelig jordskjelv byen Lisboa, og drepte antageligvis mellom 60 000 og 100 000 mennesker. Spørsmålet om Guds rolle i det hele meldte seg umiddelbart, og tida etter katastrofen ble karakterisert av store religiøse diskusjoner.

- Men det dukket også opp en ny og revolusjonerende teori om bølgeforplantning, som har betydd mye for forståelsen av jordskjelv, sier Svensen.

Da San Francisco ble rystet av jordskjelv i 1906 fikk også religiøse bevegelser en stor oppblomstring, samtidig som granskningsrapportene førte til betydelige framskritt for jordskjelvsforskningen. De nye teoriene om elastisitet er holdbare den dag i dag.

Også i våre dager

- Selv tsunamien i Sør-Asia i 2004 rørte opp betydelig religiøs debatt, forteller Svensen.

- Mange evangelistisk kristne så katastrofen i en bibels sammenheng, og blant muslimer raste debatten om hvorvidt hendelsen skulle sees som en straffedom eller et tegn på at verden er inne i de siste dager.

Samtidig blåste flodbølga liv i arbeidet med å utvikle bedre varslingssystemer.

Jordskjelvene og tsunamien er bare tre av en hel rekke eksempler som blir diskutert i boka. Og innimellom er teksten krydrer med sitater fra folk som har opplevd de skrekkinnjagende hendelsene.

Dermed kan boka kanskje passe for de fleste som er fascinert av naturkatastrofer, og er klar for noen refleksjoner om hva tørke, flom og jordskjelv kan gjøre med oss mennesker. Svensen, på sin side, påstår at han i grunnen skrev boka for seg selv.

- Jeg har alltid vært interessert i naturkatastrofer og jeg har tenkt mye på hva de gjør med menneskene. Men boka jeg lette etter var ikke skrevet. Nå har jeg laget den selv.

Enden er nær
Av Henrik Svensen
Pris: 339 kroner
280 sider
ISBN : 8203232426